Kos deg med morgenkaffen. Det kan bli din siste.

Kafferust angriper kaffeplantens blader. Foto: Wikimedia Commons

Kafferust angriper kaffeplantens blader. Ødelegger det all verdens kaffeproduksjon? Foto: Wikimedia Commons

En aggressiv sopp truer verdens kaffeproduksjon.

Rustsopper er en gruppe sopper som angriper planter. De kalles rust fordi de nettopp ligner på rust som du finner på jern – det er rødt og har en bulkete overflate. Akkurat som løver trenger byttedyr for å overleve, trenger rustsoppen planteverter den kan spise på. Og akkurat som løven sjelden klarer å utrydde byttedyrene sine, klarer rustsoppene sjelden å drepe alle vertsplantene sine. Nå truer likevel et av de alvorligste utbruddene av kafferust kaffeindustrien i Mellom-Amerika.

Kaffe er nesten bare kaffe

Arabica-plante med blomster. Foto: Wikimedia Commons

Arabica-plante med blomster. Hver blomst blir til en frukt, med en kaffebønne inni.  Foto: Wikimedia Commons

Kaffen som vi drikker lages av frøene til planter i slekten Coffea. Det finnes flere ulike kaffeplantearter, men de som kultiveres i dag er i stor grad Coffea arabica, som står for nesten 80 % av verdens kaffemarked, og Coffea canephora (kjent som robusta), som dekker omtrent 20 % av verdensmarkedet. Robusta er mer robust mot insektangrep, men kaffen er av en litt dårligere kvalitet enn den kaffen som utvinnes fra arabica-plantene. Fordi kaffe stort sett bare produseres fra disse to artene er industrien truet når sykdommer angriper.

Rusten som skapte Sri Lankas teproduksjon

Før 1870 hadde Sri Lanka, eller Ceylon som landet het da, faktisk en stor kaffeproduksjon. Helt til kafferustsoppen angrep. På grunn av fuktig klima på deler av øya spredte kafferustsoppen seg fort, og ødela over 90 % av kaffehøsten i de fuktige regionene. Soppen sprer seg med vind og regn, og den økonomiske katastrofen førte til at landet forlot kaffeproduksjon og satset på te i stedet. Etter det store utbruddet på Sri Lanka spredte soppen seg til alle de kaffeproduserende områdene i verden, og store utbrudd ble registrert i Costa Rica i 1989 og Nicaragua i 1995. I januar i år erklærte kaffeinstituttet i Costa Rica at et pågående utbrudd av kafferust kan halvere den kommende kaffehøsten i de områdene i landet som er verst rammet. Risikerer vi å gå tom for kaffe om et par år?

 En parasitt på kaffen

Kafferust, soppen Hemileia vastatrix, dreper vanligvis ikke kaffeplantene. En parasitt som denne soppen vil ofte ikke tjene på at verten den lever av dør – hvis planten overlever kan soppen leve lengre på den og produsere flere sporer. Samtidig vil høy tetthet av sopp i et område føre til høy sporeproduksjon, og alle sporene som klarer å feste seg på et blad, ønsker å overleve. De suger derfor den næringen de trenger ut av planten. Hvis mange soppsporer havner på ett blad fordi mange rustsopper i området produserer sporer, vil planten til slutt miste bladene. Dette fører igjen til at planten ikke kan lage nok næring til å produsere kaffefrøene vi mennesker har så lyst på. Når bladene faller av vil også soppen på bladene dø, som gjør at soppangrepene ofte kommer i sykluser.

Kan vi stoppe kafferusten?

Rustsopper finnes på mange ulike plantetyper, og er en del av økosystemet. Problemet oppstår når vi dyrker mange planter av samme art på et lite areal. Da kan rustsoppen lett spre seg, og flere sporer kan feste seg på planten. Når plantevernmidler brukes i noen områder og ikke andre, og ikke lenge nok til å drepe alle soppsporene, kan soppen bli resistent mot sprøytemidlene som skal drepe den. Det er akkurat det samme som skjer når bakterier blir motstandsdyktige mot antibiotika. I Colombia gjøres det nå forsøk på å lage resistente kaffeplanter ved å krysse de ulike kaffeplanteartene. Samtidig overvåkes været, slik at man kan forutsi potensielle rustsopputbrudd. I Brasil og mange andre land jobbes det med å finne resistente kaffeplanter, og genene for resistens, som så kan brukes i kaffeproduksjonen.

Aldri mer morgenkaffe?

