Hva tenker kosmologer verden over om universet?

Signe Riemer Sørensen er postdoktor ved institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo

Signe Riemer Sørensen er postdoktor ved institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo. (foto: UiO)

Skrevet av Signe Riemer-Sørensen, Postdoktor ved Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo.

Om vi kikker på hele innholdet i universet utgjør vanlig materie kun ganske få prosent. Det er planetene, stjernene, gasskyene, romskipene og så videre. Alt sammen noe vi kan observere direkte fordi det sender ut eller reflekter lys. Resten utgjøres av noe vi kaller mørk materie og mørk energi. Navn som dekker over det faktum at vi ikke har den fjerneste ide om hva som ligger bak. Man skal passe på ikke å blande sammen de to uttrykkene, da det eneste de har til felles er ”mørk” i navnet. Mørk materie bidrar med ekstra tyngdekraft som muliggjør dannelsen og eksistensen av stjerner og galakser. Mørk energi har den stikk motsatte effekt, nemlig en slags anti-tyngdekraft, som får universet til å utvide seg hurtigere og hurtigere. Les videre

Publisert i astrofysikk | Merket med , , | 4 kommentarer

Den unge mannen og månen

NASA/Buzz Aldrin. Wikimedia Commons.

NASA/Buzz Aldrin. Wikimedia Commons.

Selv om jeg er astrofysiker har jeg aldri vært spesielt opptatt av bemannet romfart. Selvfølgelig synes jeg det er utrolig kult at det har vært mennesker på månen, men jeg er født lenge etter Apollo-programmet ble lagt ned, og jeg har aldri kunnet stirre opp på månen og tenke: «Der er det et menneske nå.” Mennesker i rommet er moro, men sånn ellers, hva er poenget? Måte på artsnarsissistisk navlebeskuing lissom, at vi på død å liv skal belemre en hver utenomjordisk stein med nærværet av det menneskelige kjød. For nå er det ikke månen, men asteroider og Mars vi skal lande på.

Jeg har altså lurt på hva som er vitsen med alle disse menneskene i rommet. Nå, endelig, begynner jeg å forstå det.

Les videre

Publisert i astrofysikk | Merket med , , | 4 kommentarer

Hvordan vet vi at vi ikke er på vei mot en istid?

Istid. Brrrr.... Er vi på vei mot en? Nei.

Istid. Brrrr…. Er vi på vei mot en? Nei.

«Hva var de fysiske, astronomiske, geologiske årsakene til de omtalte klimaendringene før i tiden, og hvorfor kan ikke disse påvirke klimaet i dag?» Spørsmålet ble nylig stilt i en diskusjon i Avisa Nordland, mellom en leser og De Grønnes Rasmus Hansson. Temaet var istidene, og hvordan vi kan vite at ikke de klimaendringene vi ser i dag kan skyldes de samme faktorene.

Det er et utmerket spørsmål. Her er et kortfattet svar: Les videre

Publisert i fysikk, klima | Merket med , , , , | 14 kommentarer

Verdenshavene: Hvor går varmen?

Global oppvarming foregår i hovedsak i havene – men hvor og hvordan? Nye måledata gir spennende biter til puslespillet. Er vi nærmere en løsning på et av klimaforskningens store, gjenværende mysterier?
WebArtikkelen er også publisert i CICEROs nye nettmagasin KLIMA.
Gjennom utslipp av drivhusgasser har vi skrudd opp jordens termostat. Hvert sekund lagres litt mer av solas energi enn det som stråles tilbake til verdensrommet. Sakte, men sikkert vil dette føre til oppvarming av både hav og luft – helt til jorden, sola og det kalde rommet mellom er tilbake i balanse.

Les videre

Publisert i klima | Merket med , , , , | 14 kommentarer

I natt har Saaben samtalt med universet

hei_universetDet har vært en kald, klar høstnatt, og Saaben har samtalt med universet. Hvordan jeg kan vite det? Fordi frontruta er dekket av rim, mens sidevinduene klare og gjennomsiktige. Hva har så dette med universet å gjøre? Les videre

Publisert i astrofysikk, fysikk | Merket med , , , | 23 kommentarer

To hundre år bare for å vise at jorda roterer

AS17-148-22727

Jorda sett fra Apollo 17, 7 desember 1972. Kilde: NASA

«Men da må det blåse voldsomt!» ble det sagt i TV-programmet Brille i sommer etter at programleder Harald Eia hadde lagt ut om hvor fort jorda roterer. Jeg syntes det var herlig med en så usensurert reaksjon rett fra leveren. Det er en av grunnene til dette innlegget for det skulle ta nesten to hundre år for å få bekreftet at jorda roterer. Dessuten er sen middelalder og tidlig moderne tid, som dette dreier seg om, uten tvil den mest spennende i vitenskapshistorien.

Ved ekvator roterer jorda fortere enn lydhastigheten, så det er ikke så rart at sterk vind er det første en tenker på. Reaksjonen hos Brille-deltakeren gjør det også lettere å forstå hvor vanskelig dette spørsmålet var å finne ut av.

I dag har vi lett for å se litt overbærende på de som mente at jorda sto stille og tenke at de var opphengt i gammeldagse forestillinger, enten de nå var basert på Aristoteles eller Bibelen. Disse autoritetene var en slags default-posisjoner å falle tilbake på i mangel av bedre argumenter. Men de sto ikke sterkere enn at de greit kunne fravikes hvis det kom et godt vitenskapelig argument (se f.eks. Journalismens trege erkjennelse, en interessant diskusjon med Eirik Newth om dette fra i fjor). Les videre

Publisert i historie | Merket med , , | 6 kommentarer

Tullball om svarte hull

Quiz: Hva har dette bildet med saken å gjøre? Svar i kommentarfeltet og vinn heder og ære.  Quiz: Hva har dette bildet med saken å gjøre? Svar i kommentarfeltet og vinn heder og ære.

Quiz: Hva har dette bildet med saken å gjøre? Svar i kommentarfeltet og vinn heder og ære.

«Svarte hull finnes ikke!» var en typisk overskrift man kunne lese i nettaviser verden over for et par uker siden. Saken startet med en pressemelding fra et universitet og spredte seg utover verdens nettmedier som omgangssjuke i en barnehage. Les videre

Publisert i astrofysikk, fagformidling, fysikk, matematikk | Merket med | 10 kommentarer