Et blomstrende hav!

Skrevet av gjesteblogger Camilla Svensen, forsker ved Universitetet i Tromsø, Institutt for Arktisk og Marin Biologi. Dr. Scient i marinbiologi. E-mail: Camilla.svensen@uit.no. Bildene må ikke brukes uten tillatelse.

Plutselig slipper vinteren taket; en hestehov i veikanten, krokus i hagen, snøsmelting og utekafé. Vårtegnene rundt oss er mange og lett gjenkjennelige. Men hva med havet, hva er havets vårtegn?  Les videre om den eksplosive overgangen fra vinter til vår som skjer i alle verdens hav!

Kjededannende kiselalge av arten Chaetoceros affinis. Foto «planktongruppen» ved AMB, UiT.

Vinter
På nordlige breddegrader er vinteren i havet som på land, mørk og ofte stormfull. Det synlige lyset er helt eller delvis borte, og vinterstormene sørger for kraftig omrøring av vannmassene. Det er verken nok lys eller næring for algene, de bittesmå marine plantene som er selve grunnmuren i det marine økosystemet.  De fleste store dyreplankton har derfor gått i dvale for å spare energi, og de få vinteraktive planktonorganismene går på sparebluss.

De første vårtegnene i havet kommer imidlertid tidlig på våre breddegrader. Lyset kommer gradvis tilbake allerede i januar, og havet er rikt på nitrogen, fosfor og silikat – takket være den kraftige omrøringen av vannmassene, altså vertikalblandingen etter vinterstormene. I tillegg til næringssalter bringer omrøringen også med seg små frø, hvilesporer fra fjorårets algebestand.

Vertikalblandingen, eller fraværet av denne, er en nøkkel til å forstå våren i havet. Som regel kommer ikke våroppblomstringen skikkelig i gang før det dannes et mer stabilt overflatelag, for eksempel ved oppvarming fra sola eller is-smelting (men ingen regel uten unntak). Alger er mikroskopiske og encellede planter, og i likhet med plantene på landjorda trenger de både næring og lys for å vokse. De fleste algene trenger minst tolv-timers dager for å spire, og derfor skjer hovedveksten av planteplankton etter vårjevndøgn den 21 mars. I tillegg må omrøringen av vannmassene ikke være for kraftig,  slik at algene blir transportert ut av den solrike delen av havet (dvs den eufotiske sonen).

Våroppblomstring
Når omrøringen reduseres og det dannes et stabilt vannlag i de øvre 100-200 m i havet blir det full blomstring! Hvorfor? Når både næring og lys er til stede samtidig og i tilstrekkelige mengder, spirer algesporene og vokser deretter  i en enorm hastighet – og våroppblomstringen er et faktum. De fleste algene formerer seg ved å dele seg i to – noe som resulterer i en eksponentiell vekst. Starter du med én eneste celle vil i løpet av kort tid ha 2-4-8-16-32-64-128-256-512… ja du skjønner.

Algeceller vokser eksponentielt og populasjonen kan derfor raskt fordoble seg ved gunstige forhold. Foto «planktongruppen» ved AMB, UiT 

Under en våroppblomstring er det fest i havet. I en teskje sjøvann kan antallet alger være flere millioner. De fleste dyreplankton har tilpasset sitt liv etter denne store årlige begivenheten. Den viktige hoppekrepsen som på norsk kalles ”Rauåte” (latin; Calanus finmarchicus) er for eksempel avhengig av våroppblomstringen for å reprodusere seg. De sørger for å legge sine egg i tide slik at deres bittesmå og tallrike avkom, såkalte nauplii, fødes rett i et bugnende matfat av planteplankton. En stor bestand av Rauåta er igjen god og næringsrik mat for nyklekte fiskelarver, og dermed avgjørende for god rekruttering til fiskebestandene.

Fem ulike stadier av hoppekrepsen Calanus finmarchicus. Reproduksjonen foregår under våroppblomstringen når de største stadiene har avsluttet dvalen på dypt vann. Foto C. Svensen

Festen er over
Etter hvert brukes overflatelaget opp for for nitrat, fosfor og silikat, og algene klarer ikke lenger å opprettholde den høye produksjonen. Festen er over – og alge-produksjonen fortsetter gjerne noe dypere, der hvor overflatelaget kommer i kontakt med mer næringsrike vannmasser. Den marine sommeren er slikt sett langt mindre spektakulær enn våren. Og mens vi kjøler oss ned med en dukkert en varm sommerdag, har mange av de mikroskopiske organismene allerede begynt å forberede seg på vinter; algene produserer hvilesporer, og de store dyreplankton lagrer store fettreserver. På våre breddegrader er det definitivt våren som er den mest begivenhetsrike årstiden i havet, det er bare ikke så lett å få øye på fra kafébordet i sola.

2 comments

  1. Carbomontanus · mai 2, 2012

    joda

    Idet isen råtner og går så er den helt jade- grønn. Jeg tror det er noe så lurt som at når isen rakner så¨står den der med vertikale søyler og prismer, og det har foregått sone- smelt så alle næringsstoffene er kommet inn imellom de store iskrystallene og der gror det ganske fenomenalt. Dette gjelder ferskvann men jeg har sett satelittfoto av barentshavet at der er det stedvis også jade- grønt.

    • Gjesteblogger · mai 3, 2012

      Hei,
      Det er riktig at i isdekte områder, som i det nordlige Barentshav, er smelting av sjøis en viktig faktor for algeoppblomstingen – både pgav frigjøring av næringssalter og fordi smeltingen bidrar til at vannmassene stabiliserer seg ved at det dannes et lag med ferskere vann i de øvre vannmassene.
      Den jadegrønne fargen på vannet som man av og til kan se på satellitt-bilder fra Barentshavet er som regel forårsaket av algen Emiliania, som har et skall av kalsiumkarbonat som gjør den godt synlig i vannet. Men denne arten er vanligere om høsten enn om våren.
      Camilla

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s