Betlehemsstjernen

238px-Giotto_-_Scrovegni_-_-18-_-_Adoration_of_the_Magi

Giotto di Bondone (1267–1337): Vismennenes tilbedelse. Legg merke til kometen rett over stallens tak, antageligvis inspirert av Halleys komet som viste seg i 1301.

Betlehemsstjernen, hva var den egentlig? Mange i dag, teologer inkludert, har lett for bare å se på den som en konstruksjon for å gi Jesu fødsel større betydning. Men hvis vi skal ta forfatterne i det nye testamentet på alvor og tro at de faktisk beskrev det de så, om enn farget av sin tids vitenskapelige forståelse, hva kan det ha vært?

Det synes umiddelbart ganske merkelig at det skal ha vært et objekt som plutselig dukket opp i øst, beveget seg langsomt og så viste seg over Betlehem slik som det står i Matt 2.1-2 og 9: «Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.»» og «Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var.«

Jesu fødsel ble etter beste evne tidfestet i år 525 av munken Dionysius Exiguus ved at Jesu omskjærelse ble satt til 1. januar år 1. Det er litt uklart hvordan tidspunktet på året ble fastlagt, men en forklaring jeg har hørt er basert på antagelsen om at profeter alltid døde på sin unnfangelsesdag. Siden Jesu korsfestelse var regnet til å være 25. mars, skulle det da tilsi 25. desember.

Men det er flere teorier for hva Betlehemsstjernen kan ha vært:

  1. Tre sammenstillinger av Jupiter og Saturn i år 7 f. Kr. på henholdsvis 29. mai, 29. september og 4. desember. Denne teorien går tilbake til den persisk/jødiske astronomen/astrologen Masha’allah ibn Atharī (ما شاء الله ابن أثرى اليهودي , 740–815) og er også fremmet av David W. Hughes, «The Star of Bethlehem«, Nature, des. 1976. Han mener at Jesus ble født mellom de to siste konjunksjonene, i oktober år 7 f.Kr.
  2. En sammenstilling av de tre planetene Jupiter, Saturn og Mars i februar i år 6 f.Kr.. Johann Kepler (1571-1630) likte denne hypotesen og regnet ut at slike konjunksjoner bare skjedde så sjeldent som én gang hvert 805. år.
  3. Stjernen kan også ha vært en nova eller supernova. Nova-teorien stammer fra den franske jesuitten og astronomen J. F. Foucquet (1665-1741) som hadde funnet kinesiske observasjoner av et fenomen som varte i over 70 dager i år 5 f.Kr. Det er mange som støtter den teorien bl.a. Mark Kidger i boka «The Star of Bethlehem: An Astronomer’s View«, Princeton University Press, 1999.
  4. En komet ble først nevnt av kirkefaderen Origenes (185 – 254) og dette er den tidligste kjente teorien for hva stjernen kan ha vært.

Colin Humphreys er professor i materialteknologi ved Cambridge universitet, men med en sterk interesse for tidfesting av bibelske hendelser. Jeg har hørt ham foredra om tidfesting av utgangen av Egypt og han har også skrevet artikler i Nature om når Jesu korsfestelse fant sted. Men når det gjelder Betlehemsstjernen så argumenter han for at det som kinesiske skrifter dokumenterer fra år 5 f.Kr. egentlig er 70 dager med observasjon av en komet og ikke en nova. Hans argumenter er:

  1. Han mener, ved hjelp av eksperter i kinesisk, at observasjonen fra år 5 f.Kr har blitt feillest til å være en nova når det egentlig er en komet.
  2. Det er bare en komet som kan bevege seg slik som nevnt i Matteusevangeliet, ikke novaer eller supernovaer.
  3. En komet er blitt avskrevet fordi den som regel ble tolket som et tegn på at noe negativt skulle skje. Men han viser til at det rundt år 0 er mange eksempler på at de ble tatt som tegn på positive hendelser, som Jesu fødsel, også.

Humphreys mener at det egentlig var tre astronomiske tegn som ledet opp til Jesu fødsel og som ledet vismennene: Først de tre konjunksjonene av Jupiter og Saturn i år 7 f.Kr, så trippelkonjunksjonen av Jupiter, Saturn og Mars i februar år 6 f.Kr og til slutt kometen som var synlig i perioden 9. mars til 6. april år 5 f.Kr.

Så hvis denne hypotesen stemmer feirer vi jul på litt feil tidspunkt, selv om jeg ikke tror at en endring av tidspunktet for jul er noen opplagt vinnersak.

Kilde: Colin J. Humphreys, The Star of Bethlehem – a Comet in 5 BC – and the Date of the Birth of Christ, Q. Jl. R. astr. Soc. (1991), 32 , 389-407
Bilde fra Wikipedia

8 comments

  1. Jon Iddeng · desember 21, 2012

    Hmm. ikke Venus altså, som jeg ble forledet til å tro. Men vi kan uansett fastslå at det også er en del historiske fakta som ikke stemmer helt i juleevangeliet: http://vinogruin.blogspot.no/2011/12/hva-skjedde-i-de-dager.html

  2. Sverre Holm · desember 21, 2012

    Hughes diskuterer muligheten for at det var Venus. Men han avviser det fordi det at Venus dukket opp ikke ville komme som noen overraskelse for astronomikyndige på den tiden. Derfor må det ha vært noe mer spektakulært enn bare én enkelt planet.

