Har vi oppdaget jordas tvilling, og er det liv der?

Kan Kepler-22b se slik ut? Illustrasjon laget av Nicolaas Ervik Groeneboom. Les hvordan på irio.co.uk.

NASAs Kepler-satellitt har oppdaget en skikkelig Gullhår-planet i et annet solsystem. Planeten er akkurat passe stor og befinner seg i akkurat passe avstand fra en akkurat passe stor stjerne.

Men passe for hva? Passe for å være en steinplanet og passe for å ha flytende vann på overflaten. Med andre ord: Passe for å ligne på jorda, og passe for å kunne ha liv som ligner på livet på jorda. Men er det liv der?

Den nye planeten, Kepler-22b, ble offentliggjort mandag 4. desember sammen med en solid dose andre, mindre spektakulære planeter. Oppdageren er Kepler-satellitten, et romteleskop dedikert til nettopp å lete etter planeter i andre solsystemer – såkalte eksoplaneter.

Å ta direkte bilder av eksoplaneter er i de fleste tilfeller umulig – det svake lyset fra en planet drukner rett og slett i lyset fra moderstjerna. Kepler leter derfor etter planeter ved hjelp av en

Stjernelyset blir litt svakere når en planet passerer foran stjerna. Det er dette duppet i stjernelys som avslørte planeten Kepler-22b.

indirekte teknikk som blant venner er kjent som transitmetoden. Metoden går ut på at man ser etter planeter som passerer rett foran moderstjerna sett fra vårt ståsted.  En slik passasje fører til at noe av stjernelyset blendes ned så lenge planeten befinner seg foran stjerna. Det er slike små dupp i stjernelyset Kepler ser etter.

Effekten er ørliten. En fremmed sivilisasjon som befinner seg i en posisjon der de kan observere at jorda passerer over solskiva, vil kunne se at sollyset minker med mindre enn 0,01% ved hver jordpassasje.

Kepler-teleskopet har observert at Kepler-22b har passert foran moderstjerna si tre ganger, med 290 dagers ventetid mellom hver passasje. Et år på Kepler-22b varer altså 290 jorddager. Avstanden mellom planeten og stjerna kan vi bestemme siden vi kjenner planetens omløpstid, og når vi kjenner avstanden til stjerna, kan vi også si noe om planetens temperatur. Dersom Kepler-22b har like kraftig drivhuseffekt som jorda, vil den ha en overflatetemperatur på behagelige 22°C. Altså fine forhold for badende mennesker og annet vannbasert liv. Her bør Star Tour kjenne sin besøkelsestid.

Kepler-22b har 2,4 ganger så stor diameter som jorda.

Kepler-målingene kan også brukes til å bestemme størrelsen på planeten. Hvor mye lyset fra stjerna avtar ved hver passasje avhenger av hvor stor planeten er. Det viser seg at Kepler-22b har en diameter som er 2,4 ganger så stor som jordas. Den er altså ikke jordas tvilling på en prikk, men heller ikke håpløst langt unna.

Hvordan ser det ut på Kepler-22b? Er det en steinplanet som jorda, eller en gassplanet som Jupiter? Det vet vi dessverre ikke ennå, men dette er noe vi kan finne ut. En gassplanet vil være mye lettere enn en steinplanet av samme størrelse, så dersom vi klarer å bestemme planetens masse, vil vi antagelig kunne si hva slags planet det er snakk om. Massen til planeten kan bestemmes ved hjelp av en teknikk der man studerer hvor mye planeten trekker på moderstjerna, og slike observasjoner vil trolig kunne gjøres av Kepler-22b i løpet av 2012.

Og hvis alt ligger til rette for liv, hvordan skal vi finne ut om det er liv der? Oppgaven er i utgangspunktet ikke håpløs, ettersom liv vil kunne etterlate seg kjemiske fingeravtrykk i planetatmosfæren. Her på jorda skyldes for eksempel de store forekomstene av oksygen og metan i atmosfæren at vi har organismer som produserer disse gassene. Slike biosignaturer kan vi også se etter på planeter i andre solsystemer.

Å lete etter biosignaturer i atmosfærene til små planeter i fjerne solsystemer er selvfølgelig vanskelig, og med dagens instrumenter er dette dessverre en umulig oppgave. I et tiårsperspektiv vil vi imidlertid kunne gjøre slike målinger, for eksempel med James Webb-romteleskopetEuropean Extremely Large Telescope i Chile, eller med det foreslåtte romteleskopet EChO.

Solnedgang på Kepler-22b. Illustrasjon av Nicolaas Ervik Groeneboom. Les om hvordan den er laget på irio.co.uk.

Likevel vil nok eventuelt liv på Kepler-22b forbli uoppdaget. Hvorfor? Fordi planeten er så frykelig langt unna – nesten 600 lysår. Grunnen til dette er at Kepler har valgt å studere et område der det er svært tett med stjerner, slik at mange stjerner kan observeres samtidig. Disse stjernene ligger imidlertid langt unna jorda, så de oppdagede planetene egner seg derfor dårlig til oppfølging med analyser av atmosfærer.

