Nobelpris til lyse hoder, mørke krefter og vitenskapens vidunderlige virkemåte

It stinks but it rocks

Hvis du har en tilbøyelighet til å klikke deg innom en vitenblogg som denne, har du kanskje allerede lest om tildelingen av årets nobelpris i fysikk. Da har du også hørt at prisen gikk til oppdagelsen av at universet utvider seg med akselererende hastighet. Altså oppdagelsen av mørk energi. Hurra for det, og gratulerer til prisvinnerne!

Og best av alt: Prisen illustrerer på en glimrende måte hvordan vitenskap virker på sitt vakreste.

Prisen gis for oppdagelser som ble publisert i 1998 av to ulike forskningsgrupper. At universet utvider seg hadde vært kjent siden slutten av 1920-tallet, men hvordan denne utvidelsen har endret seg gjennom universets historie har vært mindre kjent. Gjennom å studere eksploderende stjerner – supernovaer – ved ulike avstander, var målet å kartlegge utvidelseshistorikken til universet.

Siden vi er vant til at tyngdekraften er tiltrekkende, og at dermed alle objekter i universet trekker på hverandre, regnet man med at resultatene skulle vise at universet utvider seg stadig langsommere. Imidlertid viste observasjonene nøyaktig det motsatte. Universet utvider seg raskere og raskere – det akselererer. Det må derfor finnes et stoff som virker med frastøtende tyngdekraft istedenfor den vanlige tiltrekkende tyngdekraften. Dette stoffet kaller vi mørk energi, og vi aner ikke hva det er.

Mørk energi er et av de aller mest spennende temaene innen fysikken og astrofysikken, og fortjener sånn sett all mulig bloggplass. Men er det én dag mørk energi faktisk får den oppmerksomheten den fortjener, så er det i dag. Så istedenfor å fortelle grundig om hvordan supernovaer kan brukes til å måle at universet stort sett består av en mystisk mørk energi med frastøtende tyngdekraft, vil jeg oppfordre til å lese om temaet andre steder. For eksempel har prisutdelerne selv laget en god populærvitenskapelig artikkel om emnet.

Selv om prisvinnerne har figurert blant favorittene til å motta årets pris, er jeg ørlite overrasket over at prisen faktisk endte der den gjorde. Men det er en positiv overraskelse! I forbindelse med forrige ukes virak rundt overlyshastighetsnøytrinoer ble det stadig vekk gjentatt at ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis. Å hevde at universet inneholder store mengder mørk energi med frastøtende tyngdekraft er i høyeste grad en ekstraordinær påstand.

Selv om mørk energi gjennom en rekke ulike typer observasjoner etterhvert har blitt en integrert del av standardmodellen for universet, er det fortsatt mange som ikke sluker denne modellen rått. Flere forskere forsøker å forklare for eksempel de nobelprisverdige supernovaobservasjonene uten å måtte ty til mørk energi. Dette gjøres av anerkjente forskere som publiserer seriøse artikler i skikkelige vitenskapelige journaler.

Et eksempel er en nylig publisert artikkel der det hevdes at den akselererte ekspansjonen er en illusjon som skapes av at vår lokale del av universet beveger seg med en jevn flyt i en bestemt retning (les om modellen på space.com, eller se forskningsartikkelen). Et annet eksempel er en serie med artikler skrevet av tre norske forskere i 2005 og 2006. Her hevder de at supernovaobservasjonene kan forklares uten mørk energi dersom vi bor i midten av en gigantisk boble i universet der tettheten av materie er lavere enn i området utenfor (les mer om modellen på forskning.no).

Kosmologer flest – også de som kommer opp med alternativer til mørk energi – blir nok stadig mer overbevist om at universets ekspansjon faktisk akselererer og at mørk energi eksisterer. Men siden påstanden er ekstraordinær, må også innsatsen for å prøve ut alle alternativer være ekstraordinær. Dersom mørk energi finnes, vil vi helt sikkert få slått det enda sikrere fast i årene som kommer. Blant annet bestemte ESA seg i dag for å bygge romobservatoriet Euclid, som er et dedikert prosjekt for å studere hvordan mørk energi påvirker fordelingen av galakser i universet.

At nobelkommiteen ga prisen til mørk energi i år, og ikke om 20 år – når vi vil være helt, helt, heeelt sikre på den eksisterer – er bra. Det gjør prisen dagsaktuell, samtidig som den går til relativt unge forskere som fortsatt er i sin beste alder.

Samtidig illustrerer prisen veldig godt at forskningsprosessene faktisk virker som de skal. I 1998 markerte observasjonene av universets akselerasjon et paradigmeskifte. Men istedenfor å dyttes under teppet, ble resultatene raskt en del av det aksepterte standardbildet av universet. I dag, 13 år senere, har resultatene blitt så sikre at en ellers varsom nobelkommite våger å tildele oppdagerne en fortjent nobelpris. Likevel blir fortsatt observasjonene og tolkningene av dem hissig angrepet fra flere kanter, og vi designer nye observatorier for å teste forutsigelsene fra mørk energi-modellene fra nye angrepsvinkler.

Det er akkurat slik forskning skal fungere på sitt beste.

Hurra for mørk energi og hurra for forskningen!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s