Endringer og erindringer, skred og vulkaner

Tett løvskog, en stilleflytende elv, en åker med raviner. Toget er på vei til Oslo, jeg til jobb. Landskapet er i vinterdvale, alt er rolig. Men under det duvende landskapet ligger tykke avsetninger med marin leire, og her og der finnes også ustabil kvikkleire. Det er ikke mange ukene siden en bratt skrent rett ved barnehagen raste ut, og kommunen jobber fortsatt med å plassere ut granittblokker for stabilisering.

Virkelig store skred har aldri oppstått her, men i mange andre deler av landet hender det at fast mark er transformert til en væske. Der grunnfjellet var dekket av hav under de siste istidene, kan kvikkleire endre det eksisterende landskapet i løpet av sekunder og ta med seg folk og gårder. Konsekvensene kan være store, for Norges største naturkatastrofer er forårsaket av leirskred, som skredet i Gauldal på 1300-tallet (ca. 500 omkomne), skredet ved Tiller i 1816 (15 omkomne) og skredet i Verdalen i 1893 (116 omkomne).

På årets første dag gikk et nytt skred i avsetninger med marin leire. På Byneset etterlot et leirskred en skredkant på ti meters høyde, og leiren strømmet sørover langs et bekkefar. Se skredområdet fra luften her. En rekke personer ble evakuert fra de omkringliggende gårdene. Her er noen nyttige oversiktskart:

 

Byneset og skredområdet.

 

Kart som viser faren for kvikkleireskred i Trondheimsområdet. Fra ngu.no/skrednett.no.

  

Oversikt over skredhendelser i Trondheimsområdet. Fra skrednett.no.

Det er sjeldent at skred fører til naturkatastrofer her til lands, i alle fall slik naturkatastrofer defineres i dag (mer enn ti omkomne). Wikipedia.no forteller at «Vi har ikke hatt noen hendelser som kan betegnes naturkatastrofe i Norge i nyere tid.» Men det er feil. Trangen til å omtale naturkatastrofer som «naturhendelser» er typisk for Norge, og sier noe om hvordan vi forholder oss til fare og risiko.

Leirskred vil alltid forekomme i visse deler av landet. Skredet på Byneset var relativt lite, og ingen menneskeliv gikk tapt. I løpet av de siste ukene har flere spennende geologiske fenomener skjedd – også uten tap av menneskeliv. Det gir rom for sorgløs fascinasjon.

I uken før jul, omkring den 19. desember, dukket en ny øy opp i Rødehavet, da lava, vulkansk aske og gasser brøt vannoverflaten i øygruppen Zubayr. Se før-etter bilder her. Øygruppen består av 8-10 små vulkaner, den største øyen er fem kilometer lang, som har vokst opp fra havbunnen i løpet av de siste 11500 år. En av grunnene til at utbruddet er interessant, er at utbrudd her er sjeldne, til tross for at øygruppen ligger midt i riftsonen som strekker seg gjennom Rødehavet. Man må tilbake til 1800-tallet for å finne siste utbrudd, og det er jo tross alt ikke så ofte at nytt land oppstår her på jorden.

I mars 2009 dukket en ny øy opp ved Tonga i Stillehavet, og et submarint utbrudd ved Kanariøyene (som startet i november 2011) kan kanskje nå opp til overflaten en gang i nær fremtid. Der har man observert store blokker med lava som har vellet opp til overflaten på grunn av det høye gassinnholdet. Men klart, det er fortsatt Surtsey som de fleste tenker på når det gjelder nye vulkanske øyer. Den vulkanen brøt overflaten den 15. november 1963, og utbruddet varte til juni 1967.  

 

Surtsey. Bilde fra Wikipedia.

Men det er mer nytt fra vulkanenes verden. Etna (Sicilia) startet året med et spektakulært sprekkeutbrudd fra krateret, den 4. januar. Utbruddene er hyppige fra denne vulkanen, og den siste fasen med utbrudd stoppen opp i november i fjor. Skal man først fordype seg i vulkanutbrudd, en denne bildeserien en verdig oppsummering av fjoråret. Jeg velger meg dette, fra et utbrudd i Japan, 28. januar 2011:

  

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s