Grønnsaker finnes ikke

Kollokvium disker opp med et skikkelig agurkinnlegg: Botanisk sett er grønnsaksdisken i matbutikken bare tull!

Grønnsaker og frukt er i dagligtale to forskjellige og atskilte matgrupper. Grønnsaker er

det ser harmonisk ut, men kommer de  til å spise grønnsakene sine? Bilde fra Wikimedia Commons.

det ser harmonisk ut, men hva er alle de grønne (og gule) greiene de spiser? Bilde fra Wikimedia Commons.

det barn ikke liker, som vi ofte spiser som middag. De er supersunne. Frukt er søtere og  sunnere enn godteri, men ikke like sunne som grønnsaker. Frukt er  sjelden en del av middagstallerkenen. Sannheten er at disse kategoriene ikke har noen botanisk substans, grønnsaker finnes ikke. Listen under er til deg som vil briljere (eller irritere) i neste middagsselskap.

Frukt

Frukt er frøspredningsorganet til planter som har kjønnet formering. Akkurat som hos oss mennesker trenger plantene kromosomer fra en mor og en far for å lage et barn (hos plantene kalles barnet frø). Alternativet er at de lager en klone av seg selv. Det er ikke alle planter som har kjønnet formering som har frukt. Bartrær og andre nakenfrøete planter lager frø med gener fra «mor» og «far», men har ikke frukt.

Planteanatomi

De dekkfrøete plantene, som er en annen evolusjonær linje enn de nakenfrøete, kjennetegnes ved at de har blomster, og det er den såkalte fruktknuten i blomsten som blir til en frukt. Fruktens oppgave er å beskytte og spre frøene til planten. Frukten dannes altså av blomsten, og er et eget organ som kan falle av uten at det skader planten. Blomsten er altså morplantens organ. Blomsten består av mange ulike strukturer, og jeg anbefaler deg å se litt på dette bildet av plantestrukturer underveis. Inni blomsten, beskyttet av et eller flere fruktblad, ligger et eller flere frøemner, analogt til egget hos mennesker. Et eller flere fruktblader danner en fruktknute. Fruktknuten er på en måte livmoren til planten, hvis man skal forklare det pedagogisk men vitenskapelig litt ukorrekt. Fruktknuten er festet i en blomsterbunn, sammen med kronblader og begerblader. Litt som at livmoren hos mennesker er festet i resten av kroppen.

Kategorier av frukt

Frukter deles opp i ulike typer, som alle er underkategorier av frøspredningsorganet frukt.

Fruktmarked i Barcelona. Bilde fra Wikimedia Commons.

Fruktmarked i Barcelona. Bilde fra Wikimedia Commons.

En agurk er derfor en frukt, men også et bær, og en plomme er en frukt i tillegg til å være en steinfrukt.

  • Bær: Frukter som har mange frø inni. Skallet er ofte tynt. Bær er søte og saftige, og kan ha ulike farger for å tiltrekke seg dyr som spiser dem. Frøene blir spredt ved at bæret blir spist, frøene overlever gjennom tarmsystemet til spiseren, og bæsjes ut sammen med en dose næring (avføringen) et stykke unna morplanten. Eksempler er rips og blåbær. Sitrusfrukter som sitron og appelsin er også bær, men de har et læraktig skall og er en bærtype som kalles pepo.
  • Belgfrukt: Fruktene i erteblomstfamilien. Belgen dannes av et fruktblad. Fruktbladet åpner seg i to «sømmer», altså i to deler, slik at frøene kan slippes ut. Eksempler er erter og peanøtter.
  • Nøtt: En tørr frukt med som regel ett (kan ha to) frø inni. Nøtten spres uten å åpne seg. Eksempler er hasselnøtt og bjørk, men også de små gule prikkene på jordbæret.
  • Spaltefrukt: Er ofte dannet fra mange fruktblader. Hvert fruktblad inneholder ett frø, og hvert fruktblad spres alene, ikke samlet. Ofte er frukten tørr. Eksempel er anis, der vi bruker frøene som krydder.
  • Steinfrukt: En vanligvis enfrøet frukt. Det myke frøet har en hard kjerne rundt seg, og en kjøttfull ytre del. Eksempler er plomme, mango, kaffe og valnøtt. Bringebær er en sammensatt steinfrukt, der hver lille «plupp» på bringebæret er en steinfrukt, og alle steinfruktene har vokst sammen til én sammensatt frukt, en såkalt samfrukt.
  • Samfrukt: En frukt som består av flere frukter. Eksempler er bringebær eller molte.
  • Hjelpefrukt/falsk frukt: Disse begrepene brukes litt om hverandre, men betegner en frukt der ikke bare fruktknuten utgjør frukten. Hjelpefrukter oppstår når for eksempel blomsterbunnen svulmer opp rundt fruktknuten, som hos eple og pære. Det er altså en annen struktur som utgjør fruktkjøttet. Jordbær er også en hjelpefrukt, fordi blomsterbunnen svulmer opp og blir saftig. Alle de gule prikkene på frøet er små nøtter.
  • Fruktstandsfrukt: En frukt som har vokst sammen fra mange blomster i én blomsterstand. Eksempler er ananas og fiken.
  • Kapsel: Kapsler er tørre, og åpner seg med porer av ulikt slag for å slippe frøene ut. Valmuefrøene på rundstykket ditt kommer fra en porekapsel.

