Nå kommer den nye geologiske tidsskalaen!

Alt på jorda, levende og dødt, er resultat av en ubrutt følge av årsaker og virkninger gjennom jordas historie. Skal vi forstå denne historien, må vi kunne plassere hendelser langs en tidslinje. Uten en geologisk tidsskala står vi hjelpeløse overfor nesten ethvert problem innen biologi og geologi. Å lage en ”kalender” over jordas historie er et endeløst puslespill som har pågått i århundrer. Nå i sommer frigir vi den nye offisielle geologiske tidsskalaen, GTS2012, etter et intenst internasjonalt samarbeid gjennom åtte år.

Felix M. Gradstein

Lederen for dette arbeidet har vært Felix Gradstein ved Naturhistorisk Museum i Oslo. Sammen med et antall forskerteam har han redigert et massivt verk på over tusen sider, fullpakket med tabeller og diagrammer. Den nye tidsskalaen erstatter den forrige fra 2004, og inneholder store mengder justeringer og nye definisjoner som er tvunget fram av ny forskning. GTS2012 vil være standardreferansen for alle geologer i mange år framover.

En presis geologisk tidsskala er blitt enda viktigere ettersom geologi og biologi nå fokuserer mer på prosesser, årsaker og virkninger. Filosofen David Humes første to regler for årsak og virkning lyder:

  1. The cause and effect must be contiguous in space and time.
  2. The cause must be prior to the effect.

Så hvis vi skal påstå at en meteoritt utryddet dinosaurene, må vi i det minste kunne påvise at meteoritten falt ned omtrent samtidig som, og helst litt før, utryddelsen. Da må vi kunne plassere nedslaget nøyaktig i tid i forhold til lagene der dinosaurene blir borte.

Den geologiske tidsskalaen består av tre elementer. Det første er navngiving og definisjon av tidsintervaller.  Perioden kambrium, for eksempel, er definert som et tidsrom som tilsvarer en viss sedimentpakke. Bunnen av pakken er definert ved en ”gylden spiker” i en fjellvegg i Newfoundland. Toppen av pakken er definert som basis av den etterfølgende perioden, ordovicium, markert av en annen spiker i Newfoundland (norske geologer forsøkte å få denne spikeren satt ved Slemmestad). Det er alltid hissig diskusjon om disse tingene – blant annet var det mye oppstyr om hvorvidt perioden kvartær skulle beholdes i GTS2012. I den nye tidsskalaen er det mange navneendringer og nye gyldne spikre, men noen mangler fortsatt, bl.a. for basis av kritt.

Det andre elementet er internasjonal stratigrafisk korrelasjon. Hvordan kan vi vite alderen på et lag i Norge i forhold til spikerne i Newfoundland eller Kina? Det viktigste verktøyet for slik korrelasjon er fossiler, og GTS2012 inneholder derfor mange nye standarder for hvilke fossiler som markerer ulike perioder.

Det tredje elementet er absolutt datering av begynnelsen på hver tidsperiode. Noen bergarter, særlig lavaer og vulkanske asker, kan gis en alder i millioner av år ved hjelp av isotopmålinger av bl.a. uran, bly og argon. Dessverre er slike målinger beheftet med usikkerheter, ikke bare i selve alderen, men som oftest vet vi ikke nøyaktig hvor den daterte bergarten ligger i forhold til fossilrekken eller de ”gyldne spikerne”. Min lille jobb i GTS2012 har vært å estimere aldre på tidsperiodene ved hjelp av statistiske metoder. For eksempel må nå alle bøker om utryddelsen av dinosaurene forandres, for ifølge GTS2012 skjedde den for 66 millioner år siden, ikke 65.5 som i GTS2004! Basis ordovicium har endret seg litt mer, fra 488.3 til 485.4 millioner år.

En ny utvikling i GTS2012 er at absolutt datering baserer seg stadig mer på Milankovitsj-sykluser, altså periodiske endringer i jordbanen som innvirker på sedimentene. Særlig for de siste 65 millioner år har vi nå ganske pålitelige tellinger av disse syklusene, og det gir en tidsskala med imponerende presisjon. Ikke-geologer undrer seg ofte over hvorfor vi ikke bare oppgir aldre i millioner av år, i stedet for å bruke et komplisert system med hundrevis av rare navn som jura eller olenek. En av grunnene er at navnene er relativt stabile, mens aldrene endrer seg etter hvert som vi får bedre dateringer. Kanskje vil Milankovitsj-syklusene en gang gi så presise aldre at dette vil endre seg.

Den geologiske tidsskalaen er et monumentalt vitenskapelig byggverk, basert på det møysommelige arbeidet til titusenvis av forskere gjennom hundrevis av år. Byggverket er også svært solid, og støttet av mange ulike metoder som gir sammenfallende resultater. Men samtidig er det et ”work in progress” som stadig må forfines slik at vi kan forstå jorda og livet bedre.

Hvis du ikke kan vente til slutten av juli, så ta en smugtitt her!

About these ads

Om Øyvind Hammer

Paleontolog
Dette innlegget ble publisert i geologi. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s