Er alkohol sunt?

Hele 90% av den voksne befolkningen i Norge nyter alkohol. Vår svakhet for de mer eller mindre ”edle” dråper kan ha en dypere årsak. For vi er ikke de eneste dyrene som drikker. Gorillaer, bananfluer, elefanter, fruktspisende flaggermus, ja nesten alle dyr som spiser frukt, inntar alkohol i form av gjæret frukt. Og nettopp frukten, ikke fylla, kan ha skylda, tror biologene. Lenge før supermarkedenes tid måtte mennesket ta alle sanser i bruk for å finne mat. Lukten av etanol betydde deilig gjæret frukt full av energi og vitaminer. Derfor kan vi gjennom årtusener ha utviklet en egen evne til å både tåle og lukte alkohol. Slike arveanlegg kan forklare at alkoholisme forekommer hyppigere i noen familier enn i andre. Enkelte forskere tror så mye som 40-60% av risikoen for å bli alkoholiker styres av gener.

En svensk elg i et epletre, full på gjærede epler, på jakt etter flere godsaker

Men apostelen Paulus hadde kanskje et poeng i denne sammenhengen der han skrev i sitt første brev til Timoteus (kap 5, vers 23): ”Drikk ikke lenger bare vann, men nyt litt vin for din mage og dine jevnlige sykdommer”. For til tross for at alkoholen har fatale effekter i store mengder, viser rapporter fra mer enn 20 land at et moderat alkoholinntak reduserer risikoen for å utvikle hjertekarsykdommer med 20-40%. Avholdsfolk får faktisk oftere hjerteinfarkt enn mennesker med et moderat alkoholinntak.

Men det er lett å la seg forblinde når noe som er gledesfylt også ser ut til å være sunt. Kanskje vindrikkeres gode helse i stedet skyldes at de lever sunt? Mennesker som drikker vin er som oftest bedre utdannet og tar bedre vare på seg selv enn dem som sverger til hjemmebrent. De nyter ikke bare vin, men også mye frukt og grønnsaker og sørger for å trene regelmessig. Det finnes også andre grunner til at vi ikke ukritisk skal sverge til alkohol som sunnhetsmiddel. Mange undersøkelser viser at kvinner som drikker moderate mengder med alkohol, har økt risiko for å få brystkreft. Dessuten blir fruktbarheten både hos menn og kvinner redusert med relativt små alkoholmengder. Kvinner som drikker 1-5 glass vin per uke har mindre sjanse for å bli gravide enn kvinner som er totalt avholdende viser en dansk undersøkelse.

Derfor finnes ingen entydige helsetips når det gjelder alkohol. I motsetning til tobakk, der all forskning konkluderer med et klart nei, er heller konklusjonen for alkohol et tja. Store mengder alkohol kan ødelegge leveren, gi deg magesår, kreft, nerveskader og øker risikoen for å bli utsatt for ulykker og vold. På den annen side; å nyte ett, eller kanskje to glass vin, kan være bra for både kropp og sjel. Skulle du allikevel være usikker på hvordan du skal styre ditt fremtidige alkoholinntak kan du forsøke gammel visdom. I Håvamål står skrevet:

Mjødbegeret skal du tømme,

men hold måte med drikk, tal det som trengs eller ti;

kalle det uskikk vil ingen gjøre om du så går tidlig til sengs.

3 comments

  1. Alexander · november 2, 2012

    Fin artikkel, nydelig bilde 🙂

  2. Carbomontanus · november 2, 2012

    her var det ikke mye å bemerke.
    Annet enn at jeg tror pauli ord til jypplingen Timoteus, (la ingen forakte deg for din ungdoms skyld..) som i mangel av andre kandidater måtte bli biskop, kan være både feil oversatt og feiltydet, og det er jo et berømt skriftsted og sterkt omdiskutert. Men husk hele tiden at det er gammal- gresk. Og at denne Paulus også var en besynderlig personlighet.