Det finnes flere ulike kategorier, og noen av kategoriene kan også deles opp enda mer. Men disse er de mest vanlige, og de mest relevante for det du finner i matbutikken.

Hva med alle grønnsakene da?

En del grønnsaker er frukt. Agurk og tomat er bær, bønner er belgfrukter. Gress, som ris

Grønnsaksmarked i Wien. Foto: Friedrich Böhringer, via Wikimedia Commons.

Grønnsaksmarked i Wien. Foto: Friedrich Böhringer, via Wikimedia Commons.

og havre, har nøtter. Hva da med poteten og løken? Salathodet og rødbeten?

Det er andre deler enn frukten på plantene som er spiselige, og «grønnsaker» hører ofte inn under disse.

  • Rot: Roten til planten, rett og slett. For eksempel gulrot.
  • Stengelknoll: En fortykkelse på en del av stengelen. Det er altså ikke røtter, men den i utgangspunktet overjordiske stengelen som danner disse strukturene. Forskjellen er at stengelceller kan ha evnen til å skyte nye toppskudd, i motsetning til rotceller. Poteter er en stengelknoll, det samme er reddiker og rødbeter. Se Store Norske Leksikon for en underkategorisering av stengelknoller.
  • Blomsterstand: Alle blomstene på en plante. Brokkoli og blomkål er blomsterstander, om enn sterkt modifiserte av mennesker.
  • Blader: Salaten er et opplagt blad. Stengelen mellom bladene er av oss mennesker dyrket fram til å bli veldig kort, slik at bladene sitter veldig tett. Løk er en plante der bladene har blitt kjøttfulle og underjordiske, og lagrer næring for skuddet som er i midten av alle bladene.
  • Stengel/skudd: Betegner stort sett hele planten, men vi spiser den ofte når den er veldig ung, som bambus og asparges.

God tur i «grønnsaksdisken» neste gang du er i butikken!

10 comments

  1. Slawomir Budziak · juli 6, 2013

    Det var jammen på tide med en liten opprydning i begrepsrøra!

    • Carbomontanus · juli 6, 2013

      Yes!

      • esyr · juli 6, 2013

        Carbomontanus. Hadde det vært mulig å røpe litt av din bakgrunn eller identitet? Støter på ditt pseudonym tritt og ofte i de ulike kommentarfora, og blir til stadighet fascinert av dine språklig fargerike innlegg!

        For øvrig en sårt trengt luking i begrepsvillnisset!

  2. eikern · juli 6, 2013

    Hva er en banan? Jeg mener å ha sett/lest at det er en urt? (Ref: QI)

    • Carbomontanus · juli 6, 2013

      Planta er visstnok en urt. jeg vet ikke hvilken familie men det ligner mye på et halvgress.

      Jeg har sett den formerer seg ved rotskudd og da kaller man det ofte heller en staude. Jordbær og bringebær for eksempel er ikke busker men stauder i rosefamilien. .

    • sis · juli 7, 2013

      Eg har alltid trudd banan var eit bær, fordi den har mange små frø inni fruktkjøttet.

