Mary Anning, en kvinnelig forsker forut for sin tid

    Vitenskapen har få kvinnelige forbilder. Derfor ble jeg så glad da jeg oppdaget Mary Anning, en fattig jente fra arbeidklassen i England som gjorde store oppdagelser på 1800-tallet. Det hele startet da faren hennes utstyrte Mary med en hammer og tok henne med seg på stranden i Lyme Regis for å finne merkverdigheter, som fossiler ble kalt på den tiden. Merkverdighetene ble solgt til turister og var en ekstrainntekt ved siden av det faren tjente som snekker. På folkemunne ble de ulike formene kalt slanger, liljer og djevelens tånegler, men ingen brød seg med å spørre hvorfor de var der. Til det satt bibelens lære alt for sterkt i ryggmargen.
    Jorden var skapt på 6 dager, og beregninger viste at den var 6000 år gammel. Men Mary undret seg. Hvordan kan det være dyr inni fjellene hvis de ble skapt før dyrene, tenkte hun. For å sette troen på prøve, foreslo noen. Gud skapte noen livsformer han ikke var helt fornøyd med, hvisket andre. Kanskje dyrene finnes, men vi har ikke sett dem enda, var også et forslag. At det fantes dyr og planter som var utdødd, var en ny og farlig tanke som brøt med den kristne tro. Det samme var ideen om at jorden var eldre enn bibelen hevdet.
    Det ble stor oppstandelse da Mary i en alder av 12 år fant det første monsteret, eller krokodillen, som den ble kalt, sammen med broren sin. Både Mary og hennes venninne Elisabeth Philpot tenkte i sitt stille sinn at det ikke kunne være en krokodille. Øynene var alt for store, og kjeven var lengre og slankere. Funnet satte Lyme Regis på kartet til geologene i England, som snart utnyttet Marys ferdigheter i å finne fossiler til det fulle. Etter noen år ble ”krokodillen” anerkjent som en helt ny dyreart og fikk navnet Ichthyosaur. Noen år senere fant hun det første eksemplaret av en Plesiosaurus, et langhalset reptil som levde i vann og kunne bli 5 meter lang. Hun var også den første til å finne en fossil av det flyvende reptilet Pterodactylus i England. Til tross for at hun bare hadde lært å lese og skrive på søndagsskolen, leste hun vitenskapelige artikler og var en faglig støttespiller for anerkjente geologer. For å bedre forstå anatomien til fossilene hun fant, dissekerte hun dyr som lignet.
    Mary Anning´s funn ga et viktig bidrag til det verdenssynet vi har i dag. Vi er ikke lenger forbauset over at arter kan utryddes, men ser at stadig flere arter forsvinner rundt oss. Vi vet at jorda ikke er 6000 år gammel, men har gjennomgått mange store endringer i løpet av sine 4,5 milliarder år. Som voksen ble Mary Annings anerkjent av geologer både i Europa og USA, og mange kom for å besøke henne. Men som kvinne, og i tillegg en
kvinne av arbeiderklassen, var det lite rom for offentlig faglig anerkjennelse. Hennes arbeid ble diskutert av vitenskapsmenn i hele Europa, men selv fikk hun aldri anledning til å skrive en vitenskapelig artikkel eller delta på vitenskapelige møter. Mange menn publiserte vitenskapelige artikler om hennes funn, uten å nevne henne med et ord, og det såret henne.
    I vår tid har hun fått oppreisning. I 1999, 200 år etter at hun ble født, ble det arrangert et internasjonalt møte om henne i Lyme Regis. I 2010 ble hun kåret til en av de 10 viktigste forskerne i Storbritannia noen sinne, og nylig er det også utgitt to romaner om henne. Når kommer filmen?
    Selv besøkte jeg stranden til Mary Anning i fjor, og hva fant jeg? Jo, flotte amonitter. Det var et uforglemmelig øyeblikk.

One comment

  1. Sverre Holm · januar 30, 2012

    Hei Hanne

    Fint innlegg om en kvinne som gjorde en kjempejobb, men som ikke ble hørt og sett slik som hun fortjente.

    Drister meg til å nyansere litt da jeg synes kanskje du tolker inn vel mye av en konflikt med bibelen her. For Anning selv kan ikke dette ha vært særlig til problem da hun vokste opp i en dissentermenighet og byttet over til den anglikanske etterhvert: «Anning, who was devoutly religious, actively supported her new church as she had her old» http://en.wikipedia.org/wiki/Mary_Anning

    Dessuten var det mange teorier om fossiler som var i omløp, helt uavhengig av 6000 år og likevel anerkjent, bl.a. fra sakseren Albertus (1316-1390) (rektor ved universitetet i Paris og biskop) eller danske Niels Stensen (1638-1686). De er omtalt i «Fossile forestillinger» http://dekodet.blogspot.com/2011/07/fossile-forestillinger.html

    Hennes innsats blir ikke noe mindre om dette også nevnes.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s