De fleste som har eller har hatt en tenåring i huset, opplever at den unge håpefulle får en sterk hang til å være våken om natten for å sove tilsvarende mer om dagen. Denne døgnrytmen passer dårlig sammen med skolen, som ofte krever at elevene begynner tidligere jo eldre de blir. Men hvem er egentlig i utakt her? Er det ungdommen som er uansvarlig, eller er det 
skolen som er urimelig?
Nyere forskningsresultater tyder på at skolens timeplan ikke tar hensyn til ungdoms biologiske rytme. I tenårene skjer utskillelsen av søvnhormonet melatonin fra konglekjertelen i hjernen senere på kvelden, noe som igjen forsinker følelsen av å være trøtt. De får en jetlag lignende følelse om kvelden, men er nesten i koma om morgenen, og det er ikke så merkelig. For på denne tiden er kroppstempereaturen lav og kroppen er innstilt på å sove enda noen timer.
Monkseaton High School i Tyneside i Storbritannia har nylig foretatt et forsøk der de endret timeplanen slik at den skulle være mer i takt med ungdoms innebygde biologiske klokke. I stedet for å begynne kl 09 00 hver dag, begynner første time kl 10 00. Forandringen ga oppsiktsvekkene resultater. Langt færre elever kom for sent, og eksamenskarakterene ble betydelig forbedret. Rektor ved skolen mener at læringsutbyttet økte fordi elevene faktisk var våkne når de kom på skolen, for skolen foretok ikke noen andre endringer i samme tidsrom. Sikkert er det at søvn har stor betydning for hjernens evne til å lære.
Hva hadde skjedd med norske skoleelevers resultater hvis vi forsøkte det samme? Det burde ikke være så vanskelig. Lærerne kunne fortsatt komme tidlig og gjøre unna forberedelser og administrativt arbeid på morgenen og så undervise resten av dagen.
Hvorfor forskyves så søvnmønsteret i tenårene? Mye kan tyde på at det henger sammen med at hjernen gjennomgår større omstruktureringer. Først når hjernen er modnet, sånn rundt 19-21 år, snur trenden og de fleste kjenner igjen behov for å legge seg tidligere.
Kilde: The Educated Brain, Essays in Neuroeducation, How the biological clock influences the learning process, p 110-126, Cambridge University Press
Anna W. Blix
Bjørn H. Samset
Hanne S. Finstad
Henrik H. Svensen
Jostein Riiser Kristiansen
Gjesteblogger
Øyvind Hammer
Simen Kvaal
Sverre Holm
Kan jammen meg gjelde flere enn skoleelever også dette! … http://b-samfund.dk/
Den “biologiske klokken” endres i takt med søvnmønsteret. Kroppen venner seg til, og aksepterer endringer som blir værendes. Det problemet de fleste “unge” har er den psykiske delen av å legge seg “tidlig” og stå opp “tidlig”. De samme “ungdommene” har ingen problem å endre søvnmønsteret etter en liten tid når de skifter tidssone, og dette betyr jo at den ”biologiske klokken” ikke er så sterk.
Når jeg gikk på videregående begynte skolen klokken 0730, og for de aller fleste var det en times reisevei. Dette var slitsomt for de fleste den første måneden, men så gikk det helt fint for de aller fleste. Dette var fordi dette var en skole man VILLE på. Og da var men psykisk villig til å tilpasse seg den døgnrytmen som trengtes (dette betydde da at de fleste sto opp før klokken 6, alle i aldersgruppen 16-20).
” Først når hjernen er modnet, sånn rundt 19-21 år, snur trenden og de fleste kjenner igjen behov for å legge seg tidligere.”
Hva er tidlig og hva er seint? Er ikke dette et definisjonsspørsmål som har mer med en oppfattning av tid å gjøre? Står jeg opp tidlig når jeg til daglig er ute av dusjen før klokken 6? Legger jeg meg seint når jeg aldri er i seng før en times tid etter midnatt? Folk har i forskjellige aldersgrupper behov for forskjellig mengde søvn og noen er genetisk disponert for å trenge mer eller mindre søvn, men til hvilke tid man står opp kan styres helt og holdent på når man legger seg.
Folks ”biologiske klokke” kan stilles på lik linje med alle andre klokker. Det er bare spørsmål om motivasjon og om hva som defineres som ”tidlig”.
Eh, nei. Mennesker er dagdyr, i motsetning til mange pattedyr, og dermed har det faktisk noe å si. At en liten biologisk forandring da kan skape problemer bør ikke være vanskelig å akseptere.
