KVAK 10. desember: En journalists blikk på 10 år med fysikk

Kollokviums Vitenskapelige AdventsKalender (KVAK):

10. desember: En journalists blikk på 10 år med fysikk

PT.3.2213.figures.online.f4Vitenjournalister som holder ut i mange år, får et unikt overblikk over hvordan fagene de dekker utvikler seg. Antakelig ser de det langt bedre enn forskerne som utgjør faget.

I en fersk artikkel hos Physics Today har vitenskribent Charles Day satt sammen et fascinerende bilde av hvordan forskning går fra idé til teknologi, eller ikke kommer noen vei i det hele tatt. Hans egen forklaring:

To get a sense of how physics projects evolve on a decadal time scale, I recently conducted a modest investigation. Tracking down the researchers whose work I had written about in 2003 for Physics Today’s Search and Discovery department, I asked them where their research had led. Their responses, which form the subject of this article, evince what you might expect, at least at a general level. Some projects begat new fields and new products; others changed direction or made only modest progress. But in their particular details, the responses were always surprising—and sometimes inspiring.

Artikkelen anbefales på det varmeste. Les den hos Physics Today her.

KVAK gir deg små daglige vitendrypp gjennom hele advent. Har du tips til lenker vi bør dele? Send gjerne til b.h.samset@gmail.com, kom innom facebook-siden vår, eller tweet til @kollokvium_no.

 

One comment

  1. Carbomontanus · desember 12, 2013

    Samset & al
    Hver gang telescopet for første gang rettes mot fru Luna (Kikkerten var en hollandsk oppfinnelse, et apparat heller designet for å spionere på fienden og på nakne damer)……

    … og hver gang microwave parabolantennen rettes til himmels…..

    ………, hver gang svarthvitt sølvbromidkameraet med fremkaller og fix og med en telefoto scanner og sender fra Pravda sendes bak månen,…….

    …….. hver gang videocameraet sendes til Saturnus,…

    …….så er man garantert å finne ting som ingen har drømt om enda, ikke engang i søvne.

    Hvis ikke, så har man ikke forsket. Da er forsøkene ikke utført. Da har man bare skrevet av facitboka for å tekkes overmennesket. Dette er så mye som en praktisk tommelfingerregel for å sjekke opp og avsløre eventuell fusk i forskningen.

    Så dette her er slett ikke noe nytt Samset. Derfor er jeg også svært skeptisk til simulering i virtual reality.

    For to år siden besluttet jeg meg til å valse opp med selveste Henrik Svensmark i klimadisputten og gjenskapte George William Herschels «Cyanotypie» av råvarene og ved heller ny kjemisk kunnskap i sammenligning til anno dazumal. Og gjorde på veien minst tre uventede og overraskende funn (ved, i mangel av kjemikalier, å måtte gå andre veier i syntesen enn hva som har vært klassisk og vanlig). Og fant antagelig løsningen på etpar ting som ikke synes forstått hos Wikipedia.

    Historien står beskrevet i kommentarene hos Real Climate under Rasmus Benestads artikkel om simple physics in a complex climate.

    Og det demrer videre løsninger. Den meget overraskende, vinrøde farven av Fe +++ . n(NH3) er svært lik det berømte Ferri rhodanid som er thiocyanat SCN- komplex reaksjon på jern. Da kan vi drøfte elektroner og må ha Ramanspektrum og sånt.

    Neste overraskelse var liddeli fine malerfarver av typen FeO(OH) hvor jeg har prestert å gi bort et kvantum «Dypt sjokoladebrun knekk» til selveste Sr. Katarina til ære for Nobelprisen med besjed om at hun gir det videre til Iconverkstedet,

    Det er sånne biprodukter you see av forskningen som vi også må vite å ta vare på og nyttegjøre.

    Det der med Fe+++ står centralt i Norsk forskning. Det var med det standard kjemikalium nemlig jernklorid at Følling fant Føllings sygdom, Fe+++ reaksjon på Pyruvic acid. Garantert minst 100 leger hadde til da bare forkastet prøven, men salig Følling stusset og undersøkte prøven nærmere og oppklarte den saken.

    Der ser du hva 100 leger er verd.

    Men konkret innen Physics Today så har jeg mer forsket på klimadisputten.

    Min presumtivt hulde viv har nemlig kjøpt en nisselykt hos Nille for te- lys, men lyset slokner konsekvent i 5 kuldegrader ute, og det holder ikke til jul. Så jeg falt tilbake på pliktig felles folkeskole i temperatur og varmelære, hvor varmen overføres ved ledning stråling og konveksjon. Og isolerte for ledning ved å ha ei metallgrind under te- lyset, og limte alle lykteglassene med silicon og satte finurlige tetningslister også på døra. Da stråler den! og det brenner helt ned.

    By the way, parafinvoks som der brukes er en viktig temperaturindicator med temmelig entydig smeltepunkt, et middel vi skal vite om. Og det gjaldt inni et rom å få til rette temperatur på rette sted, en meget generell oppgave i varmelære.

    Science you see, det gjelder i praksis og holder til jul. Si det videre. Og dette med varme og temperatur er veldig viktig i praksis.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s