Hvordan åpne en vinflaske – uten flaskeåpner?

Sesam sesam, kork i tut.
Bobler, kom og dytt den ut.

Distré professorer er ofte glade i vin. Dessverre glemmer distré professorer også ofte hvor de har lagt flaskeåpneren. Hva kan man da gjøre? Heldigvis kan fysikken komme til unnsetning. Det er nemlig fullt mulig å åpne en vinflaske uten noe som helst verktøy. Kollokvium viser deg hvordan du kan bli festens midtpunkt – og hvordan det virker.

Vi har alle vært der. Maten er klar, gjestene er ferdige med aperitif’en, og det er på tide å kalle dem til bords med et liflig «plopp» av kork som dras ut av flaske. Men hvor er åpneren? Vi er sikker på vi hadde den i går…

Heldigvis kan vi litt fysikk, og festen blir utrolig mye bedre hvis vi åpner den med et skikkelig naturvitenskapelig partytrick.

Her er hvordan:

Ta først all plastikken av flasketuten, slik at korken kan få fri bane ut. Finn så en fin og hard vegg – gjerne mur om du har det i huset. Ta en avis eller et annet litt dempende materiale, og legg det inn mot veggen. Legg så flasken sideveis, ta et godt grep om magen på den, og kjør bunnen hardt i veggen. Igjen. Og igjen. Og igjen. Gjør du dette jevnt og mange nok ganger, vil du se at korken sakte men sikkert kommer krypende ut av flasken. Etter hvert kommer den så langt at du kan ta tak i den med tennene (eller en tang hvis gjestene er sarte av seg), og dra den ut. Plopp. Partytime!

Men hva var det som skjedde?

I et vanlig selskap ville dette vært enden på visa, men her er vi tross alt fysikere. Vi må jo vite hvorfor korken kom snikende ut på den måten. Egentlig er det fullstendig kontraintuitivt, for bevaring av bevegelsesmengde burde tilsi at når flasken stoppes av veggen så fortsetter korken litt videre. Innover i flasken, altså.

Forklaringen – og forsåvidt hele dette partytrikset – får vi fra den geniale websiden The Naked Scientists, som herved er anbefalt for alle kollokviums lesere. De viser hele trikset i denne videoen:

Her er forklaringen i kortversjon:

Trykk og bobler – ikke lenger bare for champagne.

I flasken er det alltid en liten boble av luft. Når du gir flasken fart blir vinen først hengende igjen, og boblen blir liggende mot bunnen av flasken – altså den delen av flasken som treffer veggen. Når dette skjer stanser flasken brått, mens vinen helst vil fortsette. Luftboblen som ligger mot bunnen av flasken trykkes litt sammen, mens inn mot korken dannes det noen små, veldig ustabile bobler fylt med tynn vindamp. Disse dytter et kort øyeblikk vinen vekk fra korken, men kollapser så raskt igjen på grunn av trykket fra vinen rundt. Dermed suges vinen tilbake i en sterk tilbakestrøm mot korken, og kraften fra denne strømmen får korken til å skli et lite hakk utover. Når denne prosessen gjentas mange nok ganger kommer korken etter hvert langt nok ut til at den kan tas tak i.

Hvis du gjør dette trikset vil du se at vinen raskt endrer karakter fra å være en klar væske til noe ugjennomsiktig og mer tyktflytende. Dette skjer på grunn av de kollapsende boblene. De blir til mange enda mindre bobler, som blir hengende og sveve i vinen en stund. Effekten er mest synlig i hvitvin, men vil også være merkbar for rødvin. Du bør derfor ha vinflasken stående oppreist en stund etter å ha åpnet den på denne måten for å la miniboblene få bruse seg ut – en perfekt anledning til å fortelle gjestene hvordan det hele hang sammen, før dere setter dere og nyter et bedre måltid. Mat for tanken til forrett, etterfulgt av mat for kroppen. Og god drikke, da.

(PS: Kollokvium tar ikke ansvar for eventuelle knuste flasker, flekker på sofa eller tøy, eller for mer subtile, kjemiske effekter på vinen av denne litt røffe behandlingen. Det er tross alt fysikken som er det kule her…)

Med takk til The Naked Scientists.

10 comments

  1. kee · november 26, 2012

    Ut i fra ren fysikk bør dere i alle fall ha fått med dere at dette trikset kommer garantert til å få alle sedimenter suspendert. Og de lar seg ikke bruse ut i løpet av noen minutter.

    • Bjørn H. Samset · november 26, 2012

      Jo, helt klart. Men jeg ville kanskje uansett ikke gjort dette med kvalitetsvin, og selv om den ikke er absolutt så er det i det minste en korrelasjon mellom bunnfall og kvalitet. «Life’s too short to drink bad wine» sies det, så hvis man da har en dårlig vin så kan man jo evt. heller leke litt med den 🙂

  2. Stein Vidar Hagfors Haugan · november 26, 2012

    Kuuult. Men man skal ikke se bort ifra at en sjokkbølge – generert idet bunnen gir en bråstans for vinen – kan bidra. Mange fine parametre som kan utforskes her: Formen på bunnen, mengden luft i flasken, viskositet (funker det med søt dessertvin?), alkoholprosent (funker det med spritflasker – om man kan finne/lage noen m/kork-kork, da)…

    Null luft i flasken vil vel minke muligheten for mikrobobler i og med at selve væsken er nær inkompressibel?

