Aspirin, en vidundermedisin?

Salisylsyre har blitt brukt i tusener av år for å lindre smerte (se Aspirin, legemiddel med lang historie). Acetylsalisylsyre, populært kalt aspirin, har i tillegg vist seg å beskytte mot hjertekarsykdom ved å forhindre blodpropp, og blir rutinemessig gitt i små doser til folk med økt risiko for hjertekarsykdom. Men kan asprin også beskytte mot kreft? Mye tyder på det. 


I 2002 viste en studie at at aspirin kan redusere risikoen for å få lungekreft med 30 % hos kvinner som røyker. Nylig publiserte det prestisjetunge tidsskriftet The Lancet et lignende resultat. I denne undersøkelsen deltok 861 mennesker som hadde høy risiko for å utvikle en arvelig form for tykktarmskreft. Halvparten fikk 300 mg aspirin per dag mens den andre halvparten fikk en juksepille. I 2010, dvs. 11 år etter at studien startet, hadde 34 av dem som var i kontrollgruppen fått tykktarmskreft mens kun 19 av dem som fikk aspirin hadde lidd samme skjebne. Resultatet føyer seg inn i en rekke av lignende funn viser at inntak av aspirin daglig i mer enn 5 år, reduserer risikoen for kreft i bryst, mage og eggstokker med 20-50%. Det er dessuten nok å ta 75 mg per dag.

Årsaken til at aspirin beskytter mot kreft kan være at stoffet beskytter mot betennelsesreaksjoner i kroppen. Mye tyder nemlig på at langvarige kroniske betennelser kan føre til kreft. En av grunnene til at røyking øker risikoen for kreft, er at stoffer i tobakk skaper betennelsesreaksjoner. Dessuten har man også sett at aspirin kan stimulere programmert celledød, en evne mange kreftceller har mistet og som kan være en viktig årsak til at de er kreftceller. Aspirin fungerer også som en antioksidant, og kan derfor bidra til å beskytte arvestoffet mot skadelige oksygenforbindelser.

Når aspirin i tillegg ser ut til å beskytte mot demens, er det ikke så merkelig at noen leger mener at aspirin ikke burde klassifiseres som et legemiddel, men som et viktig næringsstoff kroppen trenger. Stoffgruppen salisylater, som aspirin tilhører, finnes naturlig i en rekke frukt og grønnsaker i små mengder. Mengden øker når planter blir angrepet av sykdommer, noe som moderne sprøytemidler hindrer. Derfor kan det være at man ikke får i seg nok salisylater til tross for at man spiser mye frukt og grønt.

Selv vil jeg diskutere med legen min om jeg bør ta lavdoser med aspirin. Med både kreft og hjertekarsykdom i familien, kan det være en god idé. Men fordelene må selvfølgelig veies opp mot potensielle ulemper.


Kilder: New Scientist, 5 nov, s 6-7, 2011

6 comments

  1. Jostein Riiser Kristiansen · november 29, 2011

    Hei,
    Dette høres jo virkelig ikke dårlig ut. Du nevner de potensielle ulempene til slutt. Vet man noe om disse, eller er aspirin uten kjente bieffekter?

  2. Hanne S. Finstad · november 29, 2011

    Aspirin kan gi problemer med magen, som kvalme, oppkast og blødninger, men 75 mg per dag er en lav dose og gir sjeldent slike problemer.

  3. Stein Vidar Hagfors Haugan · november 29, 2011

    Bivirkninger kan være mer sannsynlig når aspirin brukes av folk med andre lidelser (som ulcerøs kolitt – kronisk inflammasjon i tykktarmen som til tider kan forårsake blodig diaré), eller ved samtidig bruk av ibuprofen eller andre ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs).

    Det kan virke paradoksalt at et inflammasjonsdempende stoff ikke er bra for folk med kronisk inflammasjon. Hovedårsaken til dette er den økte blødningstendensen. Ved ulcerøs kolitt benyttes en annen klasse med inflammasjonsdempende medisiner (sk. 5-ASA-forbindelser).

    Ved samtidig bruk av NSAIDs og aspirin er den totale økningen i blødningstendens temmelig høy. Forøvrig mener jeg å ha lest at NSAIDs er det legemiddelet som forårsaker flest dødsfall i USA – ikke fordi risikoen er så ekstremt høy, men fordi den brukes av mange, og litt «uvettig» (ofte, og kontinuerlig) av mange av dem.

    Merk at «inflammasjonsdempende» ikke er synonymt betennelsesdempende – se http://bit.ly/uxP1a. Distinksjonen er ikke særlig kjent i Norge utenfor legestanden, i motsetning til i engelsktalende land (infection vs. inflammation). Inflammasjon er en *reaksjon* på *blant annet* en betennelse, men også på autoimmune sykdommer (som ulcerøs kolitt). Ergo er ordet «betennelsesreaksjoner» (som Hanne benyttet ovenfor) et korrekt uttrykk, men tolkes ofte feil i Norge.

    • Martin Aa · desember 1, 2011

      Fin post!
      Legen din vil nok si at aspirin øker risikoen for blødning ja, og at vi ikke har gode data på at nettoeffekten blir bra hos unge, ellers friske. Hvis alle i Norge hadde starta hadde vi nok fått mindre tykktarmskreft, men også noen skumle allergiske reaksjoner, og en del dødelige blødninger.
      Men aspirin smaker i alle fall godt om du tygger det. Ikke helt ulikt sitronrespons.

      • Martin Aa · desember 1, 2011

        Isj, autokorrektur. Sitrondrops skulle det være.

      • maasbrenn · februar 20, 2012

        Vi fikk litt om nettoeffekten i Archives of Internal Medicine denne uka.
        Siterer fra konklusjonen: «Despite important reductions in nonfatal MI, aspirin prophylaxis in people without prior CVD does not lead to reductions in either cardiovascular death or cancer mortality. Because the benefits are further offset by clinically important bleeding events, routine use of aspirin for primary prevention is not warranted and treatment decisions need to be considered on a case-by-case basis»
        For den spesielt interesserte: http://archinte.ama-assn.org/cgi/content/abstract/172/3/209

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s