Kaffebonde i Brasil. Står han uten jobb på grunn av kafferusten? Foto: Wikimedia Commons

Kaffebonde i Brasil. Står han uten jobb på grunn av kafferusten? Foto: Wikimedia Commons

Det pågående utbruddet av kafferust i Mellom-Amerika er av International Coffee Organization (IOC) estimert til å ødelegge 2,7 millioner poser kaffe, som representerer omtrent 2 % av verdens kaffeproduksjon. Dette gjør kanskje ikke at vi her hjemme mister morgenkaffen, men det betyr likevel at nesten 374 000 mennesker mister jobbene sine som kaffeplukkere eller kaffebønder. Verdien av tapet er anslått  til 500 millioner amerikanske dollar. For 374 000 arbeidere tilknyttet kaffeproduksjon ser framtiden sort ut. Like sort som kaffen selv.

Videre lesning

International Coffe Organization sin rapport om den pågående kaffekrisen

Vitenskapsjournalen Nature om kafferust

4 comments

  1. Carbomontanus · mai 18, 2013

    Aldri så gæli så er det godt for noe og Anna W. Blix må ha at artikkelen er iallefall nødtørftig virologisk orientert og opplyst. For dette er generelle ting vi må vite om, både dyre og plantesygdommer for å tyde våre egne sygdommer.

    Veterinærdirektør Gudding sa til Fugleinfluenzaen at industrialiserer man substratet så industrialiserer man også farsottene, og det kan vi se her.

    Så er det det at planter som lever under stress la oss si i for fuktig eller for tørt eller for varmt klima bragt vekk fra sitt naturlige ville miljø, der kan plutselig en microbe eller farsott se sitt snitt og komme til dekket bord.

    Det var noe som het «Afrikaffe» og Blue Kenyan. jeg syns den er best, noe mer syrlig og mer coffein. Den går rett i fletta, og trodde det var Coffea arabica, men etter hva vi finner her så er det heller Coffea canephora robusta. Og det er også «Italian coffee» «Espresso». Svartbrent og rett i fletta.

    Den overlegent beste serveringen er å ha grønne kaffebønner på sekk. Så brenner man dem i en stekepanne over et bål av Kamelmøkk og rører med en treflis. Da vil man ikke kunne klage på brenningen. Så maler man den på klassisk kaffekvern eller egentlig skal man vel bruke steinaldermølle. Så extraheres den på en klassisk kaffelars og står litt for å sedimentere.

    Over på en sølvkanne, men Chinaware med lang tut kan også brukes.

    Så sjenker man den i små moccakopper, en meter opp og ned igjen mer kanna, høy stråle, det er for å luftkjøle kaffen.

    Ingen over, ingen ved siden, det er Turkish coffee, sultan- kaffe.

    Men altså heller high mountain blue kenyan og Afro og at det heller er sør for Sahara og i Vestafrika at de kan det.

  2. Tilbaketråkk: Aggressiv sopp truer verdens kaffeproduksjon | OFFF.net
  3. Tilbaketråkk: Kos deg med morgenkaffen. Det kan bli din siste. | Anna Blix
  4. KEE · mai 23, 2013

    Kafferust, nakensot, meldrøye, klumprot, fysj og fusarium.
    Det er mange små spøkelser der ute som er glad i å hjemsøke oss når vi legger forholdene til rette for dem. Og så inderlig legger vi til rette: Ikke bare samme art, men samme sort dyrkes år etter år i store, tette bestander, bestander gjerne beskadiget av tunge maskiner som må til for å rekke over kulturen i tide, de bekjempes med samme virkestoff år etter år til det ikke lenger er regningssvarende (for lav respons på middel, for mange eksterne virkninger).
    Dette går ikke helt veien. Vi har hatt mange år nå med stadig økende avlinger og stadig mindre arbeidsinnsats, men samtidig en oppkonsentering og monotonisering av kulturene som har gjort dem mer og mer sårbare. Skal vi fremover kunne ha mer robust produksjon som samtidig er høytytende må et godt vekstskifte tilbake, også i flerårige kulturer, godt jordarbeide må tilbake, bedre drenering og smartere irrigasjon må på plass, størrelsen på feltene bør ned; mere lappeteppe, maskinenes størrelse bør virkelig reduseres da dagens vekter gir skadelig jordpakking godt under reparerbar dybde, avl på resistens og robusthet må fremelskes. Utviklingen av forskjellige bekjempningsmidler mot planteskadegjørere har vært egentlig ganske laber og bare drevet mot svært store kulturer, her er det en forskningsjobb å gjøre.
    Oppsummert: Det kommer til å koste betydelig mer arbeid og kapital å fremskaffe maten fremover.
    (Her har jeg tenkt litt på utfordringene ved vårt industrielle jordbruk. Utfordringene i områder mer preget av naturalhusholdning er andre og ofte mer akutte og større, men de har liten innvirkning på det globale mattilbudet.)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s