Lydstyrkekrigen – en musikkbransje som ikke vet sitt eget beste?

Nivå for Michael Jackson Black or White i 1991 og 2007 utgaver

Nivå for Michael Jackson Black or White i 1991 og 2007 utgaver

Dagbladet hadde for noen få dager siden en god artikkel om hvordan lydtrykk går foran hensynet til dynamikk i musikken. Skrekkeksemplet var Metallicas «Death Magnetic» som bare har 3-4 dB variasjon i nivå. Lyd og Bilde hadde en lignende reportasje for et halvår siden der det var Bruce Springsteens «Magic» som var skrekkeksemplet. Men vent litt, vet ikke musikkbransjen sitt eget beste siden de gir ut slike ting?

Utviklingen mot mindre dynamikk har aksellert det siste tiåret og gjør at lydbildet blir flatt og massivt som en vegg av lyd. Bildet viser hvordan Michael Jacksons Black or White hadde mer variasjon i nivå i 1991-utgaven øverst enn den nederste remiksede fra 2007, men lavere lydstyrke.

Det er ikke vanskelig å være enig i at det hadde vært fint med litt mer dynamikk i musikken, men det er ikke like viktig for alle sjangere. Klassisk musikk har jo stort sett vært forskånet for «The loudness war». Dessuten er det kjent at musikkbransjen ofte gir ut vinylutgivelser med mer dynamikk enn CD/digital-utgaven, noe jeg selv har påpekt flere ganger.

Jeg har også jobbet med en god programmer som nesten har fått ferdig en app for iPhone som beregner dynamikk, lydnivå og spissverdi for en låt ut fra den nye EBU R128 standarden. Det er den samme standarden som Dagblad-artikkelen håper skal bidra til å avlyse lydsstyrkekrigen. Beklageligvis så har iPhone foreløpig for liten regnekraft til å gjøre dette på rimelig tid så prosjektet er lagt litt på is, men kanskje noen kloke hoder blant leserne kan gjøre optimalisering av koden og få det til. Målet med den er at mange flere skal få et forhold til dynamikken og hvor liten eller stor den er på sin favorittmusikk.

Men jeg kan ikke fri meg fra å trekke noen slutninger når jeg leser om hvor galt det er. Beskrivelsen er som regel at musikkbransjen «ødelegger» musikken med kompresjon av dynamikken (Dagbladet gjør et viktig poeng av at det er noe helt annet enn koding med mp3/aac eller komprimering som de kaller det). De som skriver slike artikler finner gjerne noen som forstår seg på lyd som sier at dette er galt. Dette understrekes av kommentarene til artikkelen som for det meste roper etter mer dynamikk. Greit nok.

Men ligger det ikke også mellom linjene her at musikkelskerne nærmest er utsatt for et komplott fra musikkbransjen? De «ødelegger» bevisst musikken og de har ikke greie på god lyd. Hvis de bare hadde hørt på «oss» så skulle musikken ha blitt så mye bedre.

Det må være noe jeg ikke forstår med vekselvirkningen mellom marked og markedsaktør her. Hvis dette virkelig hadde vært så viktig ville ikke musikkbransjen for lenge siden ha oppfattet problemet og gjort noe med det? Eller er de så dumme at de skyter seg selv i foten – det er vel egentlig dét som står mellom linjene i disse artiklene. Eller er de fleste lytterne så fornøyd at de få som skriker høyt kan neglisjeres?

Fra bloggen til Sverre Holm på Universitetet i Oslo.
Bilde modifisert fra Wikipedia Commons, Song Yanbo

7 comments

  1. Frank Olsen · desember 4, 2011

    Den overdrevne bruken av kompresjon i mastringen i musikken nå til dags er en uting. Har jobbet masse med live mixing tidligere og litt i studio. Det er mye man kan gjøre med et opptak for å få det til å høres bra ut, men dagens metode er lettvint hastverksarbeid.

