Vulkaner og klimaendringer: Nye bidrag til den globale miljøhistorien

Kraftige vulkanutbrudd har potensial til å skape raske globale endringer. Mange husker kanskje det voldsomme utbruddet fra Pinatubo på Filippinene i 1991. Det resulterte i en treårig global nedkjøling på ca. 0,5 grader. Utbruddet var katastrofalt – ca. 800 mennesker omkom. For klimaforskere var vulkanutbruddet derimot kjærkomment. Man fikk muligheten til å samkjøre klimamodeller med både observasjoner og beregninger av mengden svovelgasser sluppet ut.

Den viktigste mekanismen som knyttet utbruddet til nedkjøling, er dannelsen av små dråper i atmosfæren, såkalte aerosoler (svovelsyre i dette tilfellet), som reflekterer innstrålingen til jorden og dermed reduserer drivhuseffekten. I historisk tid kjenner man en rekke store utbrudd som alle fikk globale følger i form av flerårig nedkjøling, med konsekvenser for landbruk og folkehelse. Utbruddet fra Tambora i 1815 ga for eksempel opphav til det såkalte «året uten sommer» i 1816, og mange spekulerer på om utbruddet fra Laki i 1783 kan ha vært en viktig komponent (via kalde somre, dårlige avlinger, matmangel) i den sosiale uroen som til slutt eksploderte i Frankrike noen år senere.

Til tross for at årsakssammenhengene kan være vanskelige å bevise, som i tilfellet med den franske revolusjonen, er det likevel mulig at vulkanutbrudd kan påvirke samfunn i en årrekke – selv om utbruddet har sin opprinnelse i andre verdensdeler. Det ble nylig utgitt en fagartikkel (av Miller m.fl.) som tar dette temaet et skritt videre. Det ble foreslått at den lille istiden ble forårsaket av en håndfull kraftige vulkanutbrudd på 1200- og 1400-tallet, og at det det hele satt i gang i 1275.

Den lille istiden er en noe vag betegnelse på en kald periode fra midten av 1200-tallet til midten av 1800-tallet. Man har funnet spor av kuldeperioden i både iskjerner og andre sedimentære avsetninger, tydeligst i Europa. Data finnes også fra årringer i trær, men det kan være vanskelig å korrelere temperaturdata (proxydata) fra trær og iskjerner. En ny artikkel i Nature Geoscience (Mann m.fl.) viser at selv et enormt utbrudd i 1258 ikke ga opphav til store endringer i veksten til trær. Noe av forklaringen har å gjøre med det lokale klimaet der trærne vokste – og at nærhet til tregrensen er en viktig faktor. Der skal det mer til for å endre veksten. Slik sett kan man ikke stole helt på tidsserier over temperaturer når vi går et stykke tilbake i tid, i alle fall ikke når det gjelder å spore konsekvensene av vulkanutbrudd.

Bildet viser isbreen Mer de Glace i Alpene i 1826, rett etter at isbreen hadde nådd maksimum størrele. Fra swisseduc.ch.

I arbeidet til Miller m.fl. ble avleiringer av planterester, fanget inn i voksende isbreer da den lille istiden slo inn, undersøkt. Ved å datere lagene med planterestene kunne de dermed finne ut at kuldeperioden startet i år 1275. Ved å koble dette til en klimamodell, og effekten av vulkanutbrudd og aerosoler, kunne Miller m.fl. slå fast at fire kraftige utbrudd over en 25-års periode kunne forklare den lille istiden.  

Det må sies at artikkelen til Miller ble skikkelig hypet før den ble offentliggjort. Flere har påpekt, blant annet vulkanologen Erik Klemetti, at artikkelen faktisk ikke sier noe som helst om hvilke vulkaner som sto bak utbruddene. Hvordan kan det være mulig? Undersøker man databasene over vulkanutbrudd, finnes det ingen opplagte kandidater. Enkelte relativt kraftige utbrudd var det, som for eksempel i 1280. Men var det nok? Trolig ikke. Data fra iskjerner har vist at et enormt utbrudd skjedde ett eller annet sted på jorden i 1258, som omtalt over, men ingen vet hvor den vulkanen ligger. Utbruddet skjedde for tidlig til å knyttes til den lille istiden også. Så det er fortsatt noen mysterier å nøste opp i.

Tar man for seg perioden 1650-1850 er korrelasjonen mellom vulkanutbrudd og svingninger i klima bedre. Mange av de kraftige utbruddene (data fra iskjerner) sammenfaller i tid med kuldeperioder.

Dermed fremstår den nye forklaringen på starten av den lille istiden mest som en teoretisk mulighet, ikke en årsakssammenheng basert på spesifikke vulkanutbrudd. Jeg velger å ta hele forklaringen med en klype salt, og venter spent på neste oppklaring.

4 comments

  1. tor aslesem · februar 10, 2012

    Skulle gjerne sett om det fins en sammemheng mellom Lakiutbruddet i 1783 og Storofsa i 1789
    flere kalde år og mye avsmelting sommeren det året. Storofsa var seint i juli noe som er svært sjeldent for en flom.(rett etter stormingen av Bastillen forøvrig!)

    • henriksvensen · februar 14, 2012

      Hei Tor,
      jeg har ikke undersøkt den sammenhengen, men kanskje, ja. Det var også store kriser i Norge på 1740-tallet og 1770-tallet, men årsaken til kalde somre (og dårlige avlinger) er usikker. I artikkelen til Crowley finnes indikasjoner på kaftige utbrudd i både 1740 og 1783 – men ikke omkring 1790.

      Henrik

  2. Ole Jakob Hegelund (@GeoHegelund) · februar 10, 2012

    Noen studier har vel også påvist at det kan ha vært et fåtall av solflekker og solflekkaktivitet gjennom perioder i 1670-1750. Dette kan jo være med på å regulere både temperatur, lufttrykk og nedbør. Men det er vel ganske klart at svovel-aerosoler fra vulkanutbrudd har hatt en sterk påvirkning av klimavariasjonene gjennom 1350-1850 (Den Lille Istid)…

    • henriksvensen · februar 14, 2012

      Hei Ole Jakob,
      ja, endringer i aktiviteten på sola er trukket frem som forklaring på Den lille istiden, men jeg tror også at vulkanutbrudd er mye av forklaringen. Spørsmålet er om det var utbrudd som innledet den eller ikke. Det er også mulig at dateringene av vulkanutbrudd er for upresise, slik at man burde undersøke kraftige utbrudd over en 20-års periode. Det ville forundre meg om ikke 1258-utbruddet var viktig!

      Henrik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s