Kan vi ikke da bare lage et Kepler-aktig prosjekt som leter etter jordlignende planeter mye nærmere oss? Joda, og et slikt eksperiment, PLATO, har vært planlagt i detalj av den europeiske romorganisasjonen ESA. Dessverre fikk ikke PLATO være med videre da ESA i høst bestemte seg for å heller satse på solobservatoriet Solar Orbiter og mørk energi-jegeren Euclid. Det står altså ikke på teknologi, men på penger og prioriteringer. Det er snakk om en tre-fire milliarder kroner – ikke ulikt kostnadene i forbindelse med VM på ski i Oslo – så dersom noen leter etter en vinnersak til neste valgkamp, foreslår jeg herved en helnorsk finansiering av PLATO.

PLATO eller ei, for Kepler-22b sin del vil framtiden uansett være spennende. Målinger av massen vil fortelle oss om det er en steinplanet som jorda. Men om det bor noen der eller ikke vil vi nok ikke få vite i overskuelig framtid.

Noen relaterte blogginnlegg:

- «To nye planeter funnet av Hillbillybob, Crazy Dave og 40 000 andre sofasurfere» – om hvordan du kan være med å lete etter planeter i Kepler-data

- «50 nye planeter og en trist Zarmina» – om den spektakulære planeten Gliese 581 g som forsvant.

- «Livet rundt en rød dverg» – Hvordan arter hverdagen seg for et romvesen på en planet i bane rundt en rød dvergstjerne?

About these ads

Om Jostein Riiser Kristiansen

Astrofysiker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Dette innlegget ble publisert i astrofysikk og merket med , , . Bokmerk permalenken.

9 svar til Har vi oppdaget jordas tvilling, og er det liv der?

  1. Håkon sier:

    Heller PLATO enn VM!

  2. Tilbaketråkk: De 11 feteste astronominyhetene fra 2011 | Kollokvium

  3. victoria sier:

    Er det liv der
    ???

  4. Tilbaketråkk: Fjerne måner som ligner på jorda | Kollokvium

  5. Carbomontanus sier:

    Det er utrolig at det går. Det forlød under Venuspassasjen i Frognerparken at dette var en av metodene som man hadde planer om, og det var Knut Jørgen som sa det. Men jeg kastet et blikk på sola og er dreven til å instrumentere, og måtte bemerke på stående fot at det er noe av den værste måleoppgave jeg noensinde har sett. Med svært liten forskjell i lysstyrke og svært lenge mellom hver gang, og flammer og solflekker og flimmer og apparatfeil og alt sammen. Man ønsker seg intenst at det er lettere enn som så hvis man skal klare å finne noe.

    Nåla i høystakken er jo kurant i sammenligning, for da bruker man magnetometer og radar og metalldetektor…..

    Om videnskabelig design til og med optoelektronisk…… jeg skulle finne lydbølger, oscillerende luft, og allerede Lord Rayleigh har funnet på med oscillerende flammer. Så jeg tok butangass og lagde et minimalt bluss som er blått og som ser ut som Kilimansjaro og lyser hvitt på toppen. Så er fototransistoren oppfunnet, som ser det der. Og det er meget følsomt. Så kan man ha gassen bak et membran eller til og med nedi en brønn med direkte kobling til luften. Det blir så følsomt at man må liste seg på tå og det må være helt stille uten konveksjoner i rommet.

    vel, jeg satte norgesrekord i følsomt manometer. Men man kan like gjerne sette et stearinlys i døratrekken og se om det blafrer. Det er ingen sak å lage hyperfølsomme apparater, men det skal også være stabilt. Salig Ormestad, han på roterommet, foreslo noe adskillig bedre, sondemikrofonen, som kunne oppdateres med moderne elektronikk.

    En viss praktisk tinglighet og renslighet og enkelhet må¨jeg si, i forhold til hva man er ute etter og skal måle og ikke så på kanten av det mulige hvor det alltid er mye støy, medmindre man har gjort den virkelig store oppfinnelse som kan se det på en helt ny måte. Og det der med exoplaneter er meget «far fetched» kan man trygt si.

    Men det kan ofte lønne seg mer å tage hva man haver, og er man ute etter mulig liv i universet så kan man begynne her vi bor på jorderik. jeg sa det til Knut Jørgen og det stemte. Da fikk han barn.

    Det er virkelig ramme alvor. Det beste jeg kan få gjort utav denne leting etter mulig liv i universet er å begynne her og studere betingelsene for, og se til å finne mulig liv her i nærheten. Og det har man faktisk med en gang meget mer glede og nytte av. Og det kan jo også være viktigste hensikt med all denne romforskningen og teoretiske astrofysikken. Ikke bare drive og finne «alians» for den forskningen er sørgelig resultatløs.

  6. mathilde sier:

    Det jeg ville vite er om dere vet om vi kan puste der
    Den ser veldig lik jorda og om siden den er litt nært sola så lurer jeg på om det er ekstremt varmt der eller veldig kaldt ?

    • Hei,

      Jeg burde sikkert skrevet det over, men illustrasjonen du ser av Kepler-22b over er ikke et ordentlig bilde, bare en illustrasjon av hvordan planeten kanskje kan se ut. Vi vet ikke hvordan den egentlig ser ut, om den er en steinplanet (som jorda) eller en gassplanet, og om den har en atmosfære eller ikke. Når vi ikke vet om den har atmosfære, kan vi heller ikke si akkurat hvor varmt det er der, men det er ikke umulig at det kan være behagelige, jordlignende temperaturer der.

  7. Tilbaketråkk: Nye planeter som kan ligne på Jorda | Kollokvium

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s