  3. Jostein Riiser Kristiansen · desember 21, 2012

    I denne artikkelen http://www.bristolastrosoc.org.uk/uploaded/BAAJournalJenkins.pdf argumenterer J. M. Jenkins etter min mening overbevisende om at historien om betlehemsstjerna i Matteus stammer fra en passasje av Halleys komet i år 66.

    • Sverre Holm · desember 21, 2012

      Jenkins er i hvertfall enig med Humphreys om at det mest sannsynlig var en komet. Faktisk bruker han sitater fra Humphreys artikkel (ref 33) for nettopp å argumentere for en komet.

      Men jeg får ikke helt tak i Jenkins når alt han sier om den kinesiske observasjonen er «Besides the appearance of a nova/comet in 5/4 BC (may have been the same object or different objects, each may have been a nova or a comet) there are no relevant astronomical events worthy of note during the period of interest.» Det er ingen argumenter mot den. Han bare lanserer Halleys komet i stedet. Det er jo den som stadig kommer tilbake og som viste seg både i år 12 f.Kr og i år 66, i år 1301 for Giotto og i 1986 i vår tid.

  4. Kjetil Kjernsmo · desember 21, 2012

    Tja, jeg er ikke sikker på at det nødvendigvis trengte å være en veldig spektakulær hendelse. Det kunne ha vært en astrologisk hendelse som betydde noe bare for et veldig lite antall mennesker, faktisk bare akkurat disse tre vismennene. Og så ble dem en del av den samme fortellingen av en eller annen grunn.

  5. Kjell H Haugen · desember 27, 2012

    Abraham som kom fra Ur i Kaldea med sin Gud.. Det vi si at Astrologene fra dette området fulgte nøye med Jupiter og Saturns bevegelser på himmelen. Deres hovedgud var (Madok) Jupiter og Abrahams Gud haddde Saturn. Så alle møter mellom disse Gudene på himmelen ble overvåket med stor oppmerksomhet.

    Betlememsstjernen er en hendelse.. i år -7,-6 eller -5.. Selv holder jeg en knapp på år -7
    Neste hendelse som lar seg tidfeste er når folketellingen ? År + 5 – mener jeg.
    Neste hendelse som lar seg enkelt tidfeste er vel Johannesses død i år +36. (H.Antipas gift)
    Neste hendelse som lar seg da anta er vel Jesu død i år 36+3= 39… Vel 46 år gammel.
    Se ( Joh 2 : 20 – «førtiseksår..» )

    Neste hendelse som kanskje lar seg tidfeste er vel da Luk 21:25. …»Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner…»

    For å forstå det må man se på stjernes rotasjon på 26000 år og delt opp i 12 «tider» ( stjernetegn/sektorer ) sies det at denne trefolige dobbel – konjunksjonen i år -7 var første gangen dette hente i «fiskenes tider» Derfor ble han tillagt symbolet og navnet «fisken» – som symboliserte denne tiders frelser. I år var det siste gangen solen vårgjevndøgn stod opp i «fiskenes tider» .. Neste år står solen opp i «vannmannens tider» — da er det store spørsmålet :

    Når er det neste gang denne trefoldige dobbel – konjuksjonene som var i år -7 – skjer igjen ?

  6. Sverre Holm · desember 27, 2012

    Hei, takk for kommentar. Jeg har ingen sterke meninger om hva fenomenet kan ha vært og kan bare referere til mine kilder.

    Kometteorien understøttes av to ting. Kometer kan lyse mye sterkere enn Jupiter-Saturn tilsammen og de beveger seg. Typisk er 1-2 grader pr dag i forhold til stjernene. Humphreys sier at de kinesiske kildene sier at kometen dukket opp i Steinbukken som skal være i øst. På 70 dager kan den derfor ha beveget seg mot sør (som Betlehem er i forhold til Jerusalem), og dermed passe med beskrivelsen i Matteus-evangeliet, uten at det finnes noen kilde som sier hvordan den beveget seg.

    Verdidebatt finnes mange flere kommentarer (41 i det jeg skriver dette) til samme innlegg og i kommentar #20 har jeg lagt referansen til en av Humphreys artikler om dette for den som vil lese detaljene i argumentet hans. I kommentarene #25 og 28 er et estimat av lysstyrke på en konjunksjon av Saturn og Jupiter. Det er noe sånt som 1/9 av lyset fra Venus eller 2.4 størrelsesforhold, mens de mest lyssterke kometene nærmer seg Venus i lysstyrke.

    Når det gjelder trippelkonjunksjoner mellom Jupiter og Saturn så har Wikipedia en tabell som har slike i 1821, 1940/41 og 1981 så det skjer jo ikke helt ofte. Se http://en.wikipedia.org/wiki/Triple_conjunction#Triple_conjunctions_between_two_exterior_planets.

  7. Tilbaketråkk: KVAK 21. desember: «Julestjernen finnes ikke | «Kollokvium

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s