Hva var før Big Bang og 10 andre ofte stilte spørsmål om ursmellet.

En deig med rosiner som skal bli en focaccia – og en god modell for Big Bang og universet. Hentet fra doughadear.

I kjærlighet og Big Bang-forståelse kommer ofte intuisjonen vår til kort. Vi møter konsepter som ikke kan forstås ut i fra hverdagslige erfaringer, og vi grubler oss ofte fram til egne bilder og forklaringer på hvordan ting må henge sammen. En som uten blygsel titulerer seg som astrofysiker vil derfor ofte involveres i ivrige diskusjoner og spørsmålsrunder om Big Bang (mer sjelden om kjærlighet). Her følger noen av de vanligste Big Bang-spørsmålene, akkompagnert av tentative svar. Dette inkluderer det oftest stillte Big Bang-spørsmålet: Hva skjedde før Big Bang? 

1. Hva mener vi egentlig med Big Bang?

I Big Bang-modellen av universet antar vi at universet en gang for lenge, lenge siden var varmt og tett, og at senere har utvidet seg og blitt stadig større og stadig kaldere.

Vi har temmelig god oversikt over hva som har skjedd i universet fra det var omtrent 10^{-32} sekunder gammelt, altså 0,000…trettitonuller-til-sammen…1 sekunder gammelt og fram til i dag. Den gang var universet svært varmt, rundt 10^{28} grader (et ett-tall med 28 nuller bak).  Før dette må universet ha vært enda varmere og enda tettere, men vi har dessverre i dag ikke fysikkteorier som klarer å beskrive dette aller, aller første øyeblikket.

For å beskrive fysiske systemer der tyngdekreftene er viktige, bruker vi Einsteins generelle relativitetsteori. For å beskrive det aller minste i naturen bruker vi kvantemekanikk. Vanligvis klarer vi oss med å enten jobbe med kvantemekanikk eller generell relativitetsteori. Men ved fødselen var universet så trangbodd (kvantemekanikk!) og hadde så sterke gravitasjonskrefter (generell relativitetsteori!) at vi må bruke begge teoriene på en gang. Det klarer vi ikke. Teoriene er rett og slett ikke kompatible (men det jobbes med saken). Nøyaktig hva som skjedde de første 10^{-32} sekundene av universets liv blir nødvendigvis spekulativt.

Når vi prater om Big Bang-modellen tenker vi bare på en modell der universet har vært tett og varmt og har blitt mindre tett og kaldere. Hva som skjedde akkurat rundt starttidspunktet sier altså modellen ingen ting om. At Big Bang-modellen i denne betydning er riktig, er vi svært, svært sikre på. Bevisene er overveldende. Detaljene i modellen, spesielt hva som skjedde helt i starten er, som vi skal se, langt mer usikkert.

2. Hvor i universet skjedde Big Bang? 

Kan vi for eksempel se opp på himmelen og si at akkurat der, mellom de to bakre stjernene i Karlsvogna, ser vi mot sentrum av universet? Nei.

En eksplosjon med et sentrum: En dårlig analogi for Big Bang.

Big Bang skjedde over alt. Her, der og everyvær. Samtidig. Mange tenker på Big Bang som en eksplosjon, men Big Bang hadde svært lite til felles med eksplosjoner slik vi kjenner de fra jorda. Hvis du avfyrer en kinaputt i en sandkasse, vil du se at alle sandkornene flyr vekk fra et felles sentrum. Men universet har ikke noe slikt sentrum. Ved Big Bang oppstod rommet, og det var selve rommet som begynte å utvide seg. Dette er en viktig distinksjon: Stoffet i universet begynte ikke å bevege seg gjennom rommet ved Big Bang, det var selve rommet som begynte å utvide seg.

En vanlig analogi her er å se på en bolledeig med rosiner. Når deigen hever, øker avstanden mellom rosinene som i et langsomt miniatyrbigbang. Dette skjer selv om rosinene ikke beveger seg i deigen. Det er heller ingen av rosinene som er i sentrum for utvidelsen. Avstanden mellom alle rosinene øker selv om alle står stille og ingen er i sentrum. Slik kan man også se for seg at Big Bang skjedde som en plutselig utvidelse av rommet over alt, uten at det er mulig å identifisere et eksplosjonssentrum i universet.

Et vanlig oppfølgerspøsrmål er da…

3. Hvordan vil universet da se ut hvis vi befinner oss på rosinene helt ytterst i deigen?

Selv om en bolledeig er en god analogi for hvordan rommet utvider seg, er det viktig å ha i mente at universet ikke er en bolledeig. Vi har ikke sett noen kant på universet, og det er heller ingen ting som tyder på at det skal være noen kant.

4. Hvordan er det mulig at universet ikke har noen kant?

Det er i hvertfall et par muligheter. Universet kan være uendelig stort, eller det kan være lukket.

Kanten av universet? Neppe.

Hvis universet er lukket, vil det si at hvis du beveger deg tilstrekkelig langt i en retning, vil du omsider komme tilbake til der du startet. En analogi her er å leve på overflata til jordkloden, slik vi gjør. Overflata på jorda har ingen kant, men den er heller ikke uendelig stor. Den krummer og vi sier at den er en lukket flate. Heller ikke denne gangen er analogien perfekt. Jordas overflate er todimensjonal, mens universet er tredimensjonalt. Det er ingenting i veien for at et tredimensjonalt univers kan være krumt og lukket, selv om det for de fleste er umulig å visualisere hvordan et krumt tredimensjonalt rom ser ut.

Vi kan måle krumningen på universet, for eksempel ved å studere den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Målingene som er gjort så langt tyder på at universet enten ikke har krumning, eller at det bare krummer veldig svakt. Dersom universet er lukket må radien på «universfotballen» derfor være svært stor, mye større en det observerbare universet.

Hvis universet ikke er lukket og ikke har en kant, må det være uendelig stort. Umulig å se for seg, men ikke nødvendigvis umulig.

5. Når skjedde Big Bang?

Det vanligste svaret er at Big Bang skjedde for 13,7 milliarder år siden. Dette tallet avhenger imidlertid av akkurat hvilken universmodell man tror på. Men et sted mellom 12,5 og 14,5 milliarder år bør være et temmelig trygt svar.

6. Ved Big Bang, var universet samlet i et punkt uten utstrekning?

Tjah. Som nevnt har vi ingen teori som kan beskrive de aller første øyeblikkene av universets historie. Vi vet derfor ikke svaret på dette spørsmålet. Hvis universet er lukket, og hvis vi for et øyeblikk ser bort i fra kvantemekaniske pussigheter, går det an å vise at universet må ha vært samlet i et punkt med uendelig stor tetthet. Men vi kan ikke se bort i fra kvantemekanikken, og den godtar ikke punkter uten utstrekning.

Hvis universet er uendelig stort i dag, har det alltid vært uendelig stort.

Så for å svare på spørsmålet: Vi vet ikke.

7. Hvorfor er ikke universet et svart hull?

Et svart hull – ikke universet etter Big Bang.

For å utdype spørsmålet: Svarte hull er objekter som er så tette, og tyngdekreftene så sterke, at selv ikke lys slipper ut. Siden universet var så tett ved Big Bang, hvorfor er ikke universet da et svart hull?

Fordi svarte hull er noe som kan eksistere i et rom. Ved Big Bang ble selve rommet skapt. Big Bang skjedde ikke i et tomrom, det lagde rommet. Svarte hull er altså noe annet. Les mer her.

8. Hva var før Big Bang?

Ofte pareres dette spørsmålet med lett hoderysting, et diskré skuldertrekk og det kanskje litt feige svaret om at spørsmålet ikke gir mening. Det blir litt som å spørre «Hva het det tolvte medlemmet i The Beatles?».

Og hvorfor gir ikke spørsmålet mening? Dette leder oss inn på det kronglete spørsmålet om hva tid er. Tidens natur diskuteres fortsatt heftig i egne bøker og konferanser, så noe endelig svar kan vi ikke gi her. Imidlertid er det klart at den tiden vi opplever til daglig defineres av fysiske hendelser i rommet, slik som svingningene til en pendel. Tiden strukturerer hendelser og plasserer dem i en rekkefølge. Du ble født før du fylte ett år som igjen var før du fylte to år.

