Kollokviums Vitenskapelige AdventsKalender (KVAK):

18. desember: Konspirasjonsteorier om månens opprinnelse

At jorden har en måne er opplagt. At forholdene på jorden i dag har blitt sterkt formet av at den er der, er også ganske klart. Den er for eksempel med på å stabilisere rotasjonen til planeten, slik at det blir fint for liv å utvikle seg her.

Men hvor kommer den fra? Der blir ekspertene brått uenige.

Månen og jorden kan ikke ha blitt dannet samtidig. Til det er sammensetningene  for ulike. Samtidig er sammensetningene for like til at månen bare kan ha kommet flygende ferdig dannet og blitt fanget inn av jordens tyndekraft. De fleste regner derfor med at ett eller annet passe stort himmellegeme en gang dunket inn i en ung jord, og at restene etter dette kjempesmellet til slutt ble til dagens jord og måne.

Imidlertid har det vist seg irriterende vanskelig å få detaljene til å gå opp her også. Hvordan så det som kolliderte med jorden ut? Hvordan kan jord/måne-systemet ha endt opp med å rotere om hverandre som de gjør.

Den ledende måneforskeren Robin Canup, fra Planetary Science Directorate, Southwest Research Institute, Boulder, Colorado, forsøker nå å ta et oppgjør med det hun kaller konspirasjonsteorier rundt månens opprinnelse. Hun mener at de fleste ledende idéene rett og slett «går opp» for bra, at de er avhengige av for mange tilfeldigheter.

Les hele historien om diskusjonen rundt månens tilblivelse, komplett med videoer og gode eksempler, hos Nature.

KVAK gir deg små daglige vitendrypp gjennom hele advent. Har du tips til lenker vi bør dele? Send gjerne til b.h.samset@gmail.com, kom innom facebook-siden vår, eller tweet til @kollokvium_no.