  2. Sverre Holm · desember 4, 2011

    Takk for kommentar. Du er jo på den linjen som tilsier at musikkbransjen tar den lettvinte veien ut og ikke vet helt hva som skal til for å lage gode utgivelser. Det er jo det jeg synes er så merkelig.

    Nå har nok du mer erfaring med mix enn meg, men er det virkelig slik at det er lettere å komprimere mye enn lite? Opptakene er jo i utgangspunktet med mye dynamikk, så jeg ville tro det var mindre arbeid å bevare den enn å komprimere dynamikken.

  3. Trond · desember 5, 2011

    Blei fortalt ein gong at formålet lydstyrkekrigen var at sangane skulle bli meir framtredande på radio. Kanskje høgare volum kan få oss til å legge bedre merke til musikken? Eg veit ikkje om dette stemmer, men det kan virke som det same trikset også blir brukt i forbindelse med reklame på TV.

  4. Sverre Holm · desember 5, 2011

    Hei Trond. Ja det er dette som brukes som grunn ofte. I alle subjektive tester der to snutter som nesten er like sammenlignes er det veldig viktig å normalisere så nivåene oppleves som like. Ellers har vi en preferanse for den sterkeste uansett. Dette virker som et veldig primitivt kriterium å basere en hel bransjes lydprosessering på, men det er vel slik det er.

    Dagblad-artikkelen uttrykker et håp om at når (i løpeet av noen år) radioen begynner å normalisere nivå ut fra et mål for subjektivt opplevd lydnivå i stedet for peak-verdi i den digitale representasjonen, så blir det kanskje bedre.

  5. Hallgeir Helland · desember 9, 2011

    Vi har debattert dette temaet en hel del i musikk produksjon og opptaks teknikk studiet jeg tok ved Universitetet i Stavanger for et par år siden. Det kom fram at de fleste radiostasjoner komprimerer lyden såpass kraftig at det gir ingen fordel (mht. å lyde kraftigere enn alle de andre) å komprimere lyden i mastering prosessen. Det kan faktisk heller gi ulemper, om allerede kraftig komprimert programmateriale blir i tillegg sendt gjennom prosessorene som FM radio stasjonene bruker; dette pga en del fase forskyving triks som utøves der.
    Videre kom vi frem til at den eneste årsaken til at dette fortsatt praktiseres må være at de med makt tar avgjørelsene, og de har rett og slett ikke peiling. De titter kanskje inn døren hos mastering teknikeren mot slutten av prosessen og sier noe sånt som «good, but make it louder!» – for å sette det litt på spissen. Mastering teknikeren vet bedre, opptaks teknikeren vet bedre, artisten vet nok også bedre (i de fleste tilfeller (håper jeg)).
    Om man mastrer til vinyl, må man nødvendigvis ha minst 12dB headroom – det må til for at ikke nålen skal hoppe ut av sporet ved avspilling. Dermed låter LP versjonen ofte mye bedre enn CD versjonen som alt for ofte er mastret etter «loudness war» prinsippet.

  6. Sverre Holm · desember 9, 2011

    Hei Hallgeir.

    Veldig godt poeng. Det gir jo grunnlag for å tro at det er noe i tittelen min «…en musikkbransje som ikke vet sitt eget beste?» Hvis radioargumentet faller bort så burde det ikke være så god grunn igjen for å overkomprimere. Ut fra det du skriver så kan det høres ut som om du har vært student hos Mark Drews?

    • Hallgeir Helland · desember 9, 2011

      Mark Drews ja, det stemmer. Meget lærerikt studie. Skulle gjerne ha referert til noen produsenter av utstyr for radio lyd prosessering, men notatene mine befinner seg dessverre et langt annet sted pr idag – kanskje senere.
      Men det er nok som du sier, det har nok ingen hensikt å overkomprimere. Før i tiden kunne det være et argument at man vil ha så mye som mulig av signalet over støy gulvet, men takket være digital opptaks teknologi kan vi nå ha nesten så mye dynamikk vi bare ønsker, uten tekniske begrensninger og støy problemer. Men akk, i stedet har vi da fått dette.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s