Men tiden er ingen elv som flyter jevnt, uavhengig av den fysiske virkeligheten. Hvor fort klokka tikker og hvilke hendelser som skjer samtidig avhenger av hvor du befinner deg og hvordan du beveger deg. Les for eksempel dette blogginnlegget om hvorfor du kan endre tidens løp ved å klatre opp i et tre.

Tid er altså ikke absolutt, og tidsbegrepet gir ikke mening hvis vi ikke har en serie med fysiske hendelser vi kan plassere langs en tidslinje. Når vi sier «før Big Bang» refererer vi til noe som skjedde på et tidligere tidspunkt enn Big Bang. Men hvis Big Bang ennå ikke hadde skjedd fantes det heller ingen ting som kunne definere tiden, og dermed er uttrykket «før Big Bang» meningsløst.

Kjedelig svar? Javisst! Og kanskje har vi også tatt oss vann over hodet hvis vi slår fast at det ikke fantes noe før Big Bang. Som beskrevet tidligere forstår vi bare universet tilbake til et tidspunkt like etter Big Bang. Når vi sier at tiden ikke er definert før Big Bang, antar vi stilltiende at universet oppstod fra et slags ingenting (mer om dette nedenfor), og da gjør vi en antagelse om noe som vi ennå ikke har forstått. Et riktigere svar på spørsmålet om hva som skjedde før Big Bang er derfor: Vi vet ikke, men kanskje gir ikke spørsmålet mening.

9. Hva startet Big Bang?

Hvis vi var på tynn is ved det forrige spørsmålet, er isen fullstendig borte nå: Vi vet ikke hva som startet Big Bang. Litt spekulasjoner kan vi likevel unne oss.

Kvantefysikken er rar (igjen, se dette blogginnlegget). Den beskriver en verden der ting oppstår og forsvinner igjen i en verden der eksistens, årsak og virkning har en helt annen betydning enn i vår makroskopiske, velordnede verden. Slike kvantefysiske fluktuasjoner kan beskrives uten å måtte ha en veldefinert tid.

En kvanteboble kan ha startet Big Bang – som i sin tur førte til at Alexander Rybak vant den internasjonale Melodi Grand Prix-finalen i 2009 slik at NRK kunne arrangere finalen i 2010 og lage grafikk som kan minne om slike kvantebobler som kanskje startet Big Bang.

Det er vanlig å tro at universet har oppstått av en slik tilfeldig, kvantefysisk fluktuasjon der en boble i dette kvantehavet tilfeldigvis hadde blitt så stor at et univers kunne oppstå. Mange mener at ikke bare universet, men også de fysiske lovene i universet vårt oppstod i en slik fluktuasjon.

Et lite babyunivers er altså født. Da universet var omtrent 10^{-36} sekunder gammelt mener mange at den såkalte inflasjonsfasen begynte. Inflasjonen beskriver en fase da universet i løpet av en liten fjert av tid vokste og ble over 10^{78} ganger større (altså et 1-tall med 78 nuller bak). Alt dette før universet var 10^{-32} sekunder gammelt.

Men husk: På dette feltet regjerer i beste fall velmotiverte spekulasjoner, ikke etablert sannhet.

10. Kvantefluktuasjoner og inflasjon? Dette høres fullstendig mumbo jumbo ut. Finnes det noe som tyder på at dette er sant? 

Visst er det mumbo jumbo. Jeg skrev jo også at isen under føttende var forsvunnet nå. Akkurat hva slags kvantefluktuasjoner som eventuelt startet det hele aner vi ikke.  Likevel, universet oppstod, og at den delen av universet som vi kjenner i dag var i en eller annen slags mikroskopisk kvantetilstand før det ble blåst opp av inflasjonen har vi noen ganske gode holdepunkter for å tro.

