Fortsatte CO2-utslipp: Del 1 – ingen klimakutt på minst ti år?

CO2-utslipp til atmosfæren (i petagram eller tusen milliarder kilo) per år fra våre forbruk av fossile brensler. Fra G. Peters et al., Nature Climate Change (2011)

I desember 2011 ble verdens totale CO2-utslipp fra fossile brensler i 2010 offentliggjort. Rapporten ble publisert i Nature Climate Change og ført i pennen av CICERO-forsker Glen Peters, og viser at utslippene var de høyeste fra menneskehånd noen sinne – over ni petagram karbondioksid, eller ni tusen milliarder kilo. Mens 2009 så en liten reduksjon på grunn av finanskrisen så brakte 2010 en så sterk økning at det er som om krisen aldri inntraff.

Samtidig møttes verdens klimaledere i Durban i Sør-Afrika for å jobbe videre mot enighet om utslippskutt. På diplomatifronten kom det nok ett og annet ut av toppmøtet COP17, men av konkrete tiltak kom kun ett resultat: Internasjonale kutt vil nå garantert ikke tre i kraft før i 2020 – røft ti år fra nå av.

Hva betyr det for verden at vi nå vil se «business as usual» i ti år til – eller enda lenger?

Klimaforskere har ingen tidsmaskin, og jorden er et komplisert system. Noe 100% sikkert svar er det derfor ikke mulig å gi. Vi kan likevel prøve så godt vi kan, og håpe at det å jobbe frem et svar kan være illustrerende. De grove trekkene er ikke så vanskelige å gjette siden fysikken rundt drivhusgasser og deres effekter etter hvert er godt kjent, men for både politikere og oss folk flest er konkrete tall langt mer interessante.

For å anslå verdens tilstand om 50, 100 eller 200 år trengs to ting:

  • Klimamodeller som inneholder det vi vet om jordens respons på utslipp.
  • Scenarier for hvordan utslippene kommer til å bli fremover.

Klimamodeller

Klimamodeller prøver å ta hensyn til alt vi vet om naturen. En tung oppgave, men ikke umulig - de mest detaljerte modellene kan nå gjenskape dagens klima hvis de får starte i 1850 og blir foret med utslipp og naturlige forhold i mellomtiden.

En klimamodell er det nærmeste vi kommer å putte jorden i en supercomputer. Modellene har matematiske beskrivelser av jord, hav, is, luft, vind, vær, sol, gasser, vulkaner og så videre – og de har ligninger som forteller hva endringer i en av disse gjør for de andre.  Modellene representerer så langt som mulig alt vi vet om geofysikk, atmosfærekjemi, strålingstransport og så videre – alle fagfeltene som må til for å studere jordens klima.

Modellene er ikke perfekte og kommer heller aldri til å bli det. Per i dag er de likevel blitt såpass gode at de er i stand til å forutsi dagens tilstand ut fra hvordan det var i 1850, så lenge de blir foret med de utslippene vi vet at vi og naturen har samarbeidet om i de 150 årene imellom.  Ingen hevder at modellene enda kan gi svar på detaljer som «vil det regne mer i Volda», men på globale gjennomsnitt er de blitt veldig gode – og det er globale gjennomsnitt vi stort sett skal se på her.

(Kollokvium kommer tilbake med en lengre artikkel om klimamodeller en annen gang – de er verdt et eget studium.)

Hva betyr ti års utsettelse?

Fremtidens temperatur (høyre kolonne) hvis vi etter hvert kutter til null CO2-utslipp. Øverst: Kutt alt i dag. Midten: Kutt fra i dag, med 5% (blå), 3% (grønn) eller 1% (rød) i året. Nederst: Kutt med 3% i året fra i dag (sort), om 10 år (blå), om 20 år (grønn), om 30 år (rød).

I 2011 ble det publisert en artikkel i Nature Climate Change (P. Friedlingstein et al.) som prøver å svare nettopp på hva som skjer hvis kutt utsettes i 10, 20 eller 30 år. Studien bruker en enkel klimamodell og enkle scenarier for fremtidige kutt, så her bør vi se på trendene snarere enn de konkrete tallene.

Se figuren til venstre. Venstre kolonne viser CO2-konsentrasjon fremover i tid, høyre kolonne viser verdens snitt-temperatur. Den horisontale sorte linjen viser det politiske 2-graders-målet.

