– Vi trenger flere som forteller oss at jorden ikke er flat

Behaims_Erdapfel

Martin Behaim’s Erdapfel, den eldste globus som finnes. Fra rett før nyheten om oppdagelsen av Amerika nådde Europa (1492)

Dette er punchline i en artikkel av Victor Norman på lørdag i en diskusjon med Kristian Gundersen om universitetenes rekruttering av talenter (Dagens Næringsliv). Det er i seg selv et viktig tema som vi ikke skal ikke blande oss bort i her. Nå gjelder det bare dette argumentet om den flate jorda. Det slås i bordet som det ultimate argument for at vitenskapen har seiret over uforstand. Norman er ikke alene om det.

Men det avslører dem som sier det. De har lest for mye av Holbergs Erasmus Montanus, der den lærde studenten briljerer med mor Nille. Og så har de lest for lite vitenskapshistorie, altfor lite.

Men vi har jo alle hørt om de redde sjøfolkene om bord hos Kristoffer Columbus. De som var redd for å falle over jordas kant. Og den modige kapteinen som kjempet mot denne middelalderske fordommen.  Beklager, men det er bare oppspinn. Antageligvis  funnet på av Washington Irving (1783- 1859) som skrev en biografi om Columbus der dette har en fremtredende plass. Det passet så godt inn i den tidens forestilling om middelalderens mørke.

Det ble også fremmet med tyngde av Andrew Dickson White i boka “The Warfare of Science with Theology” (1896) som et eksempel på hvordan kirken skal ha motarbeidet vitenskapen. Denne boka nevnes ofte i moderne bøker om vitenskapshistorie som et eksempel på hvordan historien ikke skal skrives. Ingen tar dens vitenskapssyn seriøst lenger, i hvertfall ikke i fagkretser.  Den er således nevnt og avskrevet både hos Cohen, The Scientific Revolution, A Historigraphical Inquiry (1994), Lindberg, The Beginnings of Western Science (2010) og Hannam, The Genesis of Science (2011). White var med på å stifte Cornell universitet og vi har heldigvis grunn til å tro at dette universitetet senere er blitt bedre på vitenskap enn sin grunnlegger.

Når det gjelder det faktiske så argumenterte allerede Aristoteles for rund jord ut fra at man ser forskjellige stjerner på himmelen i Egypt og i Hellas. Eratosthenes anslo jordas diameter med kanskje så lite som 2% feil i år 240 f.Kr. Noen tror at denne kunnskapen ble tapt i middelalderen, men det stemmer ikke. Det norske Kongespeilet fra 1200-tallet argumenterer for en rund jord (les teksten her) og i Dantes (1265-1321) Guddommelige komedie er det selvsagt (se illustrasjon her).

Columbus’ misforståelse var at han stolte på Pierre D’Ailly (1350-1420), kardinal og ved Paris universitet. Han hadde skrevet om hvordan man kunne seile vestover for å nå India. Men han brukte målet til Ptolemaios (år 90-168) på 180.000 stadier i stedet for det til Erastosthenes (252.000 stadier). Det var jo kanskje ikke så rart, det var jo et nyere resultat. Globusen som er avbildet over har også for liten jord, og det gjør at Japan og India er mye nærmere vest-Europa enn man skulle tro. Columbus’ kopi av Pierre D’Aillys bok finnes fortsatt og til og med med Columbus’ egne notater i. Dette studiet hadde gjort ham overbevist om at India lå 4000 km vest for Spanias vestkyst, akkurat der Karibien ligger.

Vi forventer oss mer av universitetene enn at noen der forteller oss ting som at «jorden ikke er flat», mye mer.

Illustrasjon: Wikipedia Commons ved Alexander Franke (Ossiostborn)

4 comments

  1. Carbomontanus · februar 26, 2013

    Holm
    Jeg leser Kongespeilet på engelsk som henvist til her. Det kan anbefales varmt for alle. Det er virkelig svært interessant på emner som er kommet i focus idag i klimadisputten og den globale greia, og vettugt!

    Det er NTNU på sitt beste fra ca 1220. Nidaros Erkebispedømme.

    Jeg tror Tycho Brahe har hatt det i hendene som ung student, han skulle bli Diplomat. , For efter sigene skal det ha en påtegnelse fra ca 1570 i København, og det var dette verdensbillede omtrent som Brahe kom til å prosedere videre i Prag.

  2. Sverre Holm · februar 26, 2013

    Det var ikke så dumme i middelalderen som mange vil tro! Har tenkt å skrive mer om det her etterhvert også.

    Vi skulle selvfølgelig også helst ha hatt en parallell norsk/norrøn versjon av Kongespeilet, men den engelske var dessverre alt jeg fant.

    • Carbomontanus · mars 9, 2013

      Jeg har endel middelalderlitterastur på pensum, ikke mye. Men vil først nevne Gylvaginning som anbefales lest. Det later til å være Snorres prestelærte og profane utlegning av hva Våluspå forteller om og står for.

      Så har jeg kanskje et tyngste verk, Anne Lise Maiers «Die Vorläufer Gallileis im XIV Jahrhundert» der er 1/4 på middelalderlatin men jeg kunne ta det med skolefransk og ordbok. Svært interessant og et avgjørende innblikk i scolastikken.

      Paracelsus samlede verker fra Deutsche Buchgesellschaft glimtvis interessant men Paracelsus bløffet endel. Adskillig mer interessant er om man kommer over Hildegard von Bingen, hvis tanker og metoder kan være svært så brukbare den dag idag.

      Så har vi Avicenna og Averroes, Svært viktige men der burde vi ha fått oversatt mye mer.

  3. Iver · april 19

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s