Den aller viktigste kilden vi har til å forstå universet og Big Bang er studier av mikrobølger som stammer fra da universet var bare 380 000 år gammelt (les mer her). Her ser vi et portrett av universet fra lenge før de første stjernene ble dannet og universet fortsatt bare var en jevn tåke av enkeltpartikler. I den tåken kan vi se et svakt bølgemønster – noen områder av er litt tettere, mens andre er litt mindre tette. Dette bølgemønsteret har statistiske egenskaper som er nesten akkurat slik man skulle forvente dersom man hadde tatt mikroskopiske kvanteflukuasjoner og blåst de opp ved hjelp av en inflasjonsprosess.

Disse svake bølgene i det 380 000 år gamle universet har også vært en type såkorn for strukturene som har blitt dannet i universet senere. Ved hjelp av gravitasjonskrefter har de tette områdene av denne urtåka vokst seg tettere og tettere og etterhvert dannet sjerner og galakser. Det kan altså godt hende at vi lever midt i en kvantefysisk fluktuasjon som ble blåst opp til makropskopisk størrelse i inflasjonsfasen rett etter Big Bang.

Om dette bildet er riktig og om vi har hatt en inflasjonsfase kan vi ikke være sikre på, men mange kosmologer vil nok være villig til å vedde en god slump penger på at dette er tilfellet. Nye observasjoner vil forhåpentligvis kunne belyse dette problemet bedre i årene som kommer.

11. Jeg lest at det egentlig finnes mange universer. Stemmer det?

Mange teoretiske kosmologer er glade i såkalte multiversmodeller, der vårt univers bare er en av uendelig mange universbobler i et multivers der nye universer stadig oppstår. Som en analogi kan du se for deg at universet vårt er en boble i en skog av blæretang.

Er universet vært en boble i en uendelig stor multiversklase?

Her kan man for eksempel se for seg at de fysiske lovene eller de fysiske konstantene er ulike i hvert univers. Mange liker slike modeller, ettersom den kan gi oss en naturlig plass for det som kalles det antropiske prinsipp.

Det antropiske prinsipp tar utgangspukt i at de fysiske lovene i universet vårt ser ut til å ligge bemerkelsesverdig godt til rette for at det skal dannes liv her. Hadde for eksempel Newtons gravitasjonskonstant eller elektronladningen vært annerledes, ville det vært vanskelig å danne stabile strukturer som kunne eksistere lenge nok til å danne liv. Det antropiske prinsipp sier kort fortalt at naturlovene er som de er, for hvis de ikke hadde vært slik ville vi ikke ha vært her, og da ville vi ikke kunne stille spørsmålet om hvorfor naturlovene er som de er…

En slik tankegang baserer seg på at naturkonstantene i utgangspunktet kunne hatt hvilken som helst verdi, og argumentasjonen gir derfor mening i et multiversscenario der  det finnes uendelig mange universer med uendelig mange kombinasjoner av de fysiske konstantene. Da vil vi selvfølgelig leve i et univers der konstantene er slik at liv vil kunne dannes.

Det finnes også fysiske teorier for hvordan slike multiversbobler kan oppstå, for eksempel noe som kalles kaotisk inflasjon. Men igjen: Alt dette er veldig, veldig spekulativt.

—————-

Oppklarende? Eller har bare forvirringen blitt større og spørsmålene flere? Ta gjerne kommentarfeltet fatt!

En god, engelskspråklig nettside med en mengde spørsmål og svar om Big Bang finner du her.

Takk til Øystein Elgarøy for nyttige innspill.

17 comments

  1. Stein Vidar Hagfors Haugan · februar 20, 2012

    Du har glemt ormehull 🙂

    En annen ting: Jeg bruker ofte ballonganalogien(*) for å snakke om dette med tid som ikke fortsetter bakover før Big Bang. Tiden representeres ved bevegelse i «lengderetningen» på en ballongoverflate – og ingenting som eksisterer(**) kan bevege seg mot «starten» av ballongen (ett av ytterpunktene om man går i lengderetningen). Men man kan følge tidslinjen – eller historien – til alle ting baklengs mot starten. Men er man kommet til starten, kan man ikke fortsette bakover! Ergo finnes ingen historie før Big Bang.

