KVAK 14. desember: Kollokvium tar sakprosapulsen på verdens mest kjente bokhandel

Kollokviums Vitenskapelige AdventsKalender (KVAK):

14. desember: Kollokvium tar sakprosapulsen på verdens mest kjente bokhandel

20131212_114847Kollokviums utsending i San Francisco har besøkt legendariske City Lights Bookstore. Der lette han etter sakprosa med naturvitenskapelig innhold. Bli med inn.

På vei gjennom inngangsdøren møtes jeg av en vegg av eksperimentell jazz. En hylende saksofon. Jeg hilser på personen bak disken og går bort til bokhyllene som befinner seg i det trange inngangspartiet. Her finnes både ny sakprosa og skjønnlitteratur. Inn til høyre ligger hoveddelen av bokhandelen. Jeg spør etter populærvitenskap (selv om jeg som regel forsøker å unngå det navnet) og får beskjed at avdelingen ligger i kjelleren. Så jeg går først ned i kjelleren. Der plukker med meg en interessant bok fra den første hyllen. Den er fylt med grønn og miljøorientert sakprosa. Deretter går jeg innover i lokalet, forbi filosofi, filmstudier, antropologi og bort til den naturvitenskapelige avdelingen.

City Lights har en avdeling for fysikk og matematikk, og en for biologi, geologi og det som har med naturen å gjøre. Her er det mye bra. Gammelt og nytt, serier (for eksempel John McPhees samlede) og bøker fra både kjente og ukjente forfattere. De fleste av bøkene er skrevet for et generelt publikum, men de har noen rent akademiske titler også. Og ja, Dawkins er her, men ikke Bryson. Det er helt greit. Jeg irriterer meg av og til over det dårlige utvalget av sakprosa med naturvitenskapelig innhold i norske bokhandler – men disse to får man alltid tak i. Jeg plukker med meg et par bøker til, en om Arktis og en eldre essaysamling om naturen.

20131212_110633

I førsteetasje, midt i butikken, står en tre-fire meter lang reol med det siste nye. Sakprosa i hardback. Og her ser man det fine med City Lights. Et godt utvalg der bøker om kjemi og historie, for å nevne to eksempler, står om hverandre. Her får man humaniora, naturvitenskap og samfunnsvitenskap på samme sted. Siden bokhandelen er uavhengig, slipper man det standardiserte utvalget som ofte preger de store kjedene. Dessuten har City Lights sitt eget forlag som ligger i nabolokalet.

Jeg føler meg ikke helt ferdig med bokhandelen. Skulle gjerne ha brukt mer tid her, men det er på tide å gå. Den hylende saksofonen har tatt seg en pause, så jazzen er blitt til bakgrunnsmusikk selv om lydnivået fortsatt er høyt. Jeg kaster et siste blikk over bokhyllen til høyre for disken, vurderer en roman, tar den med. Konklusjon: sakprosa versus skjønnlitteratur 4-1.

KVAK gir deg små daglige vitendrypp gjennom hele advent. Har du tips til lenker vi bør dele? Send gjerne til b.h.samset@gmail.com, kom innom facebook-siden vår, eller tweet til @kollokvium_no.

5 comments

  1. Carbomontanus · desember 14, 2013

    Jada, sakprosaen er megetsigende, men den kan også være av svært vekslende kvalitet.

    Jeg samler på eldre lærebøker, katekismer som jeg kaller det. Man bør vite litt om idehistorie og lærehistorie og paradigmer.

    Så finner man Bønnhaser Fuschere og Bierfidlere også i den litteraturen, hvor jeg dessverre ikke har klart å sikre meg de mest strålende eksempler bortsett fra kanskje to som jeg kan huske i farten, Maos lille røde bok og «Klimaet Vitskap og politikk 2 utgåve» av Per Engene og Göran Tullberg. Den er sikret.

    «Hexehammeren» fra 1400tallet burde man sikre seg. Ligesom Einar Gerhardtsens «Tillitsmanden».

    Men jeg har noe så fint som Wagners teknologi Kapitajn i artilleriet lærer i de tekniske fag ved officerskolen, Det Reiersjke Fond Gyldendal Hegel & søn København 1885. På den konkrete boka der så skøyt de Blücher med bare 4 skudd til rådighet. Jeg har den i familiearv fra verksmesteren samme sted, der de kunne sin teknologi.
    Der står det at Modelsnedkeren maa være støberikyndig. I en neste bok Larsens teknologi fra Porsgrunn står det at Halm og Hestemøg til komplicerede Kjernestøb saasom Automobilmotoren.
    Så har jeg Peder Lobbens lærebog i elektricitet og magnetisme fra 1901 og Lommebog for Mekanikere fra 1924.

    Vilhelm Bjerknes über die elektrisce Resomans er ypperlig og kan anbefales varmt.

    Ellers mye nyere, Norbert Wiener Cybernetics, og Bakers Astronomi ørte opplag. og Ernst G Riesenfeld Lehrbuch der anorganischen Chemie Stockholm Nobelinstituttet 1946.
    Og Iovanni Keppleri Harmonices Mundi 1619 og Andreas Werkmeister Monocordon. Det er om planetlovene blant annet, og om orgeltemperaturene og das wohltemperierte Klawier. Werkmeister er klart av samme skole og stil som Keppler. Også Werkmeister stakk åpenbart hånden inn i et hvepsebol og kom fra det med heder.

    Og ikke å forglemme «Sprengstoffer Sprengningsteknikk» fra Dyno Industrier Oslo med Alfred Nobels navnetrekk utenpå. Den er svært god, og er eneste medisin som biter hvis man er dynnamitt- harry. (Jeg har kunnet undervise saklig for Samset om BANG!-irommet, tenk det….)

    men hvor blir det av Eiffelvulkanismen? Den var av format.

    Ellers går det mye på Wikipedia nu om dagen men jeg har fått tilbud om et bedre tysk kjemilexicon.

    Men ikke kimse ad skjønnlitteraturen heller, bare være oppmerksom på at det er mye Fuschere Bønnhaser og Bierfidlere der også.

  2. Carbomontanus · desember 14, 2013

    Sorry Dr. Svensen, jeg glemte Mein Kampf av A. Hitler under sak- prosa.Den har jeg heller ikke på hånden men den er visstnok utgitt pånytt.

    Men jeg har lest andre og meget fine bøker. Die Lehre von den Tonempfindungen av H.Helmholz og Fram over Polhavet av F.Nansen. De to var av samme skole. Det er nesten som P.Lobbens elektrisitetslære, lar seg ikke forbedre, kun oppdatere.

    Jules Verne reisen rundt månen er mer skjønnlitteratur men med klart saklige opplysninger.

    Det beste jeg noensinde har lest innen skjønnlitteratur var først Halldor Laxness Kristenrøkt under Jøkullen, og Heinrich Böll Gruppenbild mit Dame,, begge med nobelpris, men svært så saklige og i prosa.

    Så det som mer synes å skille er om det er i nærheten av å kunne innstilles til en nobelpris eller ikke.

    Men nå venter jeg noe skuffet og ergