Er all digital lyd god? Hør en gang til

Omtrent alle systemer for overføring av lyd er nå blitt digitale. Dessverre betyr ikke det at de er gode eller ikke kan forbedres. Her er en rangering av digitale lydsystemer fra dårlig til god som tar med alt fra CD-er til DAB og mobiltelefon.

  1. Mobiltelefon. Det er ingen tvil om hva som er verstingen. Det har til og med vært spekulert på om lydkvaliteten utgjør en fare for trafikksikkerheten. NRK synes lyden er så dårlig at de vegrer seg for å gjøre intervjuer over mobiltelefon og de fleste kan høre forskjell på mobil og fasttelefon. Den opprinnelige GSM-talekoderen er nå over 20 år gammel og og selv om den er blitt oppgradert fra Full-rate og Half-rate til Enhanced Full-rate underveis, har det ikke hatt så drastiske konsekvenser for lyden. Men nå skal det endelig skje noe. Adaptive Multi-Rate familien av kodere ble standardisert for over ti år siden, men er ennå ikke kommet til nettene i Norge. Den viktigste forskjellen er at hele talebåndet opp til 7 KHz skal overføres, ikke bare den tradisjonelle telefonkvaliteten som går opp til 3.4 kHz. Derfor kalles det HD-Voice (High Definition). I følge reportasjer i Teknisk Ukeblad gjør dette en stor forskjell og skal komme til det norske nettet i løpet av året.
  2. Digital radio. Med sin justerbare kvalitet er DAB vanskelig å sette i bås, men det er grovt sett tre kvaliteter:
    1. Kanaler som Båtvær og Alltid Nyheter sendes i mono og med en lydkvalitet som er tilpasset at det bare er tale. Likevel er kvaliteten så god at vi kan bare håpe at mobilens HD-Voice vil nå den en gang.
    2. Mange av de mest populære kanalene på radio sendes i middels DAB-kvalitet. Dette er den laveste kvaliteten for musikk. Den brukes f.eks for P3 og ofte P1. De ligger nederst på kurven over DAB-lydkvalitet for musikk som er på siden min fra juli 2010. Siden de fleste har monoradioer med liten høyttaler og lar radioen spille i bakgrunnen oppleves dette likevel som bra kvalitet.
    3. Noen av nisjekanalene på DAB sendes i kvalitet som overgår hva som er mulig på FM. Det gjelder særlig Klassisk, men ofte P2 også.
  3. iTunes, Spotify og WiMP. På den neste plassen kommer kodede musikktjenester. iTunes bruker nå 256 kbps for musikk der DAB+ bare har 64-96 kbps. Dermed går middels DAB-kanaler på bare 1/4 av kapasiteten til iTunes. Spotify og WiMP er like gode som iTunes i høykvalitetsopsjon, dvs som regel hvis det strømmes til en PC og ikke en mobil. Det er få som hører forskjell på denne kvaliteten og ukodet lyd.
  4. Ukodet digital lyd. Dette er blant de bedre lydkvalitetene. Det kan kjøpes over nettet noen få steder i det tapsfrie FLAC-formatet. Men den viktigste kilden er den gammeldagse CD-platen, som på tross av hva mange tror alltid har vært digital.
  5. Høyoppløselig digital lyd. Lyd med flere bit enn CD-ens 16 og med høyere samplingsfrekvens enn 44.1 kHz kommer på den ultimate plassen. Her finnes formater som ikke har slått an slik som SACD og DVD-audio, noe brukes også sammen med digital video. Men først og fremst brukes de høyoppløselige formatene internt i studioer da de tåler å gå noen runder med miksing og bearbeiding uten at kvaliteten forringes i prosessen.
About these ads

Om Sverre Holm

Opptatt av teknologi/vitenskap og blant de heldige som får betalt for det - som professor ved UIO i signalbehandling (informatikk) og professor II på NTNU i medisinsk ultralyd.
Dette innlegget ble publisert i teknologi og merket med , . Bokmerk permalenken.

9 svar til Er all digital lyd god? Hør en gang til

  1. James sier:

    FLAC kan forsåvidt også høyre heime under punkt 5. T.d. Gubemusic (Bugge Wesseltoft sin musikknettbutikk) sel eindel FLAC-koda album i 24bit/96kHz. (Det fins sikkert fleire også, men det var denne eg tilfeldigvis visste om.)

    http://www.gubemusic.com/

    • Sverre Holm sier:

      Takk for kommentar. Jeg var faktisk innom den siden før jeg skrev innlegget da jeg har hørt Bugge Wesseltoft foredra om at han selger 24 bit/96 kHz-lyd. Men ved et raskt kikk fant jeg bare FLAC-kodet lyd som var kompatibel med CD dvs 16 bit/44.1 kHz, men jeg har sikkert ikke kikket godt nok. Det er nok uansett et typisk feinschmäcker-produkt som ikke gjør så mye av seg i massemarkedet.

      • James sier:

        Ja, det er noko som berre er tilgjengeleg som 16bit/44kHz. Personleg er eg ikkje så feinschmäcker at eg merkar skilnad, men eg synest det er flott at er tilgjengeleg for dei som gjer det, og det til og med i eit opent DRM-fritt format.

  2. Hans-Christian Holm sier:

    Er «kode» synonymt med å bruke en enkoder med tap (lossy) …? Litt på kanten, kanskje. FLAC er også en måte å kode på (jf. hva C-en står for), og det er vel strengt tatt alle digitale formater, inkludert lineær pulskodemodulasjon? Og så er det fullt mulig å bruke en enkoding uten tap (punkt 4) som låter dårligere enn en mobiltelefon, bare skru tasterate og antall biter langt nok ned. Punkt 5 er «ukoda» på samme måte som punkt 4 er det. Punkt 4 burde kanskje hett «CD-kvalitet».

    For å pirkepirke litt til, så kan prosessering forringe kvaliteten på både 16/44,1 og 24/96 og høyere (punkt 5), bare i ulik grad. Det fullt mulig å herpe 24/96-lyd helt bare med uvettig bruk av volumkontroller, men faren er så klart mindre. 32 biters flyttall, da begynner vi å snakke.

    Hadde også vært interessant å se flere sammenlikninger med analoge formater! Hvordan jamfører en egentlig analogt og digital, som i punkt 2C? Utelukkende med lytteprøver, ved å jamføre signal/støyforhold, båndbredde, forvrenging og sånt, eller kombinasjon? Er f.eks. DAB og DAB+ så fantastisk mye bedre enn FM, sett i perspektivet du setter opp med rangeringa di?

    Her om dagen fant jeg en billig FM-radio fra tidlig åttitall i kjelleren. Den hadde ikke vært i bruk på et par tiår, men da jeg skrudde den på, funka den helt fint. Det var litt skraping i pot-ene, men ingenting som ikke kunne fikses med en sprut isopropanol. Til tross for at det var en billigmodell, var det en robust konstruksjon. Lyden var klar og fin, og helt akseptabel til hverdagsbruk. Reparerbar var den også, om den mot formodning skulle streike. Jeg setter en knapp på at den kommer til å fungere og være brukbar lenger enn DAB-radioen jeg har i stua.

    • Sverre Holm sier:

      På en måte har du jo et poeng siden FLAC = Free Lossless Audio Codec. Men jeg tenker at en eller annen form for koding som ikke påvirker lydkvalitet ikke har noen konsekvens. CD-ens lyd er jo også kodet for optisk lagring og har feilkorrigering osv, men det er ikke noe vi bryr oss om. Det som jeg selvsagt mener og som forhåpentligvis kommer fram fra sammenhengen er ‘komprimert med kvalitetsforringelse’ i forhold til ‘CD-kvalitet’.

      Selv om antall bit og samplingsrate er viktig så er det ikke så lett å skape kodingsartifaktene som er i mobillyden bare ved å senke antall bit og samplingsraten. Digital telefon (dvs fasttelefon) har bare 8 bit og 8 kHz samplingsfrekvens men høres mye bedre ut enn mobillyd fordi det ikke er noe koding ut over denne kvantiseringen.

      Når det gjelder sammenligning med analog som DAB-FM så har det sine utfordringer. Jeg gjorde lyttetester for det for noen år siden, se bl.a. lenker i «Burde jeg si «Hva var det jeg sa» om DAB?» fra 9. februar 2012, http://blogg.uio.no/mn/ifi/innovasjonsteknologi/content/burde-jeg-si-hva-var-det-jeg-sa-om-dab og en artikkel jeg har om det her S. Holm, «Audio quality on the air in DAB digital radio in Norway,» in Proc. 31st Audio Engineering Society International Conference, London, UK, June 2007, http://heim.ifi.uio.no/~sverre/papers/07_AES-DAB-Corrected.pdf

      Jeg har selv en stor samling eldre radioer, og det er klart at en FM-radio fra 80-tallet kan gi veldig bra lyd hvis den får et OK signal (gjerne ikke i bil). Det var noe av poenget mitt i min DAB-kritikk i 2007

  3. Veldig god og opplysende artikkel. Jeg hørte deg nylig på Kurer og syntes du representerte speptikerne godt der også.
    Gjennom en rekke uformelle og høyst subjektive forsøk (også kalt ‘erfaring’) har jeg kommet frem til at ved hverdagslig ukritisk lytting har jeg en smertegrense på ~192kbps AAC for musikk og ~128 for tale.

    Er dette for mye å forlange av norsk DAB kringkasting?

    • Sverre Holm sier:

      Takk for data om erfaringer med koding, som ikke er så langt unna hva jeg ville tro er typisk for folk som er litt kritiske lyttere. Dette er nok et stykke unna de fleste DAB-stasjonene sikter mot – jeg har selv i min DAB+-artikkel sagt at hvis vi får omtrent halvparten på DAB+, dvs aac+ med 88 kbps burde vi være fornøyd. Det er bra for bakgrunnsradio, men ikke for kritisk lytting. Se http://blogg.uio.no/mn/ifi/innovasjonsteknologi/content/dab-kontra-dab . Et unntak kan være en stasjon som Klassisk som ofte går med 192 kbps med den eldre mp2-koderen (DAB uten +). Det begynner nok å nærme seg aac ved 192 kbps i kvalitet.

  4. Sverre Holm sier:

    Klarer du å hører forskjell på lav- og høykvalitetets mp3? Prøve deg på testen her: http://www.noiseaddicts.com/2009/03/mp3-sound-quality-test-128-320/ og se om du hører forskjell på 128 kbps og 320 kbps mp3.

    NB! Ikke lytt med PC-høyttalere, bruk et par gode hodetelefoner. Det er mulig å høre forskjell, men det er ikke trivielt. Man må forsøke å fokusere på visse deler av lydbildet, tips: cymbalene. Da skjønner man også at den lavere raten uansett er god nok for bakgrunnsmusikk.

  5. Tilbaketråkk: GSM-teknologi er størst | Kollokvium

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s