Isen i Arktis må ikke smelte bort – og det er ikke på grunn av isbjørnene

Is i Arktis sommeren 2007 og 2012, sammenlignet med snittet 1979-2000 (rød linje). Bilde: National Snow and Ice Data Center

Det er mindre is rundt nordpolen sommeren 2012 enn vi noen gang har målt tidligere. Forrige bunn-notering kom så nylig som i 2007, og de seks årene mellom da og nå har alle vært blant dem med lavest havisutbredelse. Ser vi bort fra tilfeldige variasjoner så går det bare en vei: Isen i Arktis er i ferd med å smelte bort sommerstid.

Men hva betyr det for oss? I media settes ofte myndighetenes glede over at nye petroleumsreserver nå kan bli drivverdige opp mot problemene for dyrelivet. Sistnevnte illustreres gjerne med en søt isbjørn på et smeltende isflak – som her, hvor NRK melder at folk flest ikke egentlig bryr seg så mye.

Vi bør bry oss. Oljereserver og isbjørner er begge viktige på hver sin måte – men isen i Arktis betyr (enda) mye mer for oss enn dette.

Polisen er nordområdenes hjerteslag…

Nordområdenes hjerteslag: Mye is om vinteren, lite om sommeren. Noen år har mye is, andre har lite. Trenden er likevel for tiden nedadgående. (Data fra NISDC.org, graf plottet av realclimate.org)

Rundt nordpolen er det ikke noe landejord. Isen som ligger der oppe er et eneste stort flytende flak, og akkurat som på resten av jorden endrer forholdene seg med sesongene. Om vinteren, når nordpolen peker vekk fra solen hele døgnet, er det kaldt nok til at vannet gradvis fryser og isen øker i omfang. Om sommeren er det derimot så mye sol at polisen sakte smelter.

Denne smeltingen og frysingen gjennom året (se grafen til venstre) kan sies å være et av jordens mange hjerteslag, og den viser noe viktig: Jorden er sånn omtrent i energibalanse. Temperaturen i Arktis styres av hvor mye energi som kommer inn fra solen og stråler tilbake til verdensrommet, og dessuten av hvor mye varme som siver opp fra sydligere breddegrader gjennom vannet og luften. At polisen har vært ganske lik så lenge vi har historiske kilder viser at for tiden så balanserer disse faktorene ganske så godt.

(Hvis vi ser tilbake 2.5 millioner år gjennom den istiden vi nå egentlig er inne i så har det vært is rundt nordpolen hele denne tiden. Bare i relativt varme mellom-perioder som den vi har hatt de siste ti tusen årene har isen i det hele tatt smelteperioder om sommeren.)

…og den bidrar til å holde klimaet i balanse

Hjertets funksjon er ikke bare er å la oss gjøre en pulsmåling. Det er jo egentlig en (mildt sagt) viktig del av kroppens indre funksjon. Slik er det også med isen i Arktis. Den er ikke bare en pekepinn på om systemet er i balanse, men den bidrar tungt til å holde på balansen.

Se på et isflak flytende i havet. Det første man legger merke til med et flak av is er at det er hvitt, mens havet rundt er mye mørkere. Dette påvirker hvor mye energi som tas opp av jordoverflaten fra sollyset, siden hvite flater reflekterer mye lys mens mørke tar opp. Dermed skjønner vi med en gang at hvis mye av isen er borte deler av året, så er det et større område som kan ta opp energi, og vi får lagret enda mer energi i nord. Energien tar stort sett form av en oppvarming av havet, og dette varme vannet vil smelte enda mer is. Og så videre. Smelting av isen i nord er dermed en selvforsterkende effekt, og det er all grunn til å tro at minkingen derfor vil fortsette når den nå er i gang – selv uten å trekke inn drivhusgasser og klimaendringer, som egentlig også vil fortsette å påvirke.

Jetstrømmer og havstrømmer

Hvis dette var alt så kunne vi holdt oss til å snakke om isbjørner, petroleum og effekten på livene til folk som bor og livnærer seg nært polisen. Men mer energi tatt opp i nord vil også påvirke de to sirkulasjonene som styrer været – og klimaet – på jorden: Atmosfæren og havstrømmene.

Rundt Arktis, omtrent 10km oppe i atmosfæren, finner vi jetstømmene:

Disse kraftige luftstrømmene skiller den kalde luften i nord fra den varme i sør, men er også med på å styre hvor mye de to blandes. Legg merke til hvordan strømmen liksom bølger i et nord-sør-mønster. Når de arktiske områdene varmes opp på grunn av mer åpent vann, og dessuten får fuktigere luft siden varm luft kan holde på mer vanndamp, påvirker dette jetstømmene. Det blir over tid enda mer «bølgete», og kan også finne på å svekkes siden temperaturene nord og syd for dem blir likere.

Dette vil påvirke værmønstrene på mye av den nordlige halvkule. At vi får kraftigere «bølger» som kan rekke lenger syd gjør at vi kan få ekstremt kalde vintre steder vi ikke har hatt det før. At selve strømmen svekkes gjør at selv om den bølger mer så endrer den seg mindre, og vi får flere lange perioder med lik værtype. Det er nettopp den typen forhold vi har sett unormalt mye av i det siste, med både langvarige varmebølger og ekstreme – enten varme eller kalde – vintre.