    Ballonganalogien er også nyttig for å «forklare» ormehull. Trykk inn to punkter på ballongen, slik at de møter hverandre, smelt dem sammen i det punktet og skjær hull i sveisen (slik at man ender opp med en «smultring» istf. en kuleoverflate). Du kan reise «fremover» og «falle» inn i et ormehull, reise gjennom og komme ut på andre siden. Om man tenker seg tidslinjer som går inn i ormehullet, så kan man tenke seg at noen av dem ender opp med å gå i retning av starten på ballongen. Og da går man altså baklengs i tid (vel, muligens, dette er jo litt «far out» ;-).

    (*) Inspirert av Stephen Hawkins’ «A brief history of time», om jeg husker riktig.
    (**) Vi ignorerer i denne omgang dette med antipartikler… men det er også en kul ting å snakke om 🙂

    • Jostein Riiser Kristiansen · februar 20, 2012

      Jeg har ikke glemt ormehull, men siden de ikke er direkte tilknytta Big Bang tenkte jeg å spare dem til et senere blogginnlegg 🙂 Dette er langt nok som det er…

      Ballonganalogien er såvisst ikke dum. Men den viser jo strengt tatt bare at en ballong ikke er uendelig lang, og universet er jo ingen ballong. Dette er vel et problem med alle analogier. Synes kanskje ormehullanalogien med ballongen er vel så illustrerende. Kanskje jeg stjeler den en dag 🙂

  2. Are Vidar · februar 20, 2012

    Tusen takk, Jostein, jeg kommer snart til kosmologi i fysikk-klassen min. Da skal sitere deg!

  3. Atle · februar 21, 2012

    Et slags ingenting?

    Selv om vi enes om at tid og naturkreftene oppstod med vårt univers, så synes jeg begrepsbruken blir misvisende ved å kalle det hvor vårt univers oppstod for «et slags ingenting».

    For det kan vel meget vel være noe, men noe som ikke nødvendigvis deler karakteristikkene som vårt univers har, noe der tid og avstand og krefter ikke har betydning, noe vi har ingen forutsetninger for å ha konsepter om, men fortsatt kan det være noe like så vell som ingenting.

    Innenfor vårt univers kan virtuelle partikler oppstå (i par) av ingenting, for å bli borte igjen. Dette er så vidt jeg vet empirisk bekreftet. Men selv det det er ingenting i vårt univers eksisterer fortsatt tid, utstrekning og fundamentale krefter. Så det tyder på at også her er det egentlig noe, men noe som er utenfor vår evne (eller rett og slett umulig) å observere.

    Jeg synes at det å snakke om ingenting fremstår som misvisende. Er det en ting jeg har lært av å lese om disse temaene, så er det at universet er veldig merkelig og dets grunnleggende egenskaper ikke er slik vår intuisjon prøver å få oss til å tenke på det.

    • Jostein Riiser Kristiansen · februar 21, 2012

      Hei,
      Det er derfor jeg skriver «et slags ingenting» og ikke «ingenting». Ingenting er fryktelig vanskelig å definere, men det er likevel viktig å få fram at mange mener universet oppstod fra noe som var mer ingenting enn f. eks. vakuum.

      • Atle · februar 21, 2012

        Jeg har vært i noen diskusjoner om temaet, og svært mange tar «ingenting» både bokstavelig og alvorlig, og ikke minst bruker det som et argument mot hele konseptet: «ingenting kan oppstå fra ingenting».

  4. Jostein Eliassen · april 4, 2013

    Man har oppdaget at universet utvider seg , vel omtrent like mye, i alle retninger. Og ut ifra det trekker så fysikerne den konklusjon at om man tenker seg at tiden går baklengs så må da universet en gang ha vært knøtt lite, ja mindre enn et atom. Dette mener jeg rett og slett er misbruk av matematikk ved at man bare lar matematikken bli sett på som bestemmende for hvordan universet har vært for lenge siden. For man kan jo vel egentlig ikke, ut ifra dagens ulike fysikkastronomiske målinger si at universet faktisk var så lite som et atom, man kan jo bare regne seg til dette… Og derfor mener jeg det er arrogant og feilaktig av fysikerne å stadig referere til som en sannhet at universet en gang , i startfasen, var knøttlite som et atom.

