Salisylsyre har blitt brukt i tusener av år for å lindre smerte (se Aspirin, legemiddel med lan
g historie). Acetylsalisylsyre, populært kalt aspirin, har i tillegg vist seg å beskytte mot hjertekarsykdom ved å forhindre blodpropp, og blir rutinemessig gitt i små doser til folk med økt risiko for hjertekarsykdom. Men kan asprin også beskytte mot kreft? Mye tyder på det.
Ser du hva som er galt med bildet til venstre? Nei, det er ikke julenissen og flyvende reinsdyr – litt fantasi må vi jo kunne unne oss før jul.
Se en gang til. Du ser det ikke? Se på månen. Månesigden har åpning mot høyre. Julenissen, snøen og grantrærne tatt i betraktning befinner vi oss mest sannsynlig på den nordlige halvkule. En månesigd med skygge på høyre side betyr da at vi har å gjøre med en avtagende måne (ne-fase). Avtagende måne er noe man bare kan se på morgenen og formiddagen. Julenissen, på sin side, har sleden full av gaver, og er åpenbart på vei ut for å utføre nattens gaveutleveringsgjerning. Det må altså være kveld. Her er det definitivt både noe muffins og sirupsnipper.
I dag, 26. november, sender NASA opp et svært ambisiøst forskningsprosjekt med destinasjon Mars. Astronauten heter Curiosity og er et sekshjulet kjøretøy spekket med vitenskapelige instrumenter. Det ultimate målet er å se etter muligheter for liv på den rød planeten.
Hørt det før? Historien er ikke ny. Flere ganger tidligere har fancy robotkjøretøyer blitt sendt til Mars for å gjøre store oppdagelser. For eksempel er den lille roveren Opportunity fortsatt i full vigør etter nesten åtte år i tjeneste på Mars’ rustrøde overflate. Hva er nytt denne gangen? Hva kan Curiosity fortelle oss som ikke allerede er fortalt om denne godt utforskede naboplaneten vår? En god del, faktisk! Visst bygger designet av Curiosity på de tidligere marskjøretøyene, men Opportunity og dens venner har nå blitt sendt gjennom en alvorlig raus episode av «Pimp My Ride». Read More
Norgeskartet
Aftenposten melder i dag at Statens kartverk har oppdatert den offisielle lengden av Norges kyst med hele 18.000 km, fra 85.000 til 103.000 km. Når man tar i betraktning at jordas omkrets ved ekvator er 40.000 km er det et ganske imponerende tall. «Dette må være feil» er kanskje det første man tenker. «Disse tallene er altfor store.» Men nei, det er faktisk slik, at norskekysten er enormt lang, og den blir garantert lenger. Read More
Pytonslanger fra Burma har en egenskap som de fleste idrettsutøvere vil misunne dem. Når de en sjelden gang spiser, øker hjertestørrelsen med 40 % på 48-72 timer. Hos oss mennesker derimot øker hjertets størrelse med 10-20 % hvis vi trener utholdenhet systematisk over lang tid. En lignende vekst skjer også hos mennesker med hjertesvikt, men her blir resultatet redusert hjertekapasitet. Slangehjertene er derimot sunne og friske til tross for den raske veksten. Hva som gir sunn kontra sykelig vekst av hjertet, kan derfor gi nye ideer til hvordan man kan behandle eller forhindre hjertesvikt.
Å spraye vann høyt opp får folks temperament opp. Hvorfor?
En kanadisk organisasjon hindret nylig britiske forskere i å pumpe vann en kilometer opp i luften. EU-parlamentet var også involvert. Hva skjer? Det handler klimaet vårt – og et ord vi alle snart vil bli godt kjent med, enten vi vil eller ikke: Geoengineering. Eller på godt norsk: Klimafiksing.
Jorda tar for tiden opp mer energi fra solen enn den slipper ut. Grunnen er stort sett utslipp av klimagasser, og effekten er at det sakte men sikkert blir varmere hos oss. Men er dette et problem? Kan vi ikke bare flikke litt på jorda slik at klimaet holder seg stabilt og godt? Skru på termostaten, slik vi gjør hjemme? Faktisk så kan vi antakeligvis det – om vi tør. Geoengineering, som er navnet på teknologi som kan gjøre sånt, lokker frem alt fra engasjert forskning til regelrett frykt. For hva blir konsekvensene for jorden om vi «fikser» ting på gal måte? Eller motsatt, hva gjør vi hvis klimaendringene løper løpsk og vi ikke har forsket ut noen virkemidler å sette inn? Read More
Blemmene i ganen minner deg om gårsdagens Grandiosa-fadese. Lite intellektuell mat og lite intellektuelt inntak: Rett ut av ovnen, 225 grader varm ost, og et svært pizzastykke som ble kjørt lengst mulig inn i munnhulen. Brannsårene i ganen var uunngåelige. Underlig nok kom tunga seg helskinnet gjennom hendelsen.
Samtidig, et sted på Merkurs overflate: Varmt, varmt, varmt! Sola, som ved Jordas behagelige avstand gir oss blomstrende hestehov, blafrende linbukser og stråhatter med silkebånd som danser rundt på grønne enger, er her – på solsystemets innerste planet – så altfor nær. Read More
I et innlegg i Dagens Næringsliv for noen uker siden (lørdag 29. oktober, side 35) påpekte jeg at 1) det finnes en stor fjellkjede i Norge som strekker seg fra Sørlandet til Finnmark, 2) man er ikke sikre på hvorfor den er der eller hvor gammel den er, og 3) fjellkjeden har ikke et eget navn. Read More
Globalt temperaturavvik der gjennomsnitt 1961-1990 er 0 (HadCRUT3). Klikk for større versjon.
I klimadebatten er frontene steile og meningene sterke. Det er jo mye som står på spill, i bunn og grunn er det vår fremtid på jorda. Alle debattanter slår om seg med vitenskapelige argumenter, men hvordan kan en skjære gjennom og forstå noe av dette?
Det hjelper å forenkle for å forstå og jeg er kommet til at når det kommer til stykket så koker det ned til tre typer standpunkter. Kanskje kan den tre-punkts veiviseren som følger her også være nyttig for andre. Read More
Er denna whiskyn ekte?
Du har betalt dyre dommer for en deilig skotsk whisky på en bar i Oslo. Men så kommer mistanken snikende – er de gyldne dråpene ekte vare? Eller bare essens blandet med trøndersk hjemmebrent? Slapp av – fysikken kommer deg til unnsetning! Alt du trenger er en liten dose teknologi…
Kollokvium 