Først så de på hva som skjer dersom alle CO2-utslipp kuttes i dag. (Denne modellen inneholder ikke mer kompliserte faktorer som aerosoler, skyer o.l. – mer om det i del 2 av denne bloggen.) Da går CO2-konsentrasjonen i atmosfæren naturlig nok nedover igjen, mens jordens snitt-temperatur slutter å stige. Den holder seg på dagens nivå i om lag 50 år på grunn av treghet og utveksling av energi mellom sol, hav og atmosfære, før det gradvis blir kaldere igjen. Temperaturen stabiliserer seg rundt år 2300 på et nivå litt under dagens – fortsatt om lag tre kvart grad over snittet i 1850.

Å kutte 100% av utslippene i dag er neppe spesielt realistisk, så dette tilfellet er bare relevant som grunnlag for sammenligning. Studien la derfor inn et mer gradvis kuttscenario: 3% kutt av globale CO2-utslipp i året, som er det beste økonomene spår at vi kan håpe på, og så gradvis ned til null utslipp. Da skjer omtrent det samme som i tilfellet over, bortsett fra at det tar lenger tid før vi når temperaturtoppen (ca. i 2050) og at temperaturen i 2300 er på rundt 1.2 grader over 1850-nivå. Dette er fortsatt innenfor det politiske 2-graders-målet.

Men hva om vi nå utsetter start av 3%-kuttene i 10, 20 eller 30 år? Temperaturforløpet blir igjen omtrent det samme, bortsett fra at for hvert tiår vi utsetter kuttstart flyttes temperaturtoppen tilsvarende senere og temperaturen i 2100 øker med 0.25 grader. Utsetter vi kutt i 20 år når vi dermed to graders oppvarming i 2100, selv med veldig ambisiøse kuttplaner.

Fremtidens temperatur (høyre kolonne) hvis vi etter hvert kutter til 10% av dagens CO2-utslipp. Øverst: Kutt fra i dag, med 5% (blå), 3% (grønn) eller 1% (rød) i året. Nederst: Kutt med 3% i året fra i dag (sort), om 10 år (blå), om 20 år (grønn), om 30 år (rød).

Å kutte 100% av utslippene i løpet av 20-30 år er kanskje heller ikke realistisk. Det bygges i dag for eksempel nye kullkraftverk uten rensing over hele verden, og disse er ment å vare i minst 30 år. Friedlingstein et al. testet dette også, ved å anta at vi «bare» kuttet ned til 10% av dagens nivå – se figuren til venstre her.

Det meste er som på forrige figur, bortsett fra at etter temperaturtoppen rundt år 2100 for vi en sakte økning i CO2-konsentrasjoner og temperatur videre fremover også. Ingen av scenariene her holder oss under 2-graders-målet på lang sikt.

Så hva betyr fortsatte CO2-utslipp?

Her har vi antatt at vi ønsker å holde oss under to graders oppvarming, og at vi kommer til å kutte. I såfall er to meldinger klare:

  • Skal vi kutte så må vi kutte alt. Økonomien vår må på sikt bli CO2-nøytral.
  • Skal vi kutte så bør vi kutte nå. For hvert 10. år vi utsetter blir det vanskeligere å holde 2-graders-målet på sikt.

…men hva om vi ikke kutter i det hele tatt da? Og er modellen Friedlingstein brukte realistisk nok? Dette tar vi videre i del 2 av dette innlegget, når vi diskuterer klimascenariene laget for neste IPCC-rapport. Tanken om at jorden har en enkel snitt-temperatur og at vi kan overse lokale effekter er såklart også en grov forenkling – og hva er egentlig konsekvensene av å overstige 2-graders-målet? Det tar vi i del 3. Følg med, følg med.

(PS: Jeg har bevisst unngått diskusjon om klimasaken i dette innlegget. Les eventuelt her for litt om det.)

9 comments

  1. Tilbaketråkk: Fortsatte CO2-utslipp: Del 2 – hva om vi aldri kutter? | Kollokvium
  2. Tilbaketråkk: Fortsatte CO2-utslipp: Del 3 – nyanser og Sibirsk råte | Kollokvium
  3. Hans-Christian Holm · januar 22, 2012

    Som den øverste figuren viser, er finanskriser det eneste som kan minske globale CO2-utslipp. Det gir et slags makabert håp, for det er svært mye som tyder på at verden står overfor nye og store finanskriser, kanskje av dimensjoner vi ikke har sett før. Politiske tiltak har så langt hatt null effekt, og det er vanskelig å se at de kommer til å få det. Det var ikke mye å hente i Durban, og India har f.eks. nylig uttalt at de vil prioritere økonomisk vekst framfor klimatiltak.