    Han anbefalte en bispefrue, det avviker fra hva han har skrevet ellers. «Og et glass vin for maven..» Hva annet kan det bety enn «Guts!» ? Men foreskrev at de så skulle leve et moralsk og sosialt forbilledlig liv for menigheten.

    Bananfluer er lett å dyrke. På norsk kalles de saftfluer eller vinfluer. Drosofila melanogaster svermer om fruktfatene og vinballongene om høsten.

    Man tager søt frukt , søte pærer og epler og plommer og moser og setter frem åpent i et glass. Det må være usprøytet for de er særlig ømfindtlige for insektmidler. De innfinner seg. Så binder man over et gazbind eller tynt lommetørklæ. De formerer seg og etter kort tid begynner det å vrimle i glasset. Da kan man regne. Det gjærer vel opp til lettøl og mellomøl omtrent, og da lever de faktisk i beste velgående i et miljø som holder 20-30-40 promille.

    Jeg har hatt dem, men så går de rett dukken ved frost. Ved uhell hadde jeg latt vinduet stå åpent utpå høsten og intet overlevde. Så det er et stort mysterium hvordan de klarer vinteren. For de innfinner seg punktlig i slike mengder hver høst at de neppe kommer med bananbåtene og neppe kommer fra laboratoriene der de dyrkes. De synes å være ville iallefall i fruktdistriktene her i landet.

    Jeg fant to typer, også en svart og adskillig større Drosofila med samme levesett. Den tålte mere kulde.

    Man kan så gjøre guttestreker med dem. Man dyrker dem opp på glass og så slipper man dem ut i fine selskaper eller i skoletimene, hvis man vil forstyrre undervisningen på diskret måte.

    Til å behandle og bedøve dem er det tre måter. De går rett ned og på ryggen under CO2- gass og svermer opp igjen etter bare 10 sekunder uskadd. Så går de ned for eter men da tar det vanlig tid å komme opp. Og når man skal drepe dem så gir man dem en vattdott med etylacetat. Da går de ned som for eter og våkner ikke igjen. (Lauriz Sømme Entomologisk Laboratorium på Ås viste meg dette under en sommerjobb)

    Så kan det godt være at gjæret frukt er sunt, nota bene om det er velstelt og renslig.

    Det ble vist på folkemuseet i connecticut, et ciderpresseri. Det var måten i New England, for epler kan dyrkes i røysa kombinert med fedrift og legger ikke beslag på jord der man heller skal dyrke kål og poteter og korn. «..Men så kom tyskerne og ville ha øl, og da ble det slutt med det..». Man kverner og presser eplene og bobler dem på tønne og det holder til jul men: «You can`t press anything..» sa han. Såsant såsant det vet vi og i Norge / Noreg. Det må være choisest førstesort.

    Men jeg satte hen en flaske frisk nypresset transparent blanc som er et sommereple til forsøk. Det blir bare bedre og bedre, la altså noe av eplesaften heller stå og godgjøre seg litt, men må så pjalles hurtigst når den er iferd med å boble fra seg. Og vil ha styrke som lettøl. Varen er ikke lagringsdyktig. Til det må eplene være adskillig søtere og / eller man må dampe inn saften før den bobles.. Det skal gå på villgjær.

    Man kan skvise choisest nedfallsfrukt inklusive villepler i saftcentrifuge og kan da ta små kvanta, det fant vi ut iår, anbefales varmt.

    An apple a day holder nok ikke, men 20 epler om dagen setter lægen på respektfull avstand. Men da må de skvises og bobles ellers blir det for mye tygg. Og det kan gjerne stå og få godgjøre seg litt.

    Da heter det «saft suse..» fra gammelt av.

    Så enkelt henger dette sammen.

  3. Jørn Ramberg · november 3, 2012

    De som i ny og ne unner seg et glass godt drikke eller to har kanskje evnen til å glede seg mer over tilværelsen enn dem som ser på alt med alkohol som ren gift og styggedom? Bare det er nok livsforlengende og kvalitetsøkende.
    Jørn Ramberg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s