Hva som er “dag” og “natt” er et slapt begrep, eller skal vi stå opp sammen med solen? Være oppe 20 timer for dagen om sommeren, og bare være oppe 10 timer om dagen om vintere?
Dyr som ikke kan styre lys på den måten vi gjør er avhengige av solen og stiller sin biologiske klokke etter denne. Derfor vil dyr ”sove” mindre om sommeren enn om høsten. Hadde du satt en ape i et rom uten vinduer, og lært han å skru av og på lyset ville den ”biologiske klokken” endret seg ganske raskt. Slike eksperimenter er gjort med mennesker. Det viste oss at et menneske opererer best med 27 timers dager med 8 timers søvn i snitt, men det er ikke slik sirkuleringen av jorda vil ha det. For mennesker har hva som er dag, og hva som er natt lite å si så lenge vi får sollys eller simulert sollys.
Poenget er. Det er mengden søvn som er avgjørende, ikke NÅR du får søvnen (forskning viser at man sover best i mørke rom og våkner best i lyse rom. Skaffer man da seg alarmlampe med hvitt lys og gode gardiner har det ikke noe å si om du sover fra 0200-1000 eller fra 1200-2200 så lenge kroppen din har gjort dette i en periode).
Hmm:
Jeg vil gjerne se de eksperimentene som viser at et menneske fungerer best på 27-timers dager. De eksperimentene jeg kjenner til (Aschoff 1967; Siffre 1975) sier noe annet. Aschoff fant en veldig variabel lengde på frittløpende døgnrytmer (22-28 t) men generelt er de nær 25 t. Siffre varierte mellom 25 og 32 t i søvnmønsteret sitt, men den målte temperaturrytmen var allikevel konsekvent 25 t. Denne unaturlige desynkroniserte biologiske rytmen regnes for å være årsaken til at Siffre opplevde depresjon, hukommelsessvikt og koordinasjonsvansker.
Det å fremstille det som om det er helt ok å depriveres for eksterne stimuli virker ganske korttenkt. Dessuten er det ikke bare lys som påvirker rytmen — Siffre og Aschoff utførte eksperimentene sine i omhyggelig kontrollerte omgivelser. Lysterapi f.eks. funker veldig bra, men det er kanskje enklere og billigere å spille på lag med naturen her enn å kjempe mot den?
Er ikkje karakterane og læringa det viktigaste då? Går det betre med folk når skulen startar seinare, har det ikkje noko og sei om dei kunne ordna det sjølv med hjelp av “nok motivasjon”. Viss noko hjelper på læringa og karakterane, bør det vera liten tvil om at det er lurt!
Snakk for deg selv. Da jeg gikk på gymnaset, som var flere titalls mil unna hjemmet mitt, var jeg helt ødelagt om morgenen, og dette forbedret seg ALDRI mens jeg gikk der.
Det er nok total mengde, ikke tidspunkt som teller – må man *anta*. Men det *er* mulig at søvn som ikke samsvarer med naturlig tidspunkt ikke gir samme resultat – er det gjort relevante forsøk?
Uansett, det er ikke nødvendigvis like lett å få nok dersom man påtvinger (med en bestemt timeplan) et mønster som avviker fra det som faller naturlig. Dette forsøket viser ihvertfall rent empirisk at det er en fordel med forskyvning av skoledagen. Det kan man ikke bare avfeie! Du er hjertelig velkommen til å gjennomføre alternative forsøk m/gardiner og alarmlamper. Men merk deg at forsøkspersonene må få lov til å gå ut – der dagslyset *ikke* er konstant fra soloppgang til solnedgang. Godt mulig at tenåringer har et lengre “idealdøgn”, og trenger riktig (ikke-lineær) kombinasjon av tid siden oppvåkning og begynnende mørke for å bli ordentlig søvnige. Om dette ikke opptrer før kl. 12 om kvelden, og man skal sove i 8 timer, begynner det å bli vanskelig å komme seg opp i tide (reisetid til skole er gjerne lenger jo høyere opp man kommer).
For øvrig: dersom tidspunkter er irrelevante er de det også for skolens ansatte – hva er viktigst her? Igjen, empiri er nok det beste svaret!
Mengden sol varierer med årstiden, burde man ikke da startet med sommerskole siden dette er den tiden av året man da vil være mest opplagt?
