Curiosity skal lete etter liv på Mars

I dag, 26. november, sender NASA opp et svært ambisiøst forskningsprosjekt med destinasjon Mars. Astronauten heter Curiosity og er et sekshjulet kjøretøy spekket med vitenskapelige instrumenter. Det ultimate målet er å se etter muligheter for liv på den rød planeten.

Hørt det før? Historien er ikke ny. Flere ganger tidligere har fancy robotkjøretøyer blitt sendt til Mars for å gjøre store oppdagelser. For eksempel er den lille roveren Opportunity fortsatt i full vigør etter nesten åtte år i tjeneste på Mars’ rustrøde overflate. Hva er nytt denne gangen? Hva kan Curiosity fortelle oss som ikke allerede er fortalt om denne godt utforskede naboplaneten vår? En god del, faktisk! Visst bygger designet av Curiosity på de tidligere marskjøretøyene, men Opportunity og dens venner har nå blitt sendt gjennom en alvorlig raus episode av «Pimp My Ride».

Mars er en spennende planet. Den er nabo til Jorda, har frossent vann under bakken, og svært mye tyder på at det tidligere har vært store mengder flytende vann på overflata av planeten. En hovedingrediens for liv slik vi kjenner det er altså tilstede. Men har det vært liv på Mars? Er det liv der? Curiosity vil kanskje finne svar på dette.

Men hvordan skal man finne liv på en planet som ligger over 200 millioner kilometer unna? Den beste løsningen er å sende folk dit – en god pilot, noen dyktige geologer, og kanskje en festkledd, liten trubadur som kunne underholde om kveldene og lage artige helteviser om de øvrige turdeltagerne. Geologene kan med trent blikk plukke ut interessante steiner som de tar med tilbake på Jorda. På Jorda kan deretter steinene bli analysert i detalj, og man kan sett etter spor av organiske molekyler fra levende organismer.

Å ta med steinprøver fra Mars tilbake til Jorda ligger dessverre langt fram i tid. Mennesker på Mars tilhører en enda fjernere framtid. Da representerer Curiosity det nest beste alternativet: Vi sender en avansert robot som har med seg sitt eget lille laboratorium, og lar den ta seg av hele leteprosessen mens den fjernstyres fra Jorda.

Og det er nettopp her den viktigste forskjellen mellom Curiosity og dens forgjengere ligger. Der for eksempel Opportunity bare kan avstandsanalysere steiner og gjenkjenne noen typer mineraler, vil Curiosity kunne bore seg inn i steiner, hente ut prøver, for så å detaljanalysere disse prøvene i sitt eget medbrakte laboratorium.

Curiosity vil kunne zappa steiner på avstand og analysere den fordampede steinoverflata. NASA.

Dersom Curiosity ønsker å gjøre seg lekker eventuelle trance-dansende marsboere, vil trolig ChemCam-instrumentet være en vinner. Instrumentet består blant annet av en laserpistol som kan avfyres mot steiner som befinner seg flere meter unna. Når en stein treffes av laseren, vil noe av overflaten på steinen fordampe. ChemCam vil kunne studere lysspekteret fra dampen og gjøre en grov analyse av dens kjemiske sammensetning.

Hvis resultatene fra ChemCam ser spennende ut, kan Curiosity gå løs på steinen med resten av analysearsenalet sitt.

Ytterst på en to meter lang robotarm sitter en drill som kan bore seg opptil fem centimeter inn i steinen. Deretter kan litt av steinmaterialet hentes ut og mates inn i laboratoriet som befinner seg på «kroppen» til kjøretøyet.

Ved å benytte seg av røntgendiffraksjon vil den nøyaktige mineralsammensetningen til steinprøven kunne bestemmes. Resultatene er gull for geologer, som er racere på å oversette slik informasjon til en historiefortelling om hvordan steinen har oppstått. Denne historien vil kunne fortelle oss om forholdene på stedet tidligere har ligget til rette for liv.

Spennende? Javisst! Men vi vil jo ikke bare vite om forholdene har ligget til rette. Det spennende spørsmålet er jo om det har det vært liv der?

Dette svaret kan et annet instrument, SAM, kanskje finne svar på. Ved å bruke massespektrometri, laserspektroskopi og gasskromatografi er håpet at SAM skal kunne identifisere organiske molekyler i steinprøvene.