      • Carbomontanus · juli 7, 2013

        Sis
        Jeg fant ut av det. Man kan lete selv.
        Det er et bær,

        og man finner bananer Musaceae på Wikipedia. Det er enfrøbladet, hvilket kanskje er hva vi stusser ved, for de er sære. i gruppe med myrkongle Calla, Iris, og Dunkjevler og Palmer,…halvgras. Og der er det mye rart. Så er det mange sorter bananer hvorav bare noen få er oppdyrket til spising, og mange er fine pynteplanter.

  3. Carbomontanus · juli 7, 2013

    Anna W.Blix
    Dette her var svært ypperlig, bedre enn jeg kunne sagt det sjøl. Det undervises ikke bare om «Grønnsaker» men til og med om «Uhhhhhrrr- terrrr..» og så er det heller stauder.

    Man gremmes,.

    Men det er noe som er nytt for meg her:

    «Forskjellen er at stengelceller kan ha evnen til å skyte nye toppskudd i motsetning til rotceller..»

    Dette vet vi mange eksempler på og som vi benytter når vi lager kloner. Da lar vi overjordiske deler skyte nye røtter. Men så har vi tilfellet jordstengler og utløpere som skyter «rotskudd». Roser for eksempel eller kirsebær og plommer for å få dem «rotekte » forskjellig fra podet. Men epler får vi det ikke til med. Heller ikke med søtmorell og slett ikke heller med alle slags plommer. De skyter ikke rotskudd og kan ikke tas som stiklinger. Og pode vil vi ikke.

    Så det skiller meget nært og snevert innen samme slekt hvordan det er med mulige knopper og adventærknopper eller ei.

    Men er det generelt slik at man faktisk må ha en stengel med knopper adventærknopper i og med Goethes «Urpflanze», for det er hva vi bruker når vi kloner eller stjæler avleggere og stiklinger, og at røtter vil ikke virke?,

    For det tviler jeg på. Der synes det å finnes viktige unntak.

    Gulrot blev her definert som en rot BASTA!

    Men Naturfaglærern vår fortalte om Trollmannens læregutt som tok kosten og høgg den i småbiter og hver småbit vokste opp og ble en ny kost som bar, og bar, og bar vann. Og sånn er det også med løvetann, sa vår Naturfaglærer som visste hva han snakket om.

    Man må kunne formelen og reglene:

    «In die Ecke Besen Besen
    Sei `s gewesen!
    Denn, als Geister
    ruft zur Zwecke
    Erst hervor der alte Meister!»

    SANN!

    Moral:
    Sånne ting skal en altså ikke tulle med.

    Vi skulle stjæle Vitis vinifera og sjal stiklinger og satte i vasen. Nix, det bare mugnet og skjøt ikke i det hele tatt enda rips og solbær skyter med en gang. Så vi måtte falle tilbake på Noahs metode:

    «Gubben Noah, Gubben Noah
    var en hedersmann.
    När han gikk ur arken
    planterade på marken
    Mycket vin, ja mycket vin
    ja dette gjorde han!»

    SANN!

    Man skjærer stiklinger og setter dem rett i våt jord. OBSERVER!

    Det skyter, og om det overlever første vinter så har man vin.

    Forskjellen?

    Jeg tror at i vasen så mangler det jordluft.

    Man bør skjære fastelavensris og sette i vasen og prøve alle artene før man uttaler seg.

  4. Anna W. Blix · juli 9, 2013

    Takk for alle trivelige kommentarer.
    Bananen er et bær, som kommer fra en urt. Banan»palmen» er ikke en palme, og ikke et tre, fordi den ikke har en vedaktig stengel. Stauder er et gartnerbegrep og ikke et «botanisk riktig» begrep. Stauder betegner flerårige vekster. Urter kan være både ettårige og flerårige, og betegner vekster som ikke er gress og som ikke er vedplanter. Vedplanter er alle som har vedaktig stengel, og inkluderer alt fra blåbær til de største trær.

    Stiklinger er jo nettopp nye planter, og de har derfor muligheten til å lage både rotceller og stengelceller. Ellers er det litt forskjellig fra plante til plante om de har evnen til å generere røtter/stilker av små deler. Men poteten er altså en stengelknoll, for det kommer nye skudd opp fra den.

  5. Tilbaketråkk: Grønnsaker finnes ikke | Anna Blix

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s