    Eller hva med en simulering? Man kan heldigvis droppe M-en i MHD 🙂

    • Bjørn H. Samset · november 26, 2012

      Jeg har også veldig lyst til å simulere dette. Noen som har en passe programpakke liggende? (Det trenger jo forøvrig ikke være vin – vi kan teste dette med en vinflaske med vann på og med korken dyttet litt inn… Men da er det liksom ikke fullt så stilig…)

  3. Kjell Ingvaldsen · november 26, 2012

    Jeg har en mye enklere løsning: Jeg har ALLTID med min lommekniv, med vinjekk til hjelp for de som absolutt må drikke råtten druesaft. Kniven har også øljekk for de som drikker produkter av misbrukt malt, men selv foretrekker jeg å bruke øljekken på den edle drikk Coca Cola!

    Kjell Ingvaldsen

  4. Carbomontanus · november 26, 2012

    Skavvissesann
    Dette var relativt nytt for meg, pussig nok, men hva man ikke skal gjøre er å ta en svær flaske, 3 eller 5 liter med trang hals og fylle med svovelsyre og korke uten luft under korken og begynne å banke på korken.

    men jeg tror vi må drøfte dette i lys av Newtons impulslov

    f t = m v

    son er engelsk, og bertyr at force ganger med time er lik mass ganger velocity. Antar vi konstant masse og opererer med en betraktelig velositet, så gir det et mulig produkt som innebærer at forcen kan bli enorm hvis timen er kort nok.

    Det er slegge- loven.

    Samset:
    Smeden tok meg i lære en gang og sa at når du skal slå minebor, så ta ikke så stor hammer. Det er mer snerten i slaget det kommer an på, sa han. Såsant som det er sagt. Slå heller ledig og lett og med snert og ikke så bamsete slag. Hvis du så bruker en meisel og fjellet regner vi som rigid, så reduseres flaten til et minium under forcen, og trykk er kraft pr flate. Det eter fjell. Og slår du med skarp meisel på stål så går det så stålet skvetter for håndmakt. Det oppstår et lokalt trykk høyere enn for den skarpeste dynamitt. Slår man fjell i mørket så ser man at det luer og lyser. Det er diverse elektronvolt eller joule pr millimol.

    I gamle dager la vi femøringer på togskinnene. De ble flate og toget veier femti tonn. Jeg har senere en gang prøvet med en toøring i 40 tonns hydraulisk presse. Den ble flat. Det er omtrent det trykk eller kraft pr flate som får monelmetall nikkelkobber til å flyte. Men det samme skjer om man legger en likedan penge på en ambolt og drar til bare en gang med en passe tung hammer. Man skaffer med letthet 40 tonn kraft bare med håndmakt og enkelt verktøy fordi med list og med lempe bliver en dverg like sterk som en kjempe, eller bedre forklart:

    Nature and Natures Law lay hidden in darkness and night
    God said: Let Newton be, and all was bright!
    SANN!

    Moral: man skal slett ikke kimse ad Newton og den såkalte klassiske fysikk!

    La oss betrakte bobla bakerst i vinflaska. Den er elastisk og fendrer og demper slaget ved å gjøre tiden lengre, så flaska springer ikke så lett. Men så koker det altså foran og øverst i flaska der trykket blir ekstremt lavt for et øyeblikk. La oss anta at vinen også holder både fusel og etanol som koker enda lettere. Nitrogen holder det ikke, for det er ikke løselig i vann, oxygen heller ikke for det reagerer og forsvinner med garvesyrene i vinen og oxyderer dessuten fusel og etanol til eddik. Men det kan holde endel CO2. Men det holder mest fusel og etanol og vann av flyktige stoffer tenker jeg.

    Så klapper dette sammen igjen mot et materiale som ikke er komprimerbart nemlig vannet, og det er vel cluet, så det vil kunne gå en meget skarp sjokkbølge fremover, samtidig med en sjokkbølge med lydhastighet fremover igjen fra boblen bak, og treffer så korkens tverrsnittsflate med en viss og ekstrem force fordi tiden er kort nok.

    Det skjer et elastisk støt mot boblen bak men der er tiden lang så kraften blir lavere. Men så kommer refleksen og der er tiden åpenbart kortere så kraften mot korken blir høyere.

    Det er som om Rayleigh skulle ha funnet det opp, så lurt er det, men John Dalton var også meget lur. Faraday var også meget lur, og alle var de i Royal society. Og så kalte de det «Common sense».

    Forcen måles idag i Newton, det må vi også huske idag. Det må altså en betraktelig kraft til for å trykke ut den korken.

