KVAK 13. desember: Fra usynlighetskapper til superledere?

Kollokviums Vitenskapelige AdventsKalender (KVAK):

13. desember: Fra usynlighetskapper til superledere?

Levitation_of_a_magnet_on_top_of_a_superconductor_2«Metamaterialer». Det stilige navnet er en sekkebetegnelse på stoff vi har spesialdesignet til å ha egenskaper som ikke finnes i naturen. (Det vi vet i dag, i hvert fall.)

De siste årene har det titt og ofte kommet nyheter fra forskning på det pressemeldingene veldig HarryPottersk kaller usynlighetskapper. Tanken er at hvis et stoff kan legges rundt en ting og så lede lys rundt den uten at lyset endres, så vil øynene dine ikke kunne legge merke til at tingen var der. Ergo: Den er «usynlig». Den vitenskapelige sannheten er enn så lenge litt mer prosaisk, men prinsippet er der.

For å få til dette bruker man metamaterialer. Det designes stoff med negativ brytningsindeks, eller som kort fortalt bryter lys på måter ingen naturlige stoff vil finne på gjøre. (Les om lyd-versjonen av metamaterialer her.)

Men – kan vi ikke bruke metamaterialer til noe annet? Jo, for all del – og nå har forskere tenkt ut en måte å bruke dem til å lage superledere på. En superleder er noe som leder strøm uten motstand. Vi har mange sånne stoffer, men enn så lenge trenger alle sterk nedkjøling for å virke. Den som finner opp en som kan fungere i romtemperatur, kan antakelig bare reise til Stockholm…

Idéen er å ta en vanlig superleder, og så legge inn noen velvalgte urenheter av dielektrisk materiale. Dette vil gi andre elektriske egenskaper enn noe stoff vi har sett til nå (hevder forskerne), og kanskje en vei frem mot mer brukbar superledning.

Eksperimenter er i gang. Kollokvium følger spent med.

Les den fulle saken her, hos physicsworld.com.

KVAK gir deg små daglige vitendrypp gjennom hele advent. Har du tips til lenker vi bør dele? Send gjerne til b.h.samset@gmail.com, kom innom facebook-siden vår, eller tweet til @kollokvium_no.

4 comments

  1. Carbomontanus · desember 15, 2013

    Samset
    ette her me ledning er snåle saker. ølg nå med:
    Man tager en tråd av Palladium 1mm tykk og 10 cm lang og smelter inn i et glassrør. Den ene tuppen av tåden går inn i er glass og den andre inn i et kvikksølvmanometer. Så setter man strøm i kvikksølvet og med en platinaelektrode(steika bruk 1N H2SO4 eller soda, ellers får du klor) og har power og lar strømmen la oss si 100 milliampere gå en uke.
    Over kvikksølvet danner det seg et tmrom forskjellig fra vacuum, hvor du må regne trykket etter kvikksølvhøyden og vite diametern på røret så du finner Volum for PV = nRT. Robert Boyle drev med sånt.

    oppgave: Regn ut «väteatomets» electrophoresevandringscoeffisient gjennom metallisk palladium.

    Tenk den der har jeg hatt å måtte slite med fra en onsdag til den neste i hine hårde dage.

    Men altså vannstoffet det suser tvert igjennom Palladium på langs og kommer kvantitativt ut i den andre enden av tråden.
    Nå er vel protonet meget lite, men det er den særlige ledningsbånd- greia til Palladium som er sånn.

    Elektroforese er det en viss Onsager som har nobelpris på Onsagers rule er like stygg som Schrödingers ligning, eller som en lang strimmel filtrerpapir som man sender strøm igjennom i fuktig tilstand.

    Det er det rareste eksempel på elektrisk ledning som jeg har hatt å regne på. Og det er senere lansert sm cold fusion ved bruk av deuterium i samme forsøk, jeg hevet straks øyenbrynene for jeg gjenkjente det, men det viste seg mer å være klassisk fusk i forskningen.

    Superledning har jeg aldri helt skjønt men jeg spurte en gang på fysisk om superledende metall har fotoelektrisk effekt, og de kunne ikke svare. Men det er avgjørende for å fatte elektronets natur i tilfelle av klassisk metallisk superledning.

    Så på høytremperatur superledning som jeg har sett i Frognerparken, slår man på flytende nitrogen, som er i et beger av isopor, og så er det en sterk ferrittmagnet som er i lufta og roterer nærmest fiksjonsfritt i rommet som en antigravitasjonsmaskin.

    Vist av Samset på Bilde.

    Fenomenklassen omtales som «Magia Naturalis» hos Paracelsus.

    Høytemperatur superledning ble forklart på TV en gang . Man gikk spissrotgang mellom to rader med mennesker, og hvis de veiver kaotisk med armene så kommer man ikke uskadd igjennom men hvis de er kobla og veiver i takt i en bølgeaktig bevegelse, , så¨kan man komme gjennom med den rette farta. Det ble gitt som forklaringen.

    Og det ligner på noe, for ved høyere temperatur et materialene chaotiske på molekylnivå men ved lavere temperatur kan det oppstå krystallinsk og coherent form.

    • Sony · januar 28, 2014

      Du har tydeligvis en del kunnskap om diverse saker og ting. Hvorfor ikke omsette den til praktisk nytte, eller formidle den på en måte som er forståelig også for allmennheten?

  2. Talbot · januar 23, 2014

    Metamaterialer; materialer med egenskaper vi ikke finner i naturen. Men hva med materialer som har egenskaper vi normalt finner i andre materialer? Havner disse innenfor samme kategori?

    Når man hører om superledere, er det en påminnelse om at energi finnes i to former; enten «frosset» eller i fri utfoldelse. Elektrisitet er energi i bevegelse eller utfoldelse, og trikset blir da å fange den i «flykten» ved å låse bevegelsen fast i en bestemt bane. Det samme er tilfellet med mekanisk energi i form av svinghjul. Barnelærdom for fysikere kanskje, men synes bare det er interessant at energien i disse tilfellene forekommer i en sirkel, mens den på kvantenivå er låst i bølgeform.

  3. Tilbaketråkk: Usynlighetskappe for jordskjelv – det virker! | Kollokvium

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s