Organiske molekyler er den typen karbonforbindelser som vi består av. Hvis det har vært liv der, bør det altså være organiske molekyler tilstede. Imidlertid er det ikke nødvendig med liv for å danne organiske molekyler. Hvis Curiosity klarer å identifisere organiske molekyler, blir derfor neste steg å avgjøre om disse stammer fra liv eller ikke. Hvis eventuelt liv på Mars oppfører eller har oppført seg som liv på Jorda, er dette mulig å finne ut av.

Her er det to metoder som kan brukes.

Den første metoden er å se på forholdet mellom de to karbonisotopene karbon-12 og karbon-13. Livet på Jorda har en tendens til å foretrekke den letteste av disse isotopene, altså karbon-12. Organiske molekyler på Jorda som stammer fra liv, er derfor kjennetegnet ved å inneholde en stor andel karbon-12. Den samme karbonisotopsignaturen kan vi også se etter på Mars.

Den andre metoden går ut på å studere hvilken vei organiske molekyler er «vridd». På samme måte som hendene dine er speilbilder av hverandre, kan også organiske molekyler opptre som «høyrehendte» og «venstrehendte». I ikke-biologiske prosesser dannes det like mange høyre- og venstrehendte molekyler. Denne demokratiske fordelingen følges ikke av livet på Jorda. For eksempel består alle proteinene i kroppen din av venstrehendte aminosyrer. Dersom det viser seg at organiske molekyler på Mars har en overvekt av enten høyre- eller venstrehendte versjoner, vil dette derfor være en sterk indikasjon på at de stammer fra liv. Dernest, dersom det viser seg at det er høyrehendte molekyler som er i overvekt, vil dette tyde på at livet på Mars har oppstått uavhengig av livet på Jorda.

Noe annet som skiller Curiosity fra dens forgjengere er landingsstedet, nede i en fem kilometer dyp geologisk formasjon som kalles Gale-krateret. I midten av dette krateret er det et fjell som strekker seg like høyt opp som kraterkanten. I bunnen av krateret tror man det er store forekomster av leire, noe som er en sterk indikasjon på at det har vært flytende vann her. Ved å kjøre oppover fjellet i midten av krateret vil Curiosity passere over en rekke ulike geologiske lag, og på den måten bidra til å gi oss mye ny kunnskap om Mars’ geologiske historie. Har det vært flytende vann her over lange tidsrom? Har området vært dekket av vann flere ganger? Curiosity skal lete etter svarene.

Å lande i et slikt krater krever stor presisjon. Når Curiosity i tillegg veier nesten et tonn,

Den råeste roveren på rånestripa. Curiositys fete hjul (til høyre) sammenlignet med hjulene på de tidligere roverne Opportunity og Spirit (i midten) og Sojourner (til venstre). NASA.

fem ganger mer enn Opportunity, er det en vannvittig ingerniørmessig utfordring å lande beistet uskadet. NASA har laget en imponerende animasjon av landingsprosedyren som kan sees her.

Jeg har skrevet at Curiosity skal se etter spor etter liv på Mars. NASA bruker ikke de ordene, men sier blant annet at Curiosity skal «bestemme om liv kan ha blitt dannet på Mars». Men seriøst, NASA, dere ser vel etter liv? Ja, det gjør de helt sikkert. Men når man skal bruke 2,5 milliarder dollar på et prosjekt er det mye tryggere å lage mål som man kan være litt sikrere på å nå.

Hvis alt går som det skal, lander Curiosity på Mars i august neste år. Organiske molekyler eller ei, vi kan helt sikkert vente oss en strøm av spektakulære bilder fra vår naboklode.

Kjekke kilder:

New scientist har en god og grundig artikkel om Curiosity

Space.com har en artikkel om Mars-rovernes historie

Space.com går gjennom de ulike instrumentene på Curiosity

Kristin Carlsson skriver om Spirit («Den lille roveren som ikke ga opp») i Argument. PDF. s. 44.

4 comments

  1. åse · november 28, 2011

    Dette var da spennende.- utrolig landingssystem. Er spent på om det kommer til å fungere.
    mamma

  2. Kristin C. · desember 6, 2011

    Oi, nå så jeg nettopp at du linket til Argument-artikkelen min. Haha, stas. 😀

  3. Tilbaketråkk: Saltklypa #36 – Om lekk tarm og manglende mestringsfølelse | Saltklypa
  4. Desde entonces, hay muchas preguntas que debe hacerle a la empresa donde posee puestos sus ojos.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s