    Et interessant spørsmål blir i hvilken grad kull kommer til å kompensere for petroleum etter Peak Oil og finanskrisene som fallet i oljeproduksjonen nødvendigvis vil føre med seg. Vil den økonomiske nedgangen bli så sterk at også kullforbruket minsker, eller kommer vi til å utvinne kull som gale sånn at CO2-utslippa blir enda høyere?

    • Bjørn H. Samset · januar 25, 2012

      Hei Hans-Christian,

      det er vel ingen tvil om at økonomiske kriser kan minske utslippene, som vi ser av grafen – men forhåpentligvis er de ikke det eneste som kan… Men som du sier: Ting tyder på at vi får flere målepunkter i det eksperimentet i årene fremover.

      Ang. peak oil og kull: Kina og deler av Afrika har i dag en vanvittig takt innen bygging av kullkraftverk, så at vi fortsetter å bruke fossilt kull i stort omfang er garantert. Og kullet ligger jo der og venter, så hvis det blir en nedgang i oljeproduksjon så skal det mye, mye til at det ikke blir utnyttet. Etter mitt syn, ihvertfall… Det som kan endre på dette er utvikling av en teknologi som er bedre enn kullet, og som de store landene (da spes. Kina og USA, muligens India) føler de kan tjene på.

      Et annet spm er jo om det faktisk blir noen «peak oil» på en stund. Det er ganske mye olje igjen, som bl.a. de nye funnene på norsk sokkel viser, og teknologien drives jo også her – jamfør fracking, oljesand, det arktiske oljeeventyr og andre begrep som har dukket opp de siste årene.

      Konklusjon (som vel er felles for oss begge): Fossile brensler går ikke sin vei på en stund, med mindre det skjer noe veldig dramatisk (økonomisk kollaps, krig, naturkatastrofer, …) eller revolusjonerende (teknologisk nyvinning, mirakler…). Politiske realiteter er harde saker. Ergo, hvis vi tror på klimabudskapet: På tide å tenke veldig veldig hardt på CO2-rensing og tilpasning til klimaendringer.

      –Bjørn

  4. Hans-Christian Holm · januar 26, 2012

    Ikke la deg lure av mediarapporteringa som forteller om «gigantfunn». Aldous/Avaldsnes var riktignok stort, men ingen av de siste funna er i nærheten av å kunne gjøre noe med at norsk Peak Oil blei nådd allerede i 2001 og at produksjonen fortsatt vil falle. Det nyeste «gigantfeltet», Havis, kan inneholde 250 millioner fat olje, men det er ikke mer enn Norge pumper opp på fire måneder i dag, eller tre dager av verdensproduksjonen.

    Om en tar peak-problemet et hakk videre og ser hva som skjer når ikke kull heller er tilgjengelig, blir det enda flere ugreie faktor i regnskapet, som kanskje slår andre vegen igjen. Mange grekere har nå gått over til fornybar biobrensel, men det er ikke nødvendigvis dit vi ønsker oss: http://www.reuters.com/article/2011/11/23/us-greece-heating-idUSTRE7AM25S20111123 http://greece.greekreporter.com/2011/12/23/rise-in-use-of-firewood-to-heat-homes-causing-deforestation/ . Hvilke effekter vil massiv avskoging og tett smog få i et CO2-regnskap?

  5. Tilbaketråkk: Kontroversielt geoengineering-eksperiment avlyst | Kollokvium
  6. per klaveer · oktober 22

    De har nå drevet med chemtrails i årevis og flyene med egne tanker med partikel aerosoler har sprayet atmosfæren … Det er ikke rent lite forurensing disse flyene legger etter seg.. Biltrafikkens utslipp blir som en pølse i slaktetiden i forhold til flytrafikken.. Dessuten så er nano aluminiums partiklene de sprayer ut svært skadelig for alt liv… Det er det som sammen med HARP som har forårsaket både biedød og fiskedød der store stimer av fisk har dødd..

  7. per klaveer · oktober 22

    Co2 har ingenting med klimaendringer å gjøre. Det er chemtrails som har den største skylden for den drivhuseffekt vi ser med klimaendringer… De de nå formelig sprayer økt drivhuseffekt til eksistens.. Alle hvis de vil kan selv observere sprayingen over himmelen .. kunstige skyer og dis blir resultatet og at solens skinn blir kraftig redusert…

    • per klaveer · oktober 22

      ✈:::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s