Hva er det med nordmenn og fjellet?

I et innlegg i Dagens Næringsliv for noen uker siden (lørdag 29. oktober, side 35) påpekte jeg at 1) det finnes en stor fjellkjede i Norge som strekker seg fra Sørlandet til Finnmark, 2) man er ikke sikre på hvorfor den er der eller hvor gammel den er, og 3) fjellkjeden har ikke et eget navn. Jeg skriver om dette i den nye boken min (Bergtatt: Fjellenes historie og fascinasjonen for det opphøyde. Aschehoug), og målet er å få ballen til å rulle slik at noen kan arrangere en nasjonal navnekonkurranse. Foreløpige tilbakemeldinger fra geomiljøene i Norge viser at det er vilje til å sette vår fjellkjede på agendaen. Så noe vil skje etter hvert på navnefronten. I tillegg har klatrere engasjert seg med en egen avstemning: http://olsendriver.blogspot.com/. Her er en litt mer utfyllende versjon av artikkelen min i DN, slik at du kan vurdere saken selv:

På tur

Du er på tur i fjellet, skuer utover landskapet og den rustenbrune lyngen, mot de grånende tindene i det fjerne. Kanskje befinner du deg på Hardangervidda, kanskje i Jotunheimen, kanskje blant tindene i Lyngsalpene. Det betyr egentlig ikke så mye, for du er likevel på tur i Norges langstrakte fjellkjede. Felles for alle fjellpartier i Norge er at de danner en kontinuerlig kjede på omtrent 2500 kilometers lengde, fra Sørlandet til Finnmark, med en utbredelse som krysser grensen til Sverige.

 

Fjellkjedens dannelse?

Geologisk og geografisk sett er det uproblematisk å beskrive dette som en enkelt fjellkjede. Likevel blir jeg møtt med holdninger som best kan beskrives som vantro de gangene jeg nevner fjellkjeden – selv hos mange geologer. Har vi virkelig en fjellkjede i Norge? Ja, svarer jeg, og føler meg av og til som en oppdager av eget land.

Vår fjellkjede føyer seg inn i en kategori av fjell som er oppstått fra et relativt flatt landskap, ved at landet har hevet seg vertikalt. Fjell av samme type finner vi i Sør-Afrika, Brasil, India, Australia og på Grønland. Dermed er fjellene av en helt annen type enn for eksempel Himalaya og Andesfjellene, som karakteriseres av kollisjoner mellom jordskorpens bevegelige plater. Fjellenes alder er dårlig forstått, men de fleste tror at fjellene skjøt i været for ca. 40 millioner år siden, og at de mer enn 40 istidene de siste 2,6 millioner år har meislet ut fjellene slik de fremstår i dag. En ny usikkerhet omkring fjellenes alder har imidlertid dukket opp de siste årene. Danske geologer har hevdet at dagens fjell har bestått siden Den kaledonske fjellkjeden, altså i over 450 millioner år, men det er ennå (svært) langt igjen før norske geologer blir overbevist.

Selve mekanismen som har hevet landet vårt, og dermed skapt fjellkjeden, er det ingen enighet om. Geologene vet rett og slett ikke hvorfor fjellene er her. Mer enn ti forskjellige hypoteser er blitt lansert opp gjennom årene, fra dannelsen av havbunnskorpen mellom Norge og Grønland, til en stor varm sone i mantelen under Sør-Norge. Nye resultater fra forskere ved Norges geologiske undersøkelse peker mot det første, det vil si at forklaringen kan ligge i at jordplatene som Norge og Grønland ligger på, har drevet fra hverandre. Men ingenting er ennå avgjort.  

Hva skal fjellene hete?

Det er ganske underlig at vår fjellkjede ikke har et navn. Hvis det rykker i munnviken når du leser dette, og du tenker på ”Langfjella” eller ”Kjølen”, så er det navn som på ingen måte dekker hele fjellkjeden. Svenskene kaller den på sin side ofte for ”Skandes”, etter at den svenske geografen Erik Ljungner lanserte navnet på 1940-tallet. Han la ikke skjul på at han var inspirert av klingende og enkle navn som ”Alpene” og ”Andes”. Her hjemme er det tydeligvis ingen som har tenkt på at vi burde ha et eget navn på fjellkjeden vår. Er det slik at vi ikke er opptatt av fjellene? Jeg har vanskelig for å tro det, for vi er jo et hyttefolk, drar til fjells i hopetall hver eneste helg, og har en landsdekkende turforening med 240.000 fjellglade medlemmer. Mangel på navn kan kanskje nettopp ha noe å gjøre med den særegne hyttetradisjonen, der folk ferdes lokalt i fjellet og overser de storskala forholdene. Den gradvise økningen av landskapets høyde, fra Sverige og inn i Norge, gjør også at kjeden ikke lett lar seg definere som en helhet.