    For det andre så er det vel slik at dagens fysikk ikke innehar fullstendig forståelse over de fysiske lover som er tilstede ved så ekstreme tilstander som ved fødselen av et univers,

    En tanke er at startpunktet for et nytt univers behøver nødvendigvis ikke karakteriseres ved at dette universet var knøttlite (som et atom) og at dette nye universet liksom utvidet seg helt plutselig fra et lite punkt, det kan jo heller være slik at man kan se det slik at det er ikke snakk om et startpunkt men en strøm av universmateriale som bruker en viss tid til å strømme ut i det nye tillagede universet. Og herunder:
    En modell for skapelse av univers jeg tenker meg er at et univers skapes fra ett eller flere sorte hull som eksisterte i andre univers. Når disse sorte hullene i det andre universet har fått slukt tilstrekkelig med masse så blir denne slukte massen et grunnlag for dannelsen av et nytt univers.

    Fint om jeg kunne få en kommentar til dette:

    Mvh Jostein Eliassen

    • Jostein Riiser Kristiansen · april 8, 2013

      Hei Jostein, og takk for kommentar.

      Først: Jeg skriver ikke noe sted at hele universet har vært presset sammen til noe som er mindre enn et atom. Det er fullt mulig at universet er uendelig stort, og hvis det er uendelig stort i dag, må det alltid ha vært uendelig stort. Men: Det *observerbare* universet har ganske sikkert vært presset sammen fryktelig, fryktelig mye tettere enn det er i dag.

      Hvis man bare tok hensyn til matematikken og Hubbles lov, ville det vært arrogant å hevde at det observerbare universet har vært så fryktelig lite, der er jeg helt enig med deg. Men holdepunktene er mange flere. Når vi observerer den kosmiske bakgrunnsstrålingen, ser vi universet da det var mer enn tusen ganger mer sammenklemt enn i dag, bare 380 000 år etter Big Bang (les mer her: http://www.mn.uio.no/astro/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/astronytt/2013/planck-vorspiel1.html). Ved å studere denne strålingen kan vi studere spor av universet slik det var bare en liten brøkdel av et sekund etter Big Bang, og det viser seg at teoriene og observasjonene stemmer svært godt overens. Vi har derfor god grunn til å tro at vi forstår universet helt tilbake til bare en brøkdel av et sekund etter Big Bang.

      Vi har også all mulig grunn til å mene at vi burde forstår universet temmelig langt tilbake i tid og størrelse. Den store tyngden av observasjoner tyder på at de fysiske lovene i universet er og har vært de samme som de vi har eksperimentert oss fram til og forstått her på jorda. Derfor kan vi, ikke ved hjelp av ren matematikk, men godt forstått fysikk, regne oss tilbake til universet var fryktelig lite. Når vi kommer så tett på Big Bang at tettheten i universet blir større enn tetthetene som er utforsket i f. eks. LHC-akseleratoren på CERN, mister vi kontrollen. Hva som skjedde før dette tidspunktet har langt større usikkerhet knyttet til seg. Det er altså ikke bare snakk om å bruke matematikk for å regne oss tilbake, det dreier seg om å benytte kjente fysiske lover å sette opp testbare hypoteser som blir sjekket opp mot observasjoner.

      Og til det andre spørsmålet ditt: Nei, i dagens fysikk har vi ingen forståelse av de aller første øyeblikkene etter Big Bang.

      Til det du skriver til slutt vil jeg gjenta at vi faktisk har temmelig mye observasjonell støtte for den Big Bang-modellen vi har i dag (slik som Big Bang-modellen er definert i blogg-inlegget). Se f. eks. boka «Hva er Kosmos» av Øystein Elgarøy for en god oversikt.

      At universet har oppstått i et svart hull er en fryktelig artig tanke, og det er en hypotese som er framsatt fra flere hold. Men slik både den observasjonelle og teoretiske ståa er i dag blir dette fortsatt mest spekulasjoner.

