Earth hour – eller Stjernehimmeltimen?

Kunstig lys fra Europa som har nådd opp til en NASA-satellitt. Det var vel ikke dit lyset skulle? (NASA)

Snart er det tid for årets Earth Hour. Vi oppfordres til å slukke lysene en time. Målet er bevisstgjøring rundt energiforbruk og klimaendringer. Men timen kan også brukes til å vende blikket vekk fra jorda.

«Hva er utenfor stjernene, pappa?». Jeg husker ikke akkurat hvor gammel jeg var, antagelig fortsatt i barnehagealder. Vi var på familiehytta i skogen, langt vekk fra byenes lysforurensning. Enkeltstjernene gled over i det tåkete melkeveibåndet. Stjernehimmelen var overveldende og altoppslukende.

Svaret jeg fikk på spørsmålet husker jeg ikke, men jeg tror ikke det var tilfredsstillende. Jeg skal ikke klandre pappa. Etter flere år som astrofysiker har jeg ennå ikke funnet noe godt svar på hva som er utenfor universet. Om det var denne episoden som gjorde jeg nesten 20 år senere valgte å studere astrofysikk vet jeg ikke, men ettersom jeg fortsatt kan huske hendelsen må den utvilsomt ha gjort et sterkt inntrykk. Uten en hytte i mørkeste skogen ville jeg aldri fått denne opplevelsen.

I dag bor jeg på Torshov i Oslo. Her innenfor Ring 3 er fylles nattehimmelen av en gul-oransje glød fra byen. Melkeveibåndet er kun synlig på PC-ens Stellarium-program. Den virkelige versjonen må vi reise noen mil inn i skogen for å se. Likevel, for den som hever blikket er et godt antall av de mest lyssterke stjernene enkle å få øye på. Den rødlige Betelgeuse i Orions skulder er lett synlig – en rød kjempestjerne som har over 1000 ganger så stor radius som sola og som når som helst (eller om et par millioner år) kan eksplodere som en supernova.

Men den overveldende følelsen av det enorme universet uteblir. Det er lys i vinduer på alle kanter, og de de kraftige lampene i toppen av heisekrana i Torshovdalen lar byen overta dirigentstolen og nesten hele orkesteret. Stjernehimmelen spiller pikkolofløyte.

Enda verre blir det hvis jeg rusler nedover mot sentrum der den kommersielle aktiviteten er større, og gatene flankert av lysdekor designet nettopp for å stjele oppmerksomhet. Og det er her folk går. En strøm av mennesker under stjernehimmelen, fanget i de smale årene der vi har gjort vårt ytterste for å lede øynene vekk fra det som måtte være av universets naturlige lyskilder.

Man trenger ikke å vite en masse om stjerneutvikling og avstander i universet for å la seg overvelde av stjernehimmelen. Vi har heller ikke behov for å inspirere fem millioner nordmenn til å studere astronomi. Men følelsen av å være ute et sted der stjernehimmelen dominerer over mennesket, den fortjener alle å oppleve. Så ofte som mulig.

Jeg sier ikke at folk skal slukke innelysene i vintermørket. Jeg vil ikke at gatelyktene som gjør det tryggere å bevege seg utendørs skal fjernes. Men hva med alle de andre lysene? Lysene som er designet for å fange oppmerksomhet, lysene som gir oss følelsen av å være konger i universet og som gjør stjerner til statister. Trenger vi dem?

På La Palma, med den nordlige halvkules beste stjernehimmel, er det på tross av streng lovgivning lysforurensning fra naboøya Tenerife. Foto: JRK.

Himmelloven på Kanariøyene inneholder strenge og fornuftige retningslinjer for blant annet utebelysning.

Kanariøya La Palma har kanskje den beste stjernehimmelen på den nordlige halvkule, noe som har lokket til seg et knippe av verdens beste teleskoper. Her vedtok myndighetene i 1988 en egen himmellov som blant annet setter grenser for hva slags gatebelysning som skal brukes på La Palma og Tenerife. Loven sikrer at mest mulig av lyset treffer bakken og minst mulig lys forsvinner opp og til sidene. Ikke bare gir dette en bedre nattehimmel, men også energibesparing.

Motivasjonen for å innføre slik lovgivning på Kanariøyene er åpenbar. De mange teleskopene og besøkende astronomene kaster av seg økonomisk, og man har ingen interesse av å la hissig belysning skremme astronomene vekk. De negative bieffektene av en slik lovgivning er vanskelig å se. Hvem har glede av at lys slenges rundt i pine og hytt?

Det internasjonale initiativet Earth hour arrangeres hvert år – i år 31. mars.  I store deler av verden dempes  lysene en time. Hvis målet er ydmykhet overfor jorda er det neppe noe som fungerer bedre enn å kikke oppover.  Hva med å døpe om denne Earth hour til Stjernehimmeltimen?

One comment

  1. Nathan · april 16, 2013

    I don’t even know how I ended up here, but I believed this post was once good. I don’t recognize who you
    might be but certainly you’re going to a well-known blogger for those who are not already. Cheers!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s