Blir naturen fattigere når du ikke vet hvilken mose du ser på?

Ser du ikke forskjell på mose og lav? Er du dust? 

Lav? Er du dust? Dette er en mosetust.

Har det så mye å si hvilken mose det er du tramper på når du går tur i skogen? Eller om det faktisk er en mose, og ikke en lav? Mange vil si nei. Naturopplevelsen er det viktigste. Å komme seg ut, få frisk luft og inntrykk, langt unna skjermer og internett. Da kan det være det samme hvilke arter som finnes der man er ute, så lenge man er ute i naturen.

Er det da også det samme om det er en barskog eller en løvskog du er ute i? Om du fisker ørret eller gjedde? Om det er elg eller gaupe som lager lyd lenger inn i skogen? Det hele handler om skala. Og denne skalaen representerer også forskjellen på den vitenskapelige og den folkelige kunnskapen.

Høy på lav

Lav er en spesiell organismegruppe. Lav består av sopp som lever i tett, tett symbiose med alger. Algen driver fotosyntese, produserer næring fra sollyset. Soppen gir algen et sted å leve. Samlivet er tett, og veletablert. Man antar at det finnes 25000 lavarter i veden, og omtrent 2000 arter i Norge. Det finnes også lavnerder i Norge. De som blir høy på lav. De du ikke kan gå i skogen med uten at de begeistret roper ut et latinsk navn for annenhver stubbe eller stein de går forbi. Og så står du der da, som ikke ser forskjell på lav og mose. Dere tenker nok begge «dust» om den andre, og fortsetter turen med helt forskjellig fokus.

Når dere stopper opp, og lavnerden holder opp to tuster foran deg, ser du selvfølgelig forskjell. Og du vet jo at det er ulike ting du ser når du går i skogen. Men er det så viktig hva de heter? Ja, mener jeg. Biologisk kunnskap fra nylig uteksaminerte universitetsfjomper kan være slitsomt. Hvis man alltid har kalt den lokale laven for mose, har det noe å si om det egentlig er en lav da? Og hvor interessant er det egentlig at de to hvite blomstene som holdes opp egentlig er to ulike arter, når du må ha med lupe for å se hårene på stengelen som skiller de?

Økosystemets helse er avhengig av deg

Helt rein lav, uten et mosefnugg. Og arten heter kvitkrull.

Biologisk mangfold kan brukes som mål på helsen til et økosystem. Biologisk mangfold er gener, arter og hele økosystemer. Når arter blir borte, mister økosystemene viktige komponenter. Det er som å rive en side ut av en bok. Selv om helheten i boka bevares, mangler noe av dybden i fortellingen. Når arter blir borte blir økosystemene mindre rustet mot miljøendringer.

Selv om vi ikke kan forskjellen på to moser, blir de jo ikke borte? Ikke nødvendigvis. Men hvis kunnskapen om naturen blir borte, kan vi ikke vite om arter blir borte eller ikke. Alle trenger ikke kunne alle de 2000 norske lavartene. Men du må kunne forskjellen på mose og lav! Og den lærer du deg, en gang for alle, ved å se den enkle videoen under. Vi trenger ikke alle være på den mest detaljerte delen av artskunnskaps-skalaen. Men mose og lav må man kunne forskjell på. For å ikke være helt dust.

6 comments

  1. Tilbaketråkk: Blir naturen fattigere når du ikke vet hvilken mose du ser på? | Anna Blix
  2. Carbomontanus · november 29, 2013

    Jeg tror det er gunstig å ha et bruks- forhold til det så man må vite å skille bedre.

    Vi fikk se «reinmåsa- Kvitkrull- reinav..», den er for meg ikke brukbar til annet enn å tenke på å binde kranser av, og å spise, og å tenke på reinsdyr med. Men det er ikke lite bare det, og så må man vite om islandsk lav som er en medisinplante. Men så har vi en art til, og den har jeg aldri funnet. «Lith- moss» som til og med er gammalnorsk og kalles altså for måsa. men det er «lakmus».

