Kan global oppvarming gi flere dverger?

Bak denne spekulative og politisk ukorrekte overskriften skjuler det seg en svært interessant problemstilling: Hvordan påvirkes dyr av global oppvarming og langvarige miljøkriser? Temaet er aktualisert i disse dager, da Aftenposten har tatt opp saken ved flere anledninger i kjølvannet av en artikkel publisert i tidsskriftet Science (24.02.2012, Secord m.fl.).

Utryddelse av arter har skjedd tidligere under langvarige miljøkriser, men vi vet også at perioder med global oppvarming har ført til gunstige leveforhold. En periode med rask global oppvarming for 55,8 millioner år siden (kalt PETM) er et slikt eksempel. Hester og hjortedyr utviklet seg i kjølvannet av varmeperioden.

Basert på detaljerte studier av fossiler har Ross Secord m.fl. funnet ut at PETM også førte til store endringer i størrelsen til pattedyr. Det tidlige hestedyret Sifrhippus fikk redusert sin kroppsstørrelse med 30 prosent i løpet av de første 130.000 årene av varmeperioden. Estimatet er basert på målinger av Sifrhippus’ fossile tenner.

Tenner i stein. Her ser vi hvordan de ser ut (i beste fall).

Da temperaturen sank igjen noe senere, økte størrelsen med hele 76 prosent. Totalt sett endte dermed Sifrhippus opp med en økning i størrelse. Først dverg, deretter kjempe.

Også under andre store kriser i jordens historie – som er kjennetegnet med mye mer dramatikk enn PETM – er en reduksjon i størrelsen på fossiler dokumentert. Fenomenet kalles lilleputteffekten.  

Reduksjonen er påvist både etter den største masseutryddelsen vi kjenner (perm-trias-grensen), men også etter en masseutryddelse knyttet til en istid mot slutten av ordovicium. Dermed kan det virke som om det er miljøendringen i seg selv, og ikke om temperaturen går opp eller ned, som er det viktigste. Her er de viktigste trendene:

Lilleputteffekten: Forbigående reduksjon i kroppsstørrelse etter miljøkriser (masseutryddelser) og klimaendringer. (Ble foreslått av paleontologen Adam Urbanek i 1993)

Bergmanns regel: Størrelsen til arter avhenger av klima på et gitt tidspunkt. Et kalt klima gir større arter enn i varmt klima.  (Fra fysiologen Christian Bergmann, 1814-1865)

Copes regel: Dyr blir gradvis større som følge av evolusjon over lange tidsrom. (Fra paleontologen Edvard Drinker Cope, 1840-1897)

2 comments

  1. Sven-Are Bjerke · mars 28, 2012

    Dyr med mye kroppsmasse tåler kaldere temperaturer i forhold til de med mindre masse. Er det relevant?

  2. henriksvensen · mars 28, 2012

    Hei Sven-Are,
    ja, det er relevant! Dette går under Bergmanns regel, der underliggende mekansime trolig har å gjøre med varmetap versus isolering å gjøre, og dermed forholdet mellom kroppsvolum og overflate. Større individer innen samme art vil ha mindre overflate/volum-forhold, og dermed mindre varmetap. Slik sett vil de store være bedre tilpasset et kaldt klima.
    Henrik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s