Sisyfosfaktoren – en revolusjon innen forvaltning og likestilling?

sisyfos_150099827Er jobben din kjedeligere enn andres? Gjør du virkelig mer husarbeid enn ektefellen? Nå kan du finne det ut. Norske forskere introduserer et nytt, forskningsbasert verktøy: Sisyfosfaktoren. Med den kan du beregne hvor slitsomt og rutinepreget livet ditt er. I en fersk artikkel gjør de flere eksempelberegninger, og foreslår tiltak myndighetene kan gjennomføre for å redusere antall sykmeldinger og bedre likestilling.

(Obs: Denne saken er kollokvium.no sin aprilsspøk for 2013.)

Sisyfosfaktoren

Husker du kong Sisyfos? Han som i følge gresk mytologi ble dømt av gudene til å rulle en kampesten opp en bakke, bare for hver gang å måtte se den rulle ned igjen – og så måtte starte helt på nytt? Det høres heller ubehagelig ut.

Helt ærlig: Har du ikke noen arbeidsoppgaver på jobben som føles litt sånn? Eller kanskje noe av husarbeidet på hjemmebane? Og føles det ikke som om det de andre – kolleger eller  familiemedlemmer – driver med er langt, langt mindre ørkesløst?

Nå har et knippe norske forskere tatt denne følelsen på alvor, og utviklet et matematisk verktøy for å beregne «graden av repetitiv ørkesløshet» til en gitt aktivitet. Den tverrfaglige gruppen er basert ved Institutt for Sosialfysikk, og består av B. Framset, J. Fnistiansen, S. Snaal, H. Finby, A. Kniks, S. Holk, H. Sveisen og Ø. Spiker, alle meritterte akademikere med grader fra norske universiteter.

Ideen og analysen er basert på følgende formel:

S = \frac{T}{\Delta t} \cdot e^{N/2\pi}

Elementene i ligningen er relativt enkle – la oss bruke den daglige oppvasken som eksempel:

  • T er tiden aktiviteten tar. For oppvasken kan vi kanskje anslå 30 minutter, eller 0.5 time?
  • \Delta t er gjennomsnittlig tid mellom hver gang du må gjøre det. For oppvask er dette 24 timer.
  • N er antall ganger du regner med å måtte gjøre det innen overskuelig fremtid. Forskerne bak artikkelen anslår at vi har vanskelig for å tenke stort mer enn en måned inn i fremtiden på rutineting, så her kan vi sette 30.

Med disse antakelsene får vi en sisyfosfaktor på S \approx 2.5.

Sisyfos i dagliglivet

Dette er vel og bra – men hva er poenget? Jo, nå kan vi beregne sisyfosfaktorer også for andre ting, og vips kan vi sammenligne aktiviteter. Er jobben mer ørkesløs enn husarbeidet? Her er noen eksempler fra de norske forskernes artikkel:

Sisyphosfactors

Her er det mange interessante tall. Merk hvordan en som kun tar sin egen klesvask knappest har grunn til å klage (S=0.0), mens for en familie på fire blir det en helt annen sak (S=4.9). Å klippe plenen en gang i uka er ikke sidestilt med å ta oppvasken daglig, selv om plenklippen tar lengre tid. På kontoret er det de ukentlige møtene som er drepen, mens daglige, korte møter virker OK. Her er det imidlertid vurderingen av tidshorisont som hovedsakelig utgjør forskjellen.

Forskerne presiserer at selve utregningen alltid vil være forbundet med en viss grad av skjønn, særlig bestemmelsen av hvor mange gjentakelser man kan forvente. Likevel regner de med at sisyfosfaktoren kan være til stor nytte, spesielt i hjemmet. De foreslår at ektefeller som er uenige om fordelingen av husarbeid først kan bli enige om en felles tidshorisont, og deretter regne ut sine respektive totale sisyfosbyrder. Dette gjøres ved å liste opp og beregne sisyfosfaktorer for alle deler av husarbeidet, og så rett og slett summere dem.

Forskerne antyder at et avvik i total sisyfosbyrde mellom ektefeller på mer enn 15% kan regnes som skjevt, og at det derfor kan være grunnlagt for å omfordele. Dersom en ektefelle ikke ønsker dette, og en eventuell konflikt senere eskalerer til skillsmisse, vil tallene kunne inngå som dokumentasjon og grunnlag for forhandlinger om fordeling av verdier.

Sisyfos og samfunn

Forskerne anvender også sisyfosfaktorer til å gjøre en analyse av utviklingen av aspekter av norsk samfunn. Et eksempel de hevder viser en stor forbedring er tidsbruk til levering av selvangivelse. Før, da den ble levert på papir, kunne man regne med en tidsbruk på rundt en dag hvert år, med en anslått S=7.8. I dag bruker en normal arbeidstaker knapt en time på å se over den ferdigutfylte selvangivelsen og så sende en SMS som aksepterer den uten endringer, for en total tidsbruk på rundt en time. Dette gir S=0.33, altså bare 5% av hva den var. Forskerne berømmer skattemyndighetene for denne utviklingen.

Skoleverket får derimot det glatte lag. Lekser ER virkelig fryktelig ørkesløse, sier de. Dette skyldes både mengden tid det forventes å bruke på leksene, samt at barn gjerne har en horisont helt frem til neste ferie – som gjerne kan være minst to måneder. Forskerne beregner en lekse-sisyfos på hele 587 – to hundre ganger værre enn å ta oppvasken. Skolene bør ta konsekvensen av dette og redusere leksebelastningen, sier de.