    Hvis man er Shaman og farver ullfrakken med «lith-moss» , så vil frakken bli blå inne i fjøset nær møkkademma, men så vil den bli rød ute under sur nedbør, og dette vil skimre og skifte,… rene trolldommen… «Lith- moss» har vært brukt til akkurat det.

    Så har vi ekte måsa. Der har vi bjønnemåsa. Den er lang og stri og brukes som laftevatt og døttestry. Den er også en brukbar gryteskrubb i skogen.
    Sphagnum kaller vi for «myrmåsa» og den vokser i mye større mengder og bruktes konsekvent i do før dasspapirets oppfinnelse.

    Men så har vi skjegglav og huldrestry. Det er til å lage barter og skjegg når man skal kle seg ut.

    Jeg anbefaler et forsøk. Har man en stor, rund sten i haven så legg en fin måsadott fra fjellet oppå og plant en takløk i midten. Skal ikke vannes men få stelle seg selv under åpen himmel, OBSERVER.

    Det gror på slette fjellet og det er lav, og så kommer det måsa etterpå. Og skog.

    Ikke så hissig med trykkspylern kanskje, for det kan gro veldig fint med lav og måsa…….

    Jo, og så en lav til. Gul ospe- lav, den er veldig fin.

  3. Kjetil Kjernsmo · november 29, 2013

    Okei, slik ser jeg på dette: Jeg har jo en del kunnskap, selv om jeg i hovedsak ikke kan skille forskjellige lavarter, og det finnes sikkert grensetilfeller der jeg nok hadde kommet til kort for et svar på forskjellen mellom mose og lav også. Likevel, en turkamerat som synes manglende kunnskaper er dumhet, vel den kunne kanskje fått et foredrag om dumhet på nett fra meg… 😉 Naturopplevelsen er der, og en diskusjon om dumhet er noe som kan ødelegge.
    Men en som vil lære bort er meget velkommen. Jeg har hatt selskap av biologer på flere turer, og det er fantastisk hvordan denne kunnskapen kan bidra til økt naturopplevelse: Hvordan fjellvåkens rede plutselig er mulig å se på flere hundre meters avstand, hvordan man plutselig forstår haukens manøvreringsevne.
    Å få opplæring på tur er en fin bit av opplevelsen. Trenger jeg å vite forskjell på mose og lav for å nyte turen i fulle drag? Nei. Men det er ikke en kopp som kan bli full, og dermed vil mer kunnskap også gi en enda bedre opplevelse.
    Så læring er en god ting, bare en ikke ser på andre som dumminger bare fordi de ikke har akkurat det samme subsettet av menneskehetens samlede kunnskap som en selv.

  4. Kjell Ingvaldsen · november 30, 2013

    Har en konkurrent i Presisjons-orientering som er utdannet biolog. Sleipingen driver å bruker fagkunnskapen til å bedømme slikt som utstrekning av myrer, og slår oss andre ned i støvla med det!

    Ellers, til overskriften: Svaret er et klart nei! Naturopplevelsen er like stor uten å vite forskjellen! Ehhhhhh; svaret er også et like klart ja! For naturopplevelsen blir rikere av å vite forskjellen!

    Kjell Ingvaldsen

  5. Talbot · januar 23, 2014

    Delvis enig. Det skader ikke å kunne en del om organismene i naturen, hva kunnskap angår befinner jeg meg selv et sted mellom fagfolk og mannen i gata (om en da ser bort fra fanatiske fuglekikkere o.l.), men selve den emosjonelle siden av det helhetlige ved naturopplevelsen forutsetter ingen dyp kunnskap vil jeg påstå. Den kan påvirkes på den ene eller andre måten, men noen forutsetning er det ikke.

  6. Johng19 · mai 8, 2014

    Well I really enjoyed reading it. This information procured by you is very practical for correct planning. dededgeegebb

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s