Kollokviums påskekrim: Tre døde fysikere

Oslo, våren 2012. Varmerekord, rekordsalg av is og pils – og drapsrekord. Tre fysikere er drept på tre dager, på ulike steder i byen og på ulike måter. Hva har skjedd med dem? Inspektør Isaak Hemmer trenger din hjelp. Kollokvium presenterer årets mest fysiske påskekrim. Hvor mange drapsmetoder klarer du å avsløre?

Den unormalt varme vårsolen blinker i trikkeskinnene utenfor Café Abel på John Collets plass. Selv bak tykke solbriller finner ikke øynene til inspektør Isak Hemmer fred for den ekle elektromagnetismen, men han våger ikke lukke dem. Det har vært en sånn uke. Den tredje ølen var en tabbe, og nå er han redd for enten å sovne eller rett og slett falle av stolen.

Hvordan er det mulig? Tre drap på tre dager, alle uforklarlige, alle tilsynelatende uten motiv – og alle sammen hans ansvar.

Hemmer skotter bort på universitet, de høye funkistårnene synlig over trær i overivrig vårblomstring. At løsningen ligger der, blant deltakerne på den trettifemte Internasjonale Kongressen innen Revolusjonerende Moderne Teoretisk Fysikk og dens Applikasjoner, er klart som en glassmanet. Alle tre ofrene var konferansedeltakere, andre deltakere var sett i nærheten av alle åstedene, og Hemmer har alltid ment at fysikere generelt er skumle typer. Dessverre beviser ikke dette en døyt.

Isaak Hemmer sukker og bestiller en fjerde øl. Tre tomme glass blir ryddet bort og han innser med et sukk at han nå har plass til å spre ut papirene sine. Ingen unnskyldning lenger. På tide å ta nok en gjennomgang av det lille han har å gå på.

Første dødsfall: Brent fysiker lukter ille

Det hele begynte mandag, samme dag som kongressen startet. Et anrop til 112 hadde ført til full utrykning, da en person visstnok var i full brann inne på Theaterkafeen. Personalet hadde reagert raskt og slukket flammene med pulverapparater, men for sent. Vedkommende, senere identifisert som en britisk ekspert innen anvendelser av plasmafysikk, var brent i hjel.

Kriminalteknikerne som kom til stedet avslørte raskt det merkeligste av alt: brannen så ut til å ha startet innenfra, i mageregionen.

Hemmer, som raskt var blitt kalt inn og gitt ansvar for saken, hadde prøvd å spøke med at de burde spørre kokken hvor mye chili offeret hadde hatt i maten, men ble avbrutt av en elegant eldre kvinne. Hun hadde vært blant gjestene, sa hun, og sett det hele. Det var opplagt et tilfelle av spontan forbrenning. Hun hadde allerede ringt Se og Hør, og forventet å få gode penger for historien sin. Kunne han derfor være så snill å skynde seg litt med å sjekke henne ut av saken slik at hun kunne gå ned og ta i mot en fotograf?

Hemmer hadde sukket dypt og latt damen vente til sist når han tok runden. Det var her han først ble klar over at det var en fysiker-kongress på Blindern, for minst tyve av de tilstedeværende var deltakere der. Alle var sjokkerte over hva de hadde sett skje med en kollega. En anelse for sjokkerte, kanskje? Likevel kunne ikke Hemmer finne noe som krevde å anholde dem, så de fikk dra.

Da han senere snakket med personalet dukket det likevel opp noe han bet seg merke i. De sjokkerte kollegene, som han hadde snakket i samlet flokk, hadde ankommet hver for seg og sittet ved hvert sitt bort rundt om i rommet. Den avdøde var kommet ikke lenge før hun på en eller annen måte tok fyr, og så ut til å ha sittet midt i lokalet og ventet på noen. Når han morgenen etter tok en tur opp på konferanseområdet på Blindern for å spørre fysikerne om hvorfor de hadde sittet hver for seg forklarte de alle at de hadde hvert sitt foredrag å forberede, og derfor trengte middagstiden i ro sammen med laptopene sine – noe servitørene i tur kunne bekrefte.

Hemmer strøk motvillig chili i maten fra listen over mistenkte, sammen med tanken om forskere som sosiale mennesker. Men hva kunne da ha skjedd med den britiske plasmafysikeren?

Andre dødsfall: Indre anliggender

Tirsdag ble en dramatisk dag i Oslo. Klokken 14.32 inntraff det sterkeste jordskjelvet noen sinne målt på Østlandet, anslått til 5.1 på Richters skala, og Osloborgere måtte for første gang løpe forskremte ut i gatene og se byens landemerker skjelve. Til tross for utbredt panikk ble det ikke meldt om personskader, og de største ettervirkningene kom fra en tom T-banevogn som sporet av midt mellom Majorstuen og Nationaltheatret.

