Formidleren

Nils Chr. Stenseth, kollokvium.no vil gjerne gratulere deg med Forskningsrådets pris for forskningsformidling 2012!

Tusen takk. Det å bli tildelt denne prisen er en enorm stimulans for å jobbe videre med formidling.

Aktivitetene dine understreker viktigheten av at forskere selv formidler fra forskningsfronten. Samtidig vet vi at relativt få universitetsansatte faktisk gjør dette, til tross for at formidling er en av grunnpilarene ved universitetet. Bør alle forskere formidle, eller kan det med hell overlates til de som brenner for det eller er gode til det? Informasjonskonsulenter blir det jo bare flere av, og de kan ta seg av mye av formidlingen?

Etter min mening bør flest mulig – om enn ikke alle – forskere bidra til popularisering av sin forskning. Men de trenger bistand. Selv har jeg fått god hjelp fra flere nære medarbeidere ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES), Universitetet i Oslo, samt et par redaktører i våre største aviser. I tillegg til at forskerne formidler må vi også få bedre, mer kunnskapsrike og kritiske forskningsjournalister. Informasjonskonsulentene bør først og fremst legge forholdene til rette for at forskere og media-folk møtes og sørge for bredest formidling av den forskningen som skjer.

Det kan virke som om journalistene dyrker sin uavhengighet fra fagmiljøene (jo mindre man kan om spesifikke fagfelt, desto bedre) mens kritiske røster påpeker at forskerne har en rekke agendaer med formidlingen i tillegg til formidling i seg selv (økt synlighet, kamp om forskningsmidler, legitimering av forskning osv). Er forskningsformidling som et minefelt?

Det er selvfølgelig viktig at forskningsjournalistene er uavhengige og dermed kan spille en kritisk rolle. Problemet er at det er altfor få godt utdannete forskningsjournalister. Jeg synes det er vår plikt, som forskere, å påpeke feil basert på uvitenhet og dermed forsøke å motivere redaksjoner til å ansette godt skolerte forskningsjournalister. Det er nok mange forskere som har andre motiver enn ren formidling når de forsøker å komme i media: ikke minst av den grunn trenger vi dyktige forskningsjournalister som kan skille klinten fra hveten. God forskningsformidling er ikke noe minefelt, men dårlig forskningsformidling kan lett være det.

Du nevnte at mange forskere, men ikke nødvendigvis alle, bør formidle. Hva tror du skal til for at viljen til formidling i akademia øker? Formidling blir av mange sett på som forskningens lillebror, særlig på universitetene, men også i Forskningsrådet (prispengene til Formidlingsprisen er på en fjerdedel av Forskningsprisen)?

Jeg tror rollemodeller er viktige – at forskere ser at det er mulig å få inn ting i aviser og andre steder. Jeg er videre av den oppfatning at vi som driver med forskningsformidling hjelper andre til å gjøre det. Dessverre er det slik at formidling ofte blir sett på som mindre viktig enn selve forskningen. Det er synd – for det er viktig at folk flest får kunnskap om hva forskerne vet (og ikke minst ikke vet). Når det er sagt, må det være slik at god forskning må komme foran god formidling i en forskers arbeidsdag – og det er derfor jeg mener at ikke alle forskere nødvendigvis skal drive med formidling også, men de dyktigest forskere bør i størst mulig grad delta med formidling av forskning som et supplement til den formidling (gode) forskningsjournalister gjør.

Du har utmerket deg både innen formidling av forskningsresultater og innen debatter og diskusjoner omkring forskningens rolle i samfunnet. Naturvitenskapelige nyheter og vinklinger har fått mye mer oppmerksomhet de siste årene (i alle medier), men står det like bra til når det gjelder forskernes deltakelse på den intellektuelle arena?

Forskere – og ikke minst naturvitere – må bli mer synlige i den intellektuelle debatten. Det er meget uheldig at den intellektuelle debatten stort sett domineres av ikke-naturvitere.

Du er kjent som en aktiv formidler som tar i bruk de fleste kanalene: foredrag, bøker, kronikker, avisartikler, blogger og arrangement på Litteraturhuset. Har du mer i ermet? Du gir deg vel ikke på topp?

Jeg kommer selvfølgelig ikke til å gi meg. Seinere i denne uka skal jeg bl.a. forelese i Trondheim om Asbjørnsen (eventyrsamleren) og Darwin; Asbjørnsen var den første som brakte Darwin til norske lesere. Videre jobber jeg med helt nye formidlingsmåter: bl.a. å lage en konsert sammen med ett eller to korte foredrag om evolusjonsbiologi.

Det høres morsomt ut! Har du andre interessante opplevelser å dele med leserne?

Jeg synes det meste av min formidlingsarbeid (og forskning) er morsomt, men min mest interessante formidlingsjobb jeg har gjort, var å debattere Darwins evolusjonslære med Biskopen i Lund – i en kirke. Det ble – etter min mening – en meget interessant debatt, på et høgt intellektuelt nivå.

2 comments

  1. sis · oktober 24, 2012

    Amen!
    Det kviler eit ansvar på naturvitarar for å jobbe for at kunnskap når ut til folket. Og kanskje endå viktigare: At respekten for vitskapleg fundert kunnskap når ut.

    Kunnskapssynet som rår no til dags går i korte trekk ut på at all kunnskap er like god. Kva vitskapsfolk har forska seg fram til gjennom hundrevis av år er ikkje meir verdfullt enn kva tanta di meiner å ha opplevd hos homeopaten sin. Det er hennar private sanning og kven har vel rett til å stille spørsmål ved den? Dette er sett på spissen, men når ein arbeider med naturfagsformidling er det ein heilt tydeleg tendens.

    Sivilisasjonen er avhengig av at folk flest kan skilje mellom god og dårleg kunnskap, som grunnlag for all dei små og store avgjerdsler me skal ta i privatlivet og i samfunnet. Me treng ei ny opplysningstid!

  2. Henrik H. Svensen · oktober 26, 2012

    Hei sis, ja, det er vanskelig å være uenig i kommentarene dine. Jeg tror vil skje på denne fronten de neste årene.
    Henrik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s