Ungdommens klimaspørsmål

gceekj8xiDagens ungdom har tilgang på mer kunnskap enn noen før dem. De har også hørt begrepet «klimaendringer» siden barneskolen. Hva lurer de på, hvis de får sjansen til å fritte ut en klimaforsker?

Her er et knippe klimaspørsmål jeg nylig fikk fra en naturfagklasse på Ås Videregående Skole, og mine korte svar. Noen dype, noen rare – men alle gode. Kanskje flere kan lære litt av å spørre som en videregående-elev? Read More

13-12-16_christmas_house_decoration

Lys til begjær, lys til besvær

13-12-16_christmas_house_decoration

Julebelysning kan være fint og koselig, men for mye kunstig lys kan ha kjipe konsekvenser for både mennesker og dyr. Foto: Achim Raschka via Wikimedia Commons

Det er straks jul – og moder tenner alle lys… men bør hun nå egentlig gjøre det? Lysforurensing øker med 6% årlig, og forstyrrer økosystemene våre. Også i Norge. I andre land finnes det lover som skal begrense belysning nattestid, av hensyn til både folk og dyr, men hos oss er lyforurensing lite omtalt.

Neida, det er ikke julelys i heimen som er problemet her. Derimot gatebelysning, industribelysning og kunstig belysning av arkitektur på natten.

La oss si du var på vei hjem fra julebord – eller kanskje heller fra puben –  i Liverpool for 30 år siden, en klar desembernatt. Om du kikket opp på himmelen, ville du sett om lag 2500 stjerner der oppe. I dag vil du bare se mellom 50 og 200, fordi mengden kunstig lys har økt. I følge en britisk rapport fra 2003 vil halvparten av dagens barn og unge i England aldri se vår egen galakse, Melkeveien. Faktisk er Melkeveien bare synlig for to tredjedeler av jordas nåværende befolkning, takket være lysforurensing. Så mye som en tredjedel av verdens befolkning tilbringer altså livet på steder der det ikke er mulig å se, ved selvsyn, at vi er egentlig er uendelig små i den store sammenhengen… Read More

Kan vi kalle det en dinosaur?

triceratops_by_tom_patker-01

Triceratops. Ill.: Tom Patker, Wikimedia commons

Har du noen gang sett en biolog vri seg i stolen? Det skjer når du har sagt «Edderkopper er de fineste insektene» eller «Sopp er en rar plante». I mitt tilfelle skjer det når noen sier at jeg forsker på dinosaurer. Edderkopper er nemlig ikke insekter, selv om de er små og har en del bein. Sopp er ikke planter selv om de ofte vokser på bakken. Og jeg forsker ikke på dinosaurer selv om fiskeøglene var store og hadde mange tenner.

Når jeg sier «Ehm, men jeg jobber ikke med dinosaurer. Fiskeøglene levde samtidig med dinosaurene og er også reptiler, men de er ikke dinosaurer», er det ganske vanlig at folk svarer «Men kan vi ikke bare kalle dem dinosaurer?». Read More

Når etnedøler kauker mot Månen (ferietips)

img_2111

Jeg kjenner en etnedøl. Han liker spikking, å sitte på harepost og å tygge på strå han finner på bakken. En sindig fyr, altså. Nå skal jeg fortelle om den gangen han tok til å kauke mot månen, som en ulv, eller som om han var astronaut på den Internasjonale romstasjonen og etter noen uker med frysetørka mat oppdager at den nyankomne forsyningssonden har fått med seg en kasse rakfisk.

Og vi følte oss nesten som astronauter der vi satt utenfor teltet på Svalbard og vi begge opplevde vår første totale solformørkelse. Dette var ikke verden slik vi kjenner den. I to minutter var vi turister på en annen klode, ja, i et annet univers, der utenfor noe så jordnært som et tremanns tunneltelt.

Read More

Øyvinds pappablogg (2) – Et luftetårn på Sinsen

Jeg er altså i pappaperm, og dette er pappabloggen min om rare ting jeg ser på trilleturer i Oslo.

vent_taarn

Luftetårn på Sinsen, ca. 20 m høyt.

I dag gikk jeg og gutten trilletur forbi Sinsenkrysset. Jeg skulle egentlig ta en titt på en veiskjæring der som vi geologer er glade i. Men så ble jeg distrahert av et digert luftetårn ved inngangen til Lørentunnelen. Tre metallringer spenner ut en plastduk, men duken danner ikke en sylinder. I stedet svinger duken innover! Hmm! Så rart! Hvorfor har Vegvesenet laget en så snål form?

Read More

shutterstock_232782889

Det er vanlig å være sjelden – om arters finurlige fordelingsmønstre

Du tenker kanskje at de fleste arter er ganske vanlige og finnes overalt, og at sjeldne arter er et sært fenomen? Den gang ei. Fra naturens side er det sjeldnere å være vanlig enn å være sjelden. Men artene er tilpasset slik sjeldenhet gjennom fininnstilte økologiske mekanismer, som kan settes ut av spill når naturen endres for mye.

Se for deg en skog, et vann eller en grøftekant for den saks skyld. Tenk deg så at du finner alle artene som lever der, og sorterer dem etter hvor mange individer det er av hver art. Hvordan vil resultatet bli?

Sett at du tegner en enkel figur, en graf: På x-aksen sorterer du artene bortover, med den vanligste arten først og den sjeldneste lengst til høyre. Y-aksen viser hvor mange individer det er av hver art. Hvordan blir den kurven, tror du?

Som du kanskje har forstått av tittelen på denne posten, er svaret at du vil få en kurve som daler veldig brått nedover fra de vanligste artene til et passelig mellomsjikt av halvvanlige arter og til sist en fryktelig lang hale av arter som du bare fant én eller noen få individer av. Hvorfor er det slik? La oss se litt nærmere på fenomenet sjeldenhet. Read More