Samtidig skjedde likevel noe enda mer dramatisk, i hvert fall i følge Hemmer. Fysikerkongressen hadde hatt utflukt og sett på Oslos nye arkitektur i og rundt Bjørvika, og de hadde vært på vei i samlet tropp over den nye gangbroen over jernbanesporene når jordskjelvet inntraff. En kanadisk fysiker, ekspert på kvanterelativitetsteori og kosmologi, var blant de første som kom over og hadde nådd bakken under broen når han plutselig ropte ut i smerte og så falt om. Blod rant fra minst to steder på kroppen, og legene erklærte etterpå at han måtte ha dødd momentant. Nettopp i det øyeblikket begynte bakken å skjelve som verst, noe vitneuttalelsene etterpå bare sterkt preg av. Lite konkret informasjon å få.

Undersøkelser av liket hadde vist store indre skader langs en linje fra toppen av hodet og ned gjennom kroppen. Det opplagte hadde vært om han var blitt skutt av noen som fortsatt sto oppe på broen, men teknikerne hadde forsikret Hemmer om at dette ikke var noen kuleskade.

Oppe på broen hadde de derimot funnet noe interessant. En treplanke påmontert en laserpeker av typen som brukes under forelesninger, og dessuten et plastrør. I røret var det en rekke kuler av metall, senere identifisert til å være en legering av neodinium, jern og bor. Aller nederst i røret satt en annen kuleformet anordning av metall koblet til et lommelyktbatteri. Denne kulen var hul og nå åpen, og Hemmer gjettet at den hadde åpnet seg når den ble truffet av en av de andre metallkulene.

Isaak Hemmer hadde en viss formening om hva som kunne ha skjedd her, men absolutt ingen ide om hvordan det kunne la seg gjøre. De andre konferansedeltakerne prøvde å svare, men de brukte bare ord som «induction», «octagonal stability requirement» og «no-hair theorem» så der kom han ingen vei.

Hva kunne ha skjedd med kvantegravitasjonsfysikeren?

Tredje dødsfall: Krystallkulen

Isaak Hemmer hadde selv vært i nærheten når det tredje dødsfallet ble oppdaget. Det panikkartede skriket hadde runget gjennom hele Vilhelm Bjerknes Hus på Blindern, der Hemmer hadde lånt deler av det nyåpnede Realfagsbiblioteket til å avhøre folk om mandagens og tirsdagens viderverdigheter. Han kastet seg ut i gangen og løp mot lyden, og ble møtt av et medlem av rengjøringspersonalet som lå på gulvet og kastet opp.

Hemmer kastet et blikk inn en dør til et lite møterom, og skjønte hvorfor.

Det lå en mannskropp på gulvet, med tydelige tegn på å ha lidd av akutt sykdom. Også denne personen hadde kastet opp, og tydelig fått med en del blod i prosessen. Lukten antydet andre lekkasjer fra kroppen også. Hemmer fastslo at personen var død, og kalte inn full nødutrykning.

Mens han ventet undersøkte han rommet. Mannen så ut til å ha vært der alene, og i følge vaskepersonalet hadde de måttet låse seg inn. Rommet hadde altså vært låst når mannen døde – men siden det var et nøkkelhull var det dessverre ikke helt et låst-rom-mysterium. Hemmer hadde alltid drømt om å få løse et sånt.

Mer interessant var det han fant på bordet. Der sto noe han først ville sagt var en knust krystallkule. Hadde mannen, som også var konferansedeltaker og ekspert innen alternativ energi, også hatt en ting for alternativ filosofi? Så la Hemmer merke til høyttalerne som tydeligvis hadde vært limt på kulen, og vannet som måtte ha vært inne i den – nå stort sett ut over gulvet.

På bordet lå en lapp. Nettopp denne lappen fikk Hemmer til å mistenke et tredje drap snarere enn et sykdomstilfelle. På lappen sto: «Place on even surface, do not connect power yet. Check deuterium/tritium ratio. Ensure perfect positioning of speakers, connect them to the waveform generator. Inject bubble by applying very light pressure to external syringe. Connect external power. See the light as the world is saved!”

Det tok kort tid for teknikerne å fastslå dødsårsaken: Akutt strålingssyke.

Hva kunne ha skjedd med energifysikeren?

Tilbake til Café Abel

Det er blitt sen kveld på Café Abel, og Hemmer har mistet oversikt over antall øl. Kongressen skal bare vare i et par dager til, og innen den tid måt han ha noe håndfast å gå på. Disse hersens forskerne – noen blant dem er opplagt skyldige i tre drap, og bare han skjønner metoden så skal han nok finne personene. Men hva i alle dager kan ha skjedd med de tre døde fysikerne?

Forstår du hva som kan ha skjedd? Forslag til løsninger, enten på ett eller flere av drapene, kan sendes til b.h.samset@gmail.com innen mandag 9. april. Gode forslag vil bli behørlig hedret sammen med løsningene, som publiseres like etter påske. Kollokvium gjør oppmerksom på at ingen av metodene nok ville latt seg gjennomføre ut fra den fysikken vi kjenner i dag, men så var det da også Kongress for Revolusjonerende Moderne Teoretisk Fysikk og dens Applikasjoner…

Oppdatering, 10.04.2012: Løsningen er nå publisert her.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s