Havstrømmene slipper heller ikke unna:

Arktis er en av motorene som driver de store, trege sirkulasjonene til verdenshavene. Når polisen smelter frigis det store mengder ferskvann nært overflaten, og både temperatur og saltinnhold påvirkes. Dette endrer på sirkulasjonsmønstrene – men effekten av dette er ikke lett å måle, og vi har enda ikke god oversikt over konsekvensene her.

Klimaforskernes nye standarduttrykk er: «What happens in Vegas may stay in Vegas, but what happens in the Arctic doesn’t stay in the Arctic.»

Permafrost og metan

Områder i nord med permafrost. Det er ganske mye av dem… (Bilde: International Permafrost Association)

Hittil har vi ikke egentlig kommet inn på klimaendringer og drivhusgasser. Alt det overstående gjelder uansett hva grunnen er til at polisen sakte blir mindre. Den siste store effekten av et Arktis med mindre is er derimot tett knyttet til utslipp av drivhusgasser – naturlige utslipp, som raskt kan bli nesten like store som våre menneskeskapte.

I nordområdene – Sibir, Alaska, Nord-Skandinavia – er det store områder med permafrost.  Det er anslått at Arktis-området omfatter opp til 30% av alt karbon lagret i jordsmonn. Når polisen smelter endrer det såpass mye på temperaturbalansen at denne frosne bakken begynner å smelte, og – siden den inneholder mye plantemateriale – å råtne. Vi får dermed store «naturlige» utslipp av klimagassene CO2 og metan. Dette studiet fra 2008 anslår at smelting av permafrosten kan forekomme så langt som 100 mil innover i landene dersom polisen smelter – og denne kommentaren i Nature i 2011 viser at den varslede smeltingen alt er godt i gang. Se også denne artikkelen her på kollokvium for mer om dette.

Som om ikke det var nok er store mengder metan låst i havbunnen under Arktis, i form av metan-is (clathrates). De kjemiske forbindelsene som holder metanen fast er stabile under de forholdene som lenge har hersket i nord, men når isen smelter og temperaturen øker kan dette endre seg. Metan er en veldig potent klimagass, så store utslipp herfra vil ha mye å si for klimaet fremover – for hele jorden, ikke bare Arktis.

…og så er det all oljen og gassen under bakken i Arktis, da. Du tror vel ikke at politikerne og oljeselskapene vil ha den bare for å fylle den på tønner og så la den stå på lager? Et åpent og tidvis isfritt Arktis blir et industrialisert Arktis, med alt det innebærer.

Det er med andre ord veldig gode grunner til å holde øye med isen i Arktis – slik blant andre NASA gjør med satelittene sine – og til å ønske at den ikke blir enda mindre. 2012 setter en trist bunnrekord, og alt tyder på at trenden fortsetter. Etter hvert får nok isbjørnene trøbbel og Norge på sikt enda mer oljepenger, men konsekvensene stanser ikke der. Et isfritt Arktis vil innvirke på vær og vind på store deler av den nordlige halvkule, og på sikt på hele verdens klima.

(Inspirasjon til dette innlegget var denne bloggen på skepticalscience.com)

5 comments

  1. Jonas · september 6, 2012

    takk for god artikkel. Jeg ventet derimot at du skulle prøve å forklare mer hvordan isen påvirker NAO-indeksen og værmønsteret i Norden. Er det den sterke nedsmeltingen og fraværet av havis som medfører de våte (juli’ene)/somrene – og likeså sen islegging i Arktis som kanskje har sammenheng også med de kalde vintrene i 2010 og 2011?

    • Bjørn H. Samset · september 7, 2012

      Hei Jonas,

      absolutt – dette er veldig relevant, spennende og ikke minst mye forsket på i dag. Det har kommet 2-3 gode artikler bare siste halve året hvis jeg husker rett. Jeg droppet det her rett og slett for å spare det til en egen sak, så følg med 🙂

      Bjørn

  2. Gro Wilhelmsen · november 8, 2012

    Jeg var på kurs med Bjørn H. Samset på Greveskogen Tønsberg på tirsdag 6 nov. Er det mulig å få PP din eller noen linker til hvor du har funnet grafer, animasjoner ol. Har undersøk kollokvium sine hjemmesider men finner så lite av alle de flott du hadde i Tønsberg. ( Jeg fant heller ikke noen e-post adr)

    • Bjørn H. Samset · november 8, 2012

      Hei Gro,

      Morgan har fått ppt’en så du kommer til å få den gjennom nettverket, men du kan gjerne hente den direkte herfra også:

      http://folk.uio.no/bjornhs/presentations/1211_Klima_Fagforum/

      (Merk at bildene og animasjonene er hentet fra mange rare steder – de fleste er fritt tilgjengelige til denne slags bruk, men det kan være noen beskyttede også. Det er litt vanskelig å vite av og til, og da ber jeg heller om tilgivelse enn tillatelse siden det bare er snakk om interne foredrag.)

      Eposten min var visst blitt veldig usynlig, ja. Den pleide å komme opp når du trykket på profilbildet – nå må du helt til den fullstendige profilen. Skal prøve å fikse på det.

      Bjørn

  3. Tilbaketråkk: 2013 – spennende, spennende!!! | Kollokvium

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s