Plankton: hvem, hva, hvor?

Skrevet av gjesteblogger Camilla Svensen, forsker ved Universitetet i Tromsø, Institutt for Arktisk og Marin Biologi. Dr. Scient i marinbiologi. E-mail: Camilla.svensen@uit.no. Bildene må ikke brukes uten tillatelse.

Plankton: Du har sikkert hørt om dem, småkrypene i havet som ikke er fisk og som flyter rundt på lykke og fromme. Kanskje har du også sett dem i form av grumsete vann med uvanlig farge? Men visste du at gruppen som kalles plankton både består av planter og dyr, encellede og flercellede organismer, og at de er selve grunnpilaren i det marine økosystemet? Bli med på en lynrask introduksjon til planktonets våte og estetiske verden.

 Planktonprøve med egg fra hoppekreps i midten.
Foto «Planktongruppen» ved AMB, UiT.

Hvem?
Ordet ”plankton” (av Gresk ”planktons; som betyr ”vandrer” eller ”drivende”) er en samlebetegnelse på en stor og heterogen gruppe organismer som driver fritt med havstrømmene. Gruppen omfatter virus, bakterier, encellede alger (planteplankton), encellede dyr (microzooplankton) og flercellede dyr (mesozooplankton), som for eksempel hoppekreps, krill, små-maneter og fiskelarver.

Kiselalgen Eucampia zoodiacus. Kiselager er spesielt vanlige på våren, når det er nok silikat tilgjengelig. Foto «Planktongruppen» ved AMB, UiT.

Felles for plankton er at de er små, fra µm til cm store (1 µm er 0.001 mm), og dermed stort sett usynlige for det menneskelige øye. Likevel er det faktisk enorme forskjeller i form, funksjon og størrelser i plankton-gruppen. Et virus, for eksempel, er mindre enn 0.02 µm mens en krill er ca 2-20 mm. Det høres kanskje ikke så dramatisk ut, men omregnet til meter blir størrelsesspennet tydeligere: Et virus er altså 10-7 m og en krill 10-2 m. Dette innebærer en forskjell på hele 5 størrelsesordener, og tilsvarer omtrentlig forskjellen i størrelse mellom en maur og en dinosaur! Jeg vil anta at få ville plassert en maur og en dinosaur i samme gruppe – langt mindre insistere på at de er omtrent like store. Og på samme måte som for mauren og dinosauren er det store ulikheter i virusets og krillens funksjon i økosystemet. Men det fortjener et eget innlegg.

Ulike arter og alders-stadier av dyreplankton. De største individene på bildet tilhører arten «Rauåta», eller Calanus finmarchicus.

Hva?
Plankton er altså en gruppe organismer bestående av mange størrelsesklasser, selv om de fleste kun er synlige gjennom et mikroskop. Men usynlig er ikke ensbetydende med ubetydelig. Plankton er nemlig grunnpilaren i det marine næringsnettet, og den beskjedne størrelsen blir kompensert med stor produksjon og høyt antall. Hadde det ikke funnets plankton, hadde det heller ikke funnets fisk. Faktisk er biomassen (antall x karbon-vekt) til bakteriene i havet større enn biomassen til fisk! Noe å tenke på neste gang du tar en dukkert?

Planteplankton (alger) er tilpasset en tredimensjonal frittsvevende tilværelse, men har likevel et viktig likhetstrekk med plantene på landjorda; nemlig at de er fotosyntetiserende. Fotosyntese er betegnelsen på prosessen der energi fra sola brukes til å omdanne organisk karbon og oksygen fra karbondioksid og vann. Av alle biologiske prosesser på jorda, er kanskje fotosyntesen den aller viktigste. Nesten alt liv på jorda er direkte eller indirekte avhengige av fotosyntesen. I tillegg er denne prosessen med på å opprettholde CO2 likevekten mellom havet og atmosfæren.

Estetikk og funksjon i skjønn forening: kiselalgen Bacteriastrum delicatulum.  Foto «Planktongruppen» ved Uit.

Den store gruppen som kalles ”dyreplankton” er viktige forvaltere av alge-produksjonen (altså primærproduksjonen). Ved at dyreplankton spiser algene, samtidig som de utgjør en viktig matkilde for fisk, overføres næringen fra plantene oppover i næringsnettet – og til slutt kommer dette også oss mennesker til gode i form av høstbare ressurser.

Microzooplankton er encellede dyreplankton og et viktig bindeledd mellom de små algene og de litt større dyreplankton. Organismen på bildet tilhører arten Acanthostomella. Foto Lena Seuthe, UiT.

Hvor?
Plankton finnes i ferskvann, saltvann, fra de minste pytter til de store verdenshav. Kort sagt, der det finnes vann finnes også plankton.  Men finner man de samme plankton over alt? Nei, sammensetningen av arter er et komplekst resultat av samspillet mellom fysiske og biologiske faktorer, som temperatur, lys og næringsstoffer (som nitrogen, fosfor og silikat), predatorer og konkurranse mellom artene. For eksempel vil det under forhold med mye næringssalter tilgjengelig (som på våren) være gode vilkår for de store algene, mens det ved næringsfattige forhold vil være de små algene med et mindre overflate til volum-forhold som er vinnerne. Videre finnes både varmekjære og kuldetolerante arter, alger som kan svømme og de som har nøytral oppdrift, osv.

Algeoppblomstring – Den mikroskopiske algen Emiliania huxleyi er til og med synlig fra verdensrommet når den forekommer i store mengder. Bildet er lånt fra Nasa.

Plankton er usynlige, varierte og tallrike. Og ikke minst er plankton viktige. Som selve basisen i det marine karbonkretsløpet vil selv tilsynelatende små endringer kunne forplante seg oppover i økosystemet – og få globale konsekvenser. Derfor er det viktig å forstå og identifisere prosesser som påvirker hvordan energien som produseres av plankton fordeles videre.  Variasjon i produksjon og sammensetning av planktonorganismer vil følge sesongmessige svingninger, men forandringer kan også induseres av klimaendringer. Her er det store usikkerheter rundt langtidsendringer og konsekvensene for økosystemet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s