Deler av forklaringen kan også ligge i den geologiske kartleggingen man startet med på midten av 1800-tallet. Da ble fjellene inndelt i egne soner etter hvilke bergarter de bestod av. Sonene fikk egne navn (Jotunheimen, Rondane), mens beskrivelser av helheten uteble. Det er på tide at fjellene får et navn, og jeg mener at det norske folk bør få være med på avgjørelsen.

Antarktis

Det er imidlertid mer til historien enn dette. Det kan virke unikt i verdenssammenheng at en 2500 km lang fjellkjede ikke har et navn, men det finnes ytterligere ett eksempel. Da statsminister Jens Stoltenberg reiste til Antarktis i 2008, var ett av målene å sette navn på tre fjell i nærheten av forskningsstasjonen Troll.  De fikk navnene ”Trolltinden”, ”Trollguten” og ”Trollveikja”. Stoltenberg påpekte at ”Navnene skal si noe om hvilket land som gjør krav på området der de ligger.” Han skulle bare ha visst at Dronning Maud Land har en 1500 km lang fjellkjede. Uten navn. Høyeste fjell er Jøkulkyrkja med 3148 meter. Hva sier dette om oss som fjellfolk?

             http://www.noring.no/jokulkyrkja/

(Deler av fjellkjeden på Dronning Maud Land, http://www.noring.no/jokulkyrkja/)

Det man ikke vet

Temaet fjell og fjellkjeder i Norge illustrerer et viktig poeng: Hvis det er slik at fjellenes opprinnelse er ukjent, hvorfor er ikke dette blitt vektlagt mer i forskningsformidlingen? Svaret kan ligge i at formidling av naturvitenskap lenge har dreiet seg om fortellinger omkring fakta og fasitsvar. Man fokuserer på det nye man har kommet frem til, snarere enn å poengtere usikkerheter og det man ikke vet. I en tid der det er viktigere enn noensinne å formidle usikkerhet, fremstår dette som et paradoks. Opprinnelsen til fjellkjeden i Norge føyer seg inn i denne trenden. Isteden for å fortelle at man er usikker på de store tolkningene av Norges tilblivelse og landskap, presenterer man heller fasitsvarene man (tror man) sitter på. Tiden er moden for å endre på dette.

PS: Jeg skal samtale med Harald Engelstad (Aschehoug) om boken hos Tronsmo bokhandel i dag (10. nov.) kl. 17:00. www.tronsmo.no.

 

9 comments

  1. Øystein · november 10, 2011

    Jeg har gårr hele livet og trodd at dette er den kaledonske fjellkjeden, og at det er restene fra den samme fjellkjedefolding dannet det skotske høyland og Appalachene. Bør jeg moderere mine antagelser?

  2. henriksvensen · november 10, 2011

    Hei Øystein, ja, tror det.
    De fleste mener at kaledonidene forsvant etter noen hundre mill. år, og at dagens fjellkjede er helt uavhengig av denne. Men de siste 4-5 årene har en gruppe danske geologer hevdet at kaledonidene aldri ble slitt ned, men står der fortsatt. De har få tilhengere i Norge. Uansett er fjellene i dag, med alpine landskap og daler, hovedsakelig meislet ut av istider de siste 2,6 millioner år. Det er riktig at det er likheter i alder og opprinnelse på berggrunnen i Norge og Skotland.
    Henrik

  3. Håkon · november 10, 2011

    Fjellkjeden heter ‘fjellet’

    helt analogt med ‘Alpene’ dette… 🙂

  4. Audun Myhra Bergwitz (@AMBergwitz) · november 10, 2011

    kan vi ikke bare kalle den for Norge? Dekker jo mesteparten av landet uansett

  5. henriksvensen · november 10, 2011

    Ja, så da har vi dette så langt: Det norske fjellet (The Norwegian Mountain).
    Henrik

  6. Øystein2 · november 10, 2011

    Samd i at dei heiter Fjellet. Bra namn.

  7. Kjetil Kjernsmo · november 11, 2011

    Skandes fungerer veldig bra for meg, ettersom det er noe i bruk, og fordi det betegner noe som er tilknyttet den skandinaviske halvøya. Jeg synes det virker greit å tenke på det som en fjellkjede, når man ser på fjellkjeder som Kunlun Shan, som også har en del opphold og der flere store massiver ligger utenfor hovedkjeden.

  8. henriksvensen · november 14, 2011

    Hei,
    skandes er et fint navn, ja. Redaktøren min i Aschehoug var forresten tidlig ute med Skalpene.. Selv synes jeg at Nordfjella er ganske fint…
    Henrik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s