De 10 største mytene i audio

Quad II rørforsterker (Wikipedia Commons, bruker Harumphy)

Høsten 2000 hadde The Audio Critic en artikkel med tittel «The 10 Biggest Lies in Audio».

Artikkelen er vel verdt å lese i dag også selv om ting har forandret seg noe siden den ble skrevet. Å lese den får en virkelig til å tenke.

Peter Aczels poenger var:

  1. Kabler. At du må kjøpe kjempedyre kabler hvis du vil ha god lyd
  2. Rør. At rør er overlegne transistorer når det gjelder lydkvalitet
  3. Anti-digital. At digital lyd er mye dårligere enn analog lyd
  4. Lyttetester. At audio har noe ved seg som gjør at resultatet fra vanlige objektive statistiske tester ikke gjelder
  5. Tilbakekobling. At negativ tilbakekobling i en forsterker er dårlig og at null tilbakekobling er bra
  6. Innkjøring. At kabler og elektronikk låter bedre etter at de har hatt tid til å bli brent inn
  7. Doble høyttalerkabler. At det å bruke ett sett med kabler for diskant og ett for bass betyr noe for lyden
  8. Nettfilter. At høykvalitets-forsterkere ikke bør plugges rett inn i stikkontakten
  9. Behandling av CD-er. At det å behandle overflaten eller kanten av CD-er forbedrer lyden
  10. Gullører. At noen mennesker hører så bra at de oppdager ting som andre ikke kan høre

Jeg vil si at nå 12 år senere, så gjelder de fleste av poengene fortsatt.

Poenget med digital kontra analog i punkt 3 har jeg diskutert før under tittelen Vinyllydens revansj.  Også kabler (nr 1) og rørlyd (nr 2) var jeg såvidt innom under temaet Aktive høyttalere.

Når det gjelder punkt 1, kabel-myten så var artikkelen bare opptatt av analoge signaler. Men i årene siden 2000 har denne myten på mirakuløst vis klart overgangen fra analog til digital. Som med de fleste myter så inneholder dette et lite fnugg av sannhet. I dette tilfellet kan det ha vært publikasjoner som «Is the AESEBU/SPDIF digital audio interface flawed?» fra 1992. Men da overser man at de jitter-problemene som det snakkes om der best kan fikses med bedre klokkegjenvinningskretser, ikke med bedre kabler.

Punktene nr. 5 og 9 hører man ikke så mye om lenger. Myten om at null tilbakekobling er bra for å bli kvitt forvrengning som skyldes «slewing» (stigningrate for et signal, tidligere kalt transient intermodulasjonsforvrengning) var noe også Tandberg fulgte i sin tid. Dessuten er betydningen av CD-er og CD-spillere mye mindre nå.

(Legg merke til at jeg ikke lenker til Audio Critics webside da den synes å være infisert av Trojan:Win32/FakeSysdef for tiden)

Bilde fra Wikipedia Commons, ved Harumphy

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s