Hypotetisk partikkelkalender: 6. desember – Magnetisk monopol

Hvilke partikler finnes i naturen? Vi vet om en hel del – men vi vet også at det må være flere igjen å finne. [Bilde: http://www.particlezoo.net]

6. desember: Magnetisk monopol – en halv magnet?

Vi vet i dag omtrent hvilke partikler naturen består av. Samtidig er det mange mysterier igjen å forstå, og flere av dem antyder at det finnes enda flere partikler der ute enn de vi har oppdaget hittil. Men hvilke? Hva slags egenskaper må de ha, hvordan kan de lages, og ikke minst hvordan kan de eventuelt oppdages? I den stille adventstid gir kollokvium deg en hypotetisk partikkel hver dag, og ser fremover mot de store oppdagelsene fysikere kan håpe å gjøre i årene som kommer.

Magneter har en sørpol og en nordpol – en rød og en hvit ende på nåla i kompasset. Har du noen gang sett en magnetisk nordpol alene, uten en sørpol som klenger seg på? Eller en ensom sørpol? I såfall kan jeg nesten garantere deg  tur til Stockholm, middag med Kungen, en lekker gullmedalje og noen millioner svenske kronor på konto.

Dette skrev Jostein Riiser Kristiansen her på kollokvium.no 22. juni 2012. En «magnetisk monopol» – en halv magnet – vil jo også være en partikkel, og den har blitt lett etter like aktivt som Higgs og kvarker.

Les resten av Josteins utmerkede forklaring av den magnetiske monopolens vesen og værende her: Kappløpet mot den magnetiske monopolen.

Vi bemerker her bare at den per i dag i høyeste grad er hypotetisk, men at det ville snudd både det ene og det andre på hodet om den ble oppdaget. Gøy, med andre ord.

5 comments

  1. Carbomontanus · desember 6, 2012

    Men Samset

    Idag er det Nicolaus forresten. Jeg var med på Cinterclaas i Holland en gang, han kommer fra Madrid, men merkelig nok så er han svært kjent i hele huset som om han skulle vært der hele året.

    En magnetisk monopol ville være slik at den tiltrekker både nordpol og sørpol. Skavvissesann om vi får det til:

    Da må den i tilfelle være veldig liten.

    Men jeg tror jeg har det. I Peder Lobbens lærebog i elektricitet og Magnetisme af 1901 står det om elektromotoren og at den har et ring- anker. Det er en ring av laminert jern omviklet hele veien med kobbertråd. Det samme kjenner vi som ferritt- kjerner, små svarte ringer som vi vikler med tråd og lager trafoer med. De vil ha amperevindinger over et magnetisk ledende materiale men de vil ikke ha sørpol og nordpol kun magnetisk retning inni ringen og da blir det ingen pol.

    Nei,… så dette virker umulig, spør du meg.

  2. Carbomontanus · desember 6, 2012

    Men jeg vet om et forsøk, det må gjøres og drøftes. Man tager en slik ferritt- ring og vikler den opp hele veien rundt med amperevindinger. Og tar et kompass. Kompasset vil da tiltrekkes av den ferrittkjernen som av annet magnetisk materiale i feltet. Så kjører vi på med sytrøm, ampere i de vindingene inntil kjernen blir magnetisk mettet, da kan den ikke bli mere magnetisk. Og da skal den tiltrekke kompassnåla mindre, tenk det,……. For stemmer ikke det så har jeg tatt feil.

  3. Bjørn Sørhøy · desember 6, 2012

    Du milde måne! Dette var en skikkelig hjernebrekkasje.
    I mitt enkle univers, så har jeg i grunnen sett på elektronene og atomkjernene (protonene) som de bakenforliggende monopolene og derfor vil en isolert monopol kun fungere som en elektrisk ladning og ikke en magnetisk monopol. På samme måte trodde jeg i min fantasi at magnetisme på en måte er mangel på diamagnetisme. Det blir nesten som å forestille seg en kollisjon mellom en bil og et tre, men der vi tar bort bilen eller treet. Takk for en ny dag med kaotisk hjernevirksomhet 🙂

    • Carbomontanus · desember 6, 2012

      Jeg har det ikke fullt så vanskelig for jeg har Peder Lobben af 1901 på hylla, om Electricitet og Magnetisme. Denne Lobben hadde snoket ved Massachusetts institute of Techology og er utgitt i Christiania,Stockholm København og Chicago. Resultatene af denne Tankegang ser man klart på Teknisk museum og er u- gjendrivelige den dag idag.

      Hva gjelder elektricitetens Natur tar han ikke standpunkt men konstaterer at den er der og bevirker de elektriske og magnetiske fenomener, og viser videre til de videnskabelige fagtidskrifter for de mer interesserte.

      Det er med andre ord like ille med den som med tyngdekrafta. Den er der, og ingen har forklart den.

      Jo, det er heldigvis en avviker her i verden.

      Einstein relaterte under professor Planc, og Planc sa: «Unge mann, alle som har tatt seg fore å forklare tyngdekraften er blitt gærne. På den ene side er den såre enkel og på den annen side ganske uforklarlig / meget mystisk.»

      Einstein besluttet seg til da på stående fot å ta for seg tyngdekraften, og leide seg hybel i Praha med utsikt inn i luftegården i et gærnehus. Og skrev:
      Forskjellen på meg og de som er der inne er at jeg befatter meg med tyngdekraften og de der inne gjør det ikke.

      Einstein klarte så å skrive vettugt om tyngdekraften.

      Men Samset, nå er det julebaksten og elektromagnetismen. Salig Peder Lobben hadde rett. Jeg har ikke funnet noget i Akkumulatorbatteriet eller i elektromotoren eller i dynamomaskinen som ikke er drøftet allerede af Peder Lobben i 1901. Det er dårlig med torsk i butikken og vi må kanskje ha litt vin og så må vi ha syltehue og litt grønnkål, og stjernene står riktig.

      Man har forsøkt å lure oss både med vinkelens tredeling og sirkelens kvadratur, men Archimedes visste råd for begge problemer. Så det skal nok bli jul i år også. Vi er ikke så lettlurte.

      • Annikken Willumstad · desember 3, 2015

        Hyggelig å lese at noen fremdeles er opptatt av Peder Lobben. Han var min farfar, født i 1858, og døde i 1954. Han har gjort atskillig mer enn å «snoke ved Massachusetts institute of Techology». Han utga atskillige bøker både i Amerika og her i landet. Foruten «Elektricitet og Magnetisme» og «Elektriske vexelstrømme», er nok hans «Lommebok for mekanikere» (førsteutgave er fra 1893) og «Håndbok for mekanikere», mest kjent. I 1916 opprettet han «Peder Lobbens Tekniske korrespondanseskole» i Kristiania. Hans store 5-binds «Tekniske bibliotek», inngikk som læreverk for denne skolen som han drev til han var langt over 80 år. Jeg har hele hans bibliotek og samtlige bøker. Det er en meget betydelig produksjon.
        Vennlig hilsen
        Annikken Willumstad

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s