Hvordan vet vi at vi ikke er på vei mot en istid?

Istid. Brrrr.... Er vi på vei mot en? Nei.

Istid. Brrrr…. Er vi på vei mot en? Nei.

«Hva var de fysiske, astronomiske, geologiske årsakene til de omtalte klimaendringene før i tiden, og hvorfor kan ikke disse påvirke klimaet i dag?» Spørsmålet ble nylig stilt i en diskusjon i Avisa Nordland, mellom en leser og De Grønnes Rasmus Hansson. Temaet var istidene, og hvordan vi kan vite at ikke de klimaendringene vi ser i dag kan skyldes de samme faktorene.

Det er et utmerket spørsmål. Her er et kortfattet svar: Les videre

Publisert i fysikk, klima | Merket med , , , , | 14 kommentarer

Verdenshavene: Hvor går varmen?

Global oppvarming foregår i hovedsak i havene – men hvor og hvordan? Nye måledata gir spennende biter til puslespillet. Er vi nærmere en løsning på et av klimaforskningens store, gjenværende mysterier?
WebArtikkelen er også publisert i CICEROs nye nettmagasin KLIMA.
Gjennom utslipp av drivhusgasser har vi skrudd opp jordens termostat. Hvert sekund lagres litt mer av solas energi enn det som stråles tilbake til verdensrommet. Sakte, men sikkert vil dette føre til oppvarming av både hav og luft – helt til jorden, sola og det kalde rommet mellom er tilbake i balanse.

Les videre

Publisert i klima | Merket med , , , , | 14 kommentarer

I natt har Saaben samtalt med universet

hei_universetDet har vært en kald, klar høstnatt, og Saaben har samtalt med universet. Hvordan jeg kan vite det? Fordi frontruta er dekket av rim, mens sidevinduene klare og gjennomsiktige. Hva har så dette med universet å gjøre? Les videre

Publisert i astrofysikk, fysikk | Merket med , , , | 23 kommentarer

To hundre år bare for å vise at jorda roterer

AS17-148-22727

Jorda sett fra Apollo 17, 7 desember 1972. Kilde: NASA

«Men da må det blåse voldsomt!» ble det sagt i TV-programmet Brille i sommer etter at programleder Harald Eia hadde lagt ut om hvor fort jorda roterer. Jeg syntes det var herlig med en så usensurert reaksjon rett fra leveren. Det er en av grunnene til dette innlegget for det skulle ta nesten to hundre år for å få bekreftet at jorda roterer. Dessuten er sen middelalder og tidlig moderne tid, som dette dreier seg om, uten tvil den mest spennende i vitenskapshistorien.

Ved ekvator roterer jorda fortere enn lydhastigheten, så det er ikke så rart at sterk vind er det første en tenker på. Reaksjonen hos Brille-deltakeren gjør det også lettere å forstå hvor vanskelig dette spørsmålet var å finne ut av.

I dag har vi lett for å se litt overbærende på de som mente at jorda sto stille og tenke at de var opphengt i gammeldagse forestillinger, enten de nå var basert på Aristoteles eller Bibelen. Disse autoritetene var en slags default-posisjoner å falle tilbake på i mangel av bedre argumenter. Men de sto ikke sterkere enn at de greit kunne fravikes hvis det kom et godt vitenskapelig argument (se f.eks. Journalismens trege erkjennelse, en interessant diskusjon med Eirik Newth om dette fra i fjor). Les videre

Publisert i historie | Merket med , , | 6 kommentarer

Tullball om svarte hull

Quiz: Hva har dette bildet med saken å gjøre? Svar i kommentarfeltet og vinn heder og ære.  Quiz: Hva har dette bildet med saken å gjøre? Svar i kommentarfeltet og vinn heder og ære.

Quiz: Hva har dette bildet med saken å gjøre? Svar i kommentarfeltet og vinn heder og ære.

«Svarte hull finnes ikke!» var en typisk overskrift man kunne lese i nettaviser verden over for et par uker siden. Saken startet med en pressemelding fra et universitet og spredte seg utover verdens nettmedier som omgangssjuke i en barnehage. Les videre

Publisert i astrofysikk, fagformidling, fysikk, matematikk | Merket med | 10 kommentarer

Spekulasjoner: Hvem får Nobelprisen i fysikk 2014?

Nobelpris-medaljen. Av gull, så klart. Å forklare hvorfor medaljen har denne fargen krever minst en håndfull nobelprisvinnende oppdagelser innen fysikk og kjemi.

Nobelpris-medaljen. Fin på peishylla. Hvem får denne for 2014?

Tirsdag 7. oktober deles Nobelprisen i fysikk for 2014 ut. Mange er verdige, men bare en, to eller tre utvalgte forskere kan få den. I 2013 hedret komiteen Higgs-bosonets fedre. Blir det noe mer anvendt i år? Eller noe kosmologisk? Og kunne vi kanskje, for bare tredje gang i historien, få en kvinnelig prisvinner? Les videre

Publisert i fysikk | Merket med , , , | 9 kommentarer

Big Bang-bølgene fra BICEP2 gruses av støv

ESAs Planck-satellitt er skikkelig gledesfreper i dag.

ESAs Planck-satellitt er skikkelig gledesdreper i dag.

I mars la forskerteamet bak BICEP2-eksperimentet på sydpolen fram resultater som vakte oppsikt: De hevdet å ha observert spor etter gravitasjonsbølger fra Big Bang. Gravitasjonsbølgene så ut til å ha blitt dannet under inflasjonsfasen til universet – en hypotetisk periode ufattelig kort etter Big Bang da universet utvidet seg ufattelig mye ufattelig fort. Og det var her den store nyheten lå. Hadde noen endelig funnet et bevis for at inflasjon faktisk har skjedd? Kosmologimiljøet og dets horder av blodfans var i ekstase.

Her på kollokvium dekket vi både ryktene i forkant av resultatene og resultatene som ble lagt fram. Nå har det blitt lagt fram rykende ferske data fra den europeiske Planck-satellitten. Konklusjonen fra Planck-gjengen: BICEP2 har antagelig bare sett støv.  Les videre

Publisert i astrofysikk, fysikk | Merket med , , , , | 1 kommentar