Barn er smartere enn vi har trodd

Helt små barn, ja til og med babyer, kan tenke og lære på avanserte måter. De observerer og resonnerer seg frem til en forklaring slik voksne forskere gjør. Undeveis vurderer de nye erfaringer opp mot det de tror .  Funnene står i sterk kontrast til hva man tidligere har man trodd, nemlig at barn er irrasjonelle og ulogiske, og at de først og fremst lærer gjennom å forbinde en hendelse med en annen.

Den nye forståelsen om hvordan små barn tenker, har man blant annet fått ved  å filme hva babyer ser på, og hvor lenge de ser på noe. I et slikt forsøk fikk babyer, som var 8 måneder gamle, se en kasse med flest røde og noen få hvite pingpongballer. Så plukket en voksen tilfeldig ut noen baller i en boks. Denne boksen var manipulert slik at forskerne kunne vise frem andre baller enn dem de hadde plukket ut. Når babyene så en fordeling av røde og hvite baller i boksen som lignet den som var i kassen, var de ikke så interessert i ballene. Men når det var flest hvite baller i boksen, stirret de lenge på dem. De ble overrasket fordi de hadde forventet en fordeling mellom røde og hvite baller som var lik den som var i kassen.

Et lignende forsøk viser at barn i alderen 2-4 år kan oppdage sammenhenger. Barna fikk se på en voksen som puttet ulike klosser oppi en boks, men det var bare en av disse klossene som fikk boksen til å spille musikk. Etterpå fikk barna forsøke, og selv om de kunne velge blant mange klosser, valgte de den som ga lyd.

Barn helt ned i 2-års alderen kan antageligvis også sette seg inn i andre menneskers behov. Det viser et forsøk hvor barn fikk se på en voksen som trakk ut lekefrosker fra en boks hvor det bare var lekefrosker, eller trakk ut en lekefrosk fra en boks hvor det nesten bare var små ender av plast. Deretter forlot personen rommet, og en annen person kom inn og ga barnet en liten bolle med ender og en annen bolle med frosker. Når den første personen kom tilbake, strakk hun hendene mot begge bollene uten å tilkjennegi hvilken bolle hun likte best. Hvis hun tidligere hadde trukket ut en frosk blant mange ender, ga barna henne en frosk. Hadde hun derimot trukket ut en frosk blant mange frosker, ga noen barn henne en and mens andre ga henne en frosk. I det første tilfellet mener forskerene at barna trodde hun foretrakk frosker og derfor ville gi henne det. I det andre tilfellet var det derimot likegyldig hvilket dyr hun fikk.

For å stimulere barns medfødte måte å lære på, er det viktig at de får utforske verden selv. Barn blir nemlig mer utforskende i fri lek, enn når de får detaljerte instrukser om hva de skal gjøre. Det viser blant annet et forsøk der barn fikk et leketøy som var veldig avansert og som kunne gjøre mye forskjellig. Når barna ikke ble vist hvordan leken virket, utforsket de den og oppdaget alle mulighetene. Hvis derimot en voksen først viste dem noen av mulighetene, hermet de etter den voksne og oppdaget ikke alt det andre leken kunne gjøre.

Norske barnehager har en stor grad av frihet, men det er et visst press for å gjøre barnehagen mer akademisk og strukturert. Skal man ta hensyn til barns medfødte evne for læring, må barn får utvikle sitt medfødte forskertalent gjennom et mangfold av observasjoner og erfaringer. De voksne må skape trygghet og legge forholdene til rette, men barna bør ha hovedrollen i utforskningen.

Kilde: Science, vol 337, s 1623-1627, 2012

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s