Avslutningsvis anbefaler forskerne at sisyfosfaktoren trekkes inn i offentlig forvaltning på alle plan. De antyder at en jevn økning i personlig sisyfosbyrde kan være en av grunnene til økte sykefravær, og at sisyfosfaktoren kan brukes til å avsløre skjult byråkratisering. De foreslår et eget organ, tentativt tittulert Statens Sisyfosvern (SSV), til å overvåke og forvalte brutto nasjonal sisyfos (BNS), og i fremtiden muligens et eget Sisyfosdepartement.

Kollokvium ønsker denne kreative norske forskningsinnsatsen velkommen, og er travelt opptatte med å beregne sine egne sisyfosfakti.

Kilde: «Physics, psychology and beureaucratic consequences of tedious repetitiveness»,
B. Framset, J. Fnistiansen, S. Snaal, H. Finby, A. Kniks, S. Holk, H. Sveisen og Ø. Spiker

About these ads

Om Bjørn H. Samset

Fysiker på sin hals. Studerer små partikler i atmosfæren, som forsker ved CICERO Senter for klimaforskning. Studerte før enda mindre partikler ved CERN i Sveits, da ansatt ved Fysisk Institutt på Universitetet i Oslo.
Dette innlegget ble publisert i fysikk og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

5 svar til Sisyfosfaktoren – en revolusjon innen forvaltning og likestilling?

  1. Mathias sier:

    Pent stykke arbeid: beregner parameter T=4, dT=365,25 (gj.snitt), N=1 og med en tidshorisont på et års tid. Antar at videre forskning vil legge til en parameter L (lystbetonthet) hvis invers kan multipliseres med S for et bedre Sisyfosestimat.

  2. Carbomontanus sier:

    Det har ant oss lenge.

    Johan Galtung har vært en mester i å sette alt på formel med brøkstrek. Og sagt at mengden av hva som blir stjålet av bilen er omvendt proporsjonalt med et lands fattigdom og utviklingsnivå. Bevis: I Venezuela stjal de vinduspusserne, i Mexico jekket de opp og satte igjen bilen på murstein og stjal alle hjulene, og over i USA så stjal de hele bilen.

    Men nå må du ta deg sammen og se på Dark Energy & Dark Matter, for der skjer det ting. Dark energy har jeg omtalt. Når ble energien lys eller synlig forresten? Det er som med Ånden eller Pnevma, man ser den ikke men man hører den og ser dens virkninger. Så begrepet er jo vrøvl!

    Dark Matter, der seiler MOND- teorien opp Modified Newtonian Dynamics. Det har vært mitt forslag i alle år og så steika er jeg for sein der også med å få publisert peer rewiewed en så obligatorisk tanke: «Kan det kanskje heller hende at det er noe gæærnt med Gravitasjonsteorien?»

    Ifølge seriøse rykter skal det ha vært holdt møte på Flagstaff Observatory som er det gamle Greenwhich, og et flertall av alle de trauste gamle astronomer ved Flagstaff har vedtatt med håndsopprekning at de tror ikke på dark matter lenger men mener at siden det ikke finnes., så finnes det ikke, og de er gått lei av hele greia nå siden det jo ikke finnes.

    Det får så være men så er det en som mener at derfor er også LHC et misfoster og en feilinvestering, som skal drive der og lete etter noe som ikke finnes.

    Der er jeg ikke helt villig til å følge med, selvom jeg også har mine betenkeligheter. For de synes å ha rimelig sannsynliggjort at Higgspartikkelen er reell. Men hva jeg liker aller mest fra CERN er at i CLOUD- forsøket har de klart å sette fast Svensmark, ved å vise Svensmark-partikkelen (NH4)2SO4, som oppstår når en rimelig naturlig og tynn atmosfære utsettes for Svensmarkstrålingen.

    Svensmarkpartikkelen d/o måler ganske riktig en snau nanometer på langs, bare se etter og bruk atomradiene, men har det infamt lure ved seg fra CERNs side at den ikke er hygroscopisk. Og så ber de Svensmark- gruppa å vise dem videre at den er hva den ikke er.

    Og tror man det ikke, så kan man kjøpe den i krystallinsk form på Havesenteret som Rhododendrongjødsel.

    Der har CERN scoret meget høyt i Science.

  3. Thorbjørn sier:

    Interessant artikkel, men jeg forstår ikke helt tallene for Office party? Og hvorfor er det negativt i det hele tatt? Grei ut. :)

  4. Bjørn sier:

    Jeg skjønner heller ikke Office Party, hva slags jobb er det som har nesten en fest i uka? Og som har 60 fester å se fram til? På de tre siste jobb-aktivitetene har man regnet dager som timer og da blir det riv ruskende galt. Å skulle male huset 4 ganger i året virker også feil.

  5. Tabellen inneholder noen rader der tiden er gitt i dager i steden for timer – dette betyr ingenting for sluttsvaret så lenge de er i samme enhet (enheten korter i T/dt). Men for «office party» har det visst gått i ball for forfatterne, med en blanding av 7 timer og 365 dager. Dette burde vært plukket opp i peer review, og strengt tatt burde f.eks. Dagbladet slått det opp som et skikkelig skandaleoppslag. «Norsk forskning inneholder grov feil!» på forsiden, sammen med lettkledde bilder av alle forfatterne. Et «Office party» er forøvrig som kjent noe alle hater, en anledning der alle må klistre på seg sine stiveste smil og i en hel kveld late som om de faktisk LIKER kollegene sine. Og – gud hjelpe meg – snakke med dem! Og verst av alt er at de gjerne forekommer to ganger i året, d.v.s. at man kan se frem til 60 i løpet av en 30 år lang karriære. Grusomt, er det ikke?

    Ut over det får jeg vel bare si at jeg setter stor pris på at dere leser og kommenterer på min lille aprilsspøk :-) (Og nei, jeg mener ingen av tingene over, bortsett fra det første med at enhetene korter i brøken.)

    Bjørn

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s