De fleste er like lite opplagt om morgenen klokken 8 en uke før man stiller klokken for sommer/vinter-tid som de er uken etter. Lysforholdene er andlerledes, men det psykiske klokkeslettet er det samme. Om man forskyver skoledagen vil man etter en stund komme tilbake til samme problemstilling. Folk legger seg seinere og står opp seinere og er derfor uopplagte når de kommer på skolen.
Sommerskole er muligens en god ide, *dersom* man er mer opplagt da. Eller er man kanskje *mindre* opplagt/klar for læring om sommeren, fordi man (antakeligvis) sover mindre (at man føler seg opplagt betyr ikke nødvendigvis at hjernen er i toppform for læring)? Artikkelen over (og forsøket som beskrives) handler ikke om dette. Men et kontrollert forsøk hadde vært interessant – men mye vanskeligere å gjennomføre enn bare å forskyve timeplanen.
Når man stiller klokken på vår/høst, er det mange faktorer som spiller inn: *Hele* samfunnet stiller klokken. TV-programtider legges om. Middagstiden flyttes. Stengetider flyttes, etc. Og lengden på døgnet endres raskere på denne tiden enn på noen annen tid av året. Og *er* det virkelig slik at folk er like (u)opplagte klokken 8? Er det gjort noe forsøk på dette, egentlig?
Igjen: Empirien har talt i dette forsøket – finnes det troverdige resultater som taler i mot, ikke bare antakelser?
Det finnes mange av skoler som begynner flere timer tidligere en den gjennomsnittlige skolen. De lærerne jeg har snakket med fra forskjellige skoler som har tidligere oppmøte enn de vanlige skolene (starter mellom 7-8) forteller meg det samme som de som jobber på de andre skolene. Fraværet er stort sett det samme, kunnskapsnivået og energien i klassen er stort sett den samme.
Og siden det ikke eksisterer noen offentlig statistikk over fravær fra skoler i Norge blir dette vanskelig å både bevise og motbevise. Men som du sier empiri er det beste svaret. Og I alle tilfeller jeg har vert borti har start tidspunktet ikke hatt noe å si. Dermed vil det ikke ha så mye for seg å gjøre noen endringer.
(En av lærerne jeg har snakket med jobbet på en skole som endret start tid fra 8:30 til 7:30. Han sa at nivået i klassen sank rett etter endingen, men at det etter en periode normaliserte seg igjen da de fleste hadde vendt seg til den nye rytmen)
” Men i mellomtiden – er det noen vits i å tviholde på konvensjoner når man vet at elever lærer mer/presterer bedre ved å forskyve skoledagen?”
Vet man dette etter en enkel studie? Det er nok av saker som taler imot denne studien også. Skoler som har gjort det motsatte uten at det har hatt noen langvarig effekt. Skal man forkaste alle byggesteiner før noe er bevist gjentatte ganger over tid, hver gang noen kommer med en mulig forbedring?
Glem nå ikke å legge ved hvor aktiv man faktisk er iløpet av en dag! Søvn reguleres også via mengde aktivitet og hvor sliten vi blir ut dagen
hadde vært deilig å sove litt lengre om mårran ja
Merket selv svært stor forskjell da jeg begynte på folkehøgskole og vi startet kl 0900 om morgenen, og at jeg kunne sove til kl 0830, fremfor å stå opp 0630. Selv om jeg la meg tidligere, så ble jeg liggende lenge våken i sengen for å sove.
Folkehøgskolen hadde tidligere startet 0800, men de merket at elevene var mer våkne når de startet kl 0900 i stedet. I starten fryktet de at elevene bare skulle være opp en time lengre, men de fant ut at for de fleste stemte ikke dette, og de fortsatte med den ordningen da det ga mer våkne og opplagte elever. Når det nå i tillegg er forskning som underbygger dette, så er det jo positivt.
Gjaldt dette hele året?
Hva er det da som styrer når du sover?
Klokken (som er et begrep mennesker har om tid) eller solen?
Er du like opplagt klokken 9 om morgenen om vinteren som om sommeren er dette rent psykisk. Sover du svært lite om sommeren og mer om vinteren kan man skylle på omgivelsene.
Her har vi *nok* et forsøk som dokumenterer virkningen (burde nesten blitt en liten forskningsnotis ut av det – men det ville nok krevet litt forberedelser og grundig registrering
Det er helt klart mulig at det kun ligger psykologi bak det. Om vinteren oppholder vi oss jo i kunstig lys i mange timer om kvelden – hele familien, vanligvis. I mange familier tenker man på tenåringer som “voksne”. Mens “barn” blir sendt til sengs tidlig (mange mot sin frie vilje), tillater man – og til en viss grad forventer man kanskje – at de skal være oppe like lenge som andre voksne. Slike spørsmål kan kun besvares med forskning.