    • kee · november 26, 2012

      Vi snakker vel egentlig effekt av kavitasjon i lukket rom (evt lukket vin) her, eller har jeg misforstått?

      • Carbomontanus · november 26, 2012

        JA!
        Men jeg har just prøvet med vann i en vinflaske med skrukork, vann fra krana. Ikke antydning til koking å se. Tør jeg ikke slå hardt nok tro? Vi får fortsette forskningen imorgen på dette. .

  5. Carbomontanus · november 27, 2012

    Samset

    Dette her kan faktisk være interessant og ha med dine mikro og nanopartikler å gjøre. Jeg tok nemlig en klar vinflaske med skrukork og fylte med vann fra krana og dunket i veggen. Ikke antydning til mikrobobler og hvit sky. Da tør jeg påstå at vi er direkte og nesten inne på sløret i lufta og premissene for regn eller ikke- regn.

    Salig Ormestad han på roterommet sa og skrev på tavla og bevisførte at trykket P inni en dråpe eller boble er lik 2theta/r og vil altså gå mot uendelig om r går mot null, hvilket er umulig. Ergo kan det hverken regne eller koke her i verden. Men siden det faktisk både regner og koker, så kan altså ikke radius i en dråpe eller boble være null, ikke i nærheten engang, for jeg tror vi kan stole på Theta overflatespenningen. Den øker i kulda og synker i varmen.

    Vi må altså drøfte aerosoler, og for vinens vedkommende slå fast at med hensyn på å kunne bruse og danne melkehvite skyer når man dunker på den er den også temmelig ulik rent vann fra krana.

    Man burde da til kontroll prøve med en sånn flaske og en liten tørrisbit oppi for å sjekke hva CO2 har å si.

    Så er det fusel og etanol. Etanol CH3CH2OH er en surfaktant og et polart molekyl som senker overflatespenningen. Fusel og etanol er også vesentlig mer flyktig enn H2O. Fusel kan vi regne som Estere, men det er garantert enda mer obscurt enn som så. (Vin- ånd kalles det fra gammelt av.)

    Det kan skje Nano- ting og nano-partikkel- kjemi også i væsker og ikke bare i luft. Så dette her synes faktisk å være viktig. Både boble og tåkekammer er fundamentalt utstyr i radiologien.

    Det er elektronvolt og greier både i lufta og i havet.

    De gamle Scolastikere hadde et ypperlig begrep: Minima Naturalis. Det gjelder åpenbart for både dråper og bobler og dessuten for levende vesener.

  6. Carbomontanus · november 28, 2012

    EVREKA!

    Samset, jeg har funnet det, og nå må du rette deg opp og være lys våken og følge med:

    Man tager en flaske Grans BARE- øl, ingen over, ingen ved siden, det stiller i særklasse videnskabelig, billigst og best. 0.33 liter flaskene er klare og solide. Så dunker man dem i veggen, mot murpipa med notepapirene som mellomlegg.

    Man ser helt klart det hurtige brus- fenomenet som forsvinner igjen straks, under korken. Det har jeg ikke fått til ved å tappe vann fra krana. Vin- flaskene er også farlig store; de små 1/3 liters ølflaskene er små og sterke. Og BARE-øl kommer på klare flasker. Det ølet har et bunnfall av ølgjær på bunnen. Ølgjær er sunt.

    Så kan man legge en linjal av noe slag over korken og se om det buler efter endel dunking. Metallet er tynt nok; jeg har hatt det i smia. Jeg fant nå for få minutter siden at det hadde bulet efter bare noen få dunkinger i murpipa med noteblader imellom.

    Da er vi på rett vei Samset. Dette her er ganske klart Science. Du skal ha honnør for fløtekaramellene, og for dette sublime nanopartikkel og nano- kokings- fenomen med akustisk tilbakesmell i et åpenbart materielt og såkalt u- lineært system hvor vi må sanne den såkalte klassiske fysikk til grunnleggende hjelp for forståelsen også.

    Etanolinnholdet i Grans BARE-øl er ifølge etiketten 4.7%. Fusel- innholdet er eminent, og Theta overflatespenningen i beste stand; det skummer upåklagelig. Og CO2 innholdet like relevant. Det ølet har skumpet riktig og er i balanse.

    Salig Ormestad, han på roterommet, skrev «Pølser , fysikk og potetsalat». På sine eldre dage blev han gravtaler for norsk humanetisk forbund. Han var en opplysende personlighet, en objektiv størrelse på det ellers så trøstesløse Fysisk Institutt. Det er så lite som skal til, men ølet må ha kvalitet.

    Kvinner vin og sang er sunt. Helmut Ormestad var suveren på Klaver i store fysisk auditorium. Uten kvinner her i verden så blir det på sikt heller ikke grav- taler for norsk humanetisk forbund., Salig Ormestad visste å kunne lette og løfte tilstanden og situasjonen for så mange selv under de værste forhold..

    Boblekammere er ifølge ubekreftede rykter fra særlig hold på fysisk institutt oppfunnet i et ølglass i München.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s