      Håper jeg klarte å svare på noe av det du spurte om 🙂

      • Jostein Eliassen · mai 17, 2013

        Takk for fint svart. Jeg skal bare i første omgang gi en kort kommentar. Jeg mente jo ikke at du hadde påstått/skrevet at universet en gang i starten var så lite som et atom, Jeg mente at dette har jeg lest flere ganger i relativt/ganske seriøse populærvitenskaplige artikler.

        Så var det dette med at univers kan oppstå fra sorte hull. Jeg mener egentlig ikke nødvendigvis at et univers oppstår sånn uten videre fra kun ett sort hull, men at f.eks. at når mange nok sorte hull i univers A har fått sugd til seg tilstrekkelig med materie over et kritisk massepunkt herunder også relatert til avstand mellom de involverte sorte hullene, ja så skapes det et nytt Big Bang som gir et nytt univers B. Og man kan tenke seg at mengden masse i univers B har en sterk sammenheng med mengden massen avgitt gjennom sorte hull fra univers A. Videre kan man kanskje også tenke seg at flere univers C, D og E går sammen om å skape et eller to nye universer F og/eller G.

        Kanskje kan man tenke seg et superunivers som inneholder mange mindre universer osv osv…

        Videre kommer sikkert dette med mørk energi og mørk masse inn i bildet og spiller en rolle her.

  5. Jostein Eliassen · mai 17, 2013

    Så vil jeg fargelegge denne astrofysikkdebatten litt med en youtubefilm. Et intervju med en tidligere CIA agent som er i livets sluttfase og som letter på sløret med å fortelle hva han vet om utenomjordiske intelligenser og utenomjordiske romskip fra hans tidligere yrkeskarriere. Vedkommende har nok arbeidet ved Area 51 i Nevada USA.

  6. voltball (@voltball) · september 12, 2013

    Høh… Interessant.

    Jeg forstår det sånn at 10 opphøyd i minus 32 sekunder er relativt kort tid, sett i en litt større sammenheng. Jeg forstår det også sånn at man kun kan spekulere i hva som skjedde da.

    Men… hvordan vet da vi at det tok 10 opphøyd i minus 32 sekunder at dette ukjente skjedde? Spesielt med tanke på at tid ikke er absolutt i helt spesielle situasjoner… Hvis det ikke er fordi man har noen teorier som pakker innhold nettopp i de 10^-32 og 10^-36-periodene, så hvor har man det tallet fra da?

    Eh? :S

    • Tyrone Mebwele · november 21, 2013

      Det blir mest sannsynlig feil å bruke vår forståelse av tid for å finne ut av hva som skjedde før the big bang. Blir som Einstein som mente at gud hadde skapt naturlovene enkle. Derfor så han bort fra kvantefysikken.

  7. mxxxjxjxjxjx · mai 21, 2015

    yggg

  8. Tore Karlsen · juli 3, 2016

    Tid og rom må nødt til å være evig og uendelig. Dersom man forsøker å si at tiden startet, for eksempel. ved «BigBang», forbinder man tiden til en hendelse. Man kan ikke forbinde evigheten inne i et skall, til en hendelse.
    Man kan heller ikke forbinde rommet, universet hvor man oppdager fler og fler galakser til et begrenset rom, og å si at mer rom er det ikke.
    Det blir feil å putte disse galaksene, det kjente univers inn i et skall og si at utenfor er det ikke mer rom!

  9. Kjetil Svanemhr · september 28

    Et spørsmål jeg har fundert mye på: Man sier at universet antas å være 13,7 milliarder år gammelt. Men er ikke tiden iflg relativitetsteorien avhengig av materiens tetthet, slik at tiden går langsommere jo tettere massen er? I så fall skulle «uendelig» tett masse (all masse samlet i ett lite punkt) bety at tiden går ekstremt langsomt eller stanser helt opp? Hvis tiden umiddelbart etter Big Bang gikk mye saktere enn den gjør nå, hvordan kan man da si at Big Bang skjedde for 13,7 milliarder år siden?
    Jeg formulerer meg antakelig nokså klønete – jeg er verken matematiker eller astrofysiker 🙂

  10. Ivar kohansen · november 27

    ,hvist det skal være en eksplosjon må det være et rom og utvide seg i dermed må det ha vært et rom som big bang kan få utvide seg logisk eller

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s