Men i mellomtiden – er det noen vits i å tviholde på konvensjoner når man vet at elever lærer mer/presterer bedre ved å forskyve skoledagen?
Det hadde vært interessant å se mer forskning rundt dette. Av egen erfaring vil jeg si at det har noe å si om jeg sover fra 22.00-06.00 eller 24.00-08.00. Som tenåring er jeg mer opplagt klokken åtte. Selvsagt betyr ikke dette at jeg ikke drar på skolen og gjør mitt beste, men det føles ofte som om jeg lærer mer i timene som starter fra klokken ti og utover. Samtidig merker jeg i denne sammenhengen at også matinntaket påvirker konsentrasjonsevnen betraktelig, og jeg mener at dette bør tas hensyn til i forskningen.
Forskjell mellom sommer og vinter er nevnt en del. Jeg synes det er interessant at det ser ut til å være en oppfatning at kunstig lys kan erstatte sollyset fullstendig i vintermånedene. Med det mener jeg at skoledagen starter før solen er ordentlig oppe og slutter etter at den har gått ned. Om det er en psykologisk eller biologisk effekt er jeg ikke utdannet nok til å tørre å si noe om, men effekten er uansett at jeg føler meg betraktelig mer utmattet. Jeg har et betraktelig større behov for søvn om vinteren enn om sommeren og det kan virke merkelig at skolen er lagt opp identisk de to årstidene. Hvilke tanker har dere om dette? Er det riktigst at vi utnytter soltimene til å være inne for å lære, eller bør vi utnytte soltimene til å være ute for å hente inn sårt trengte D-vitaminer.
æ e klar i tarmen folkens! ska gå på toalettet
okei vi tenåringa skal ha nåkka å sei her… alt som har om tennåringa og unga har voksene bestemt dokker trur dokker veit det beste for oss fordi dokker har vert barn.. men vi e en ny generasjon å vi har sett at folk forandre seg… æ hate skole fordi æ e trøtt sliten å det e et hellvette om morran æ krangle med foreldra og mange av vennan mine har det sånn.. vi har bare noen få daga i året der heile klassen e på skolen i lag… dokker har mange grunna for å ha skolen tili æ sei ikkje det men hallo vi får mindre fritid viss skolen starta seinar då dreg vi ut “du må vær hjemme tia” litt for eks. 20:00 tell 21:00.. dokker e gla i ungan dokkers men vi vill ha litt sove tid
Enig i at vi hadde vært mer opplagte om skolen begynte senere^^Du kan nok spørre hvilken som helst elev i klassen min, og alle ville ha sagt det samme!
Så er det bare late ungdommer som er for dette også da… Jeg er 18 år, går på vgs, og jeg har ingen problemer med å stå opp klokken 06.30 for å komme tidsnok til skolen. I sommerferien jobber jeg ifra 06.00-14.00 og jeg klarer og stå opp fint etter en ukes tilvenning da og. Ikke klag så fælt, dere er noen bortskjemte drittunger, rett og slett. Dere synes såå synd på dere selv, og tenker ikke på at dere må stå opp tidlig den dagen dere må begynne å jobbe!
Jeg vil mye heller bli ferdig med skolen tidlig på dagen, slik at jeg kan bruke resten av dagen på det jeg vil, fremfor å komme hjem, spise og så gå rett i sengs.
Kjenner igjen denne. Selv starter jeg 07.55 på skolen hver morgen, og et par dager i uka må jeg sove etter at jeg kommer hjem for jeg blir så trøtt og sliten. Hadde vært mye bedre å starte 9 eller 10. Eneste er at du da mister veldig mye av dagen siden du må være på skolen tilsvarende lenger.
Mange kværuleranes hæstkuka hær inne, uansett ka slags artikkel som blir skrevve, så e dær bestandi en jævel som må komme å tru han vet så mye bedre enn alle andre. Kyss mæ i ræva, that’s my two cents.
Du store min! Hvilket intelligent, veloverveid og velbegrunnet innlegg!
Ærlig talt (med unnskyldning til alle dere andre for et aldri så lite ad hominem-innlegg):
Om du forholder deg på denne måten til det du kaller “kverulering”, hva i all *verden* gjør du på Kollokvium.no i det hele tatt? Synes du at innlegget ditt hever standarden her?? Hva tenkte du på da du begynte her? Du passer nok mye bedre i kommentarfeltene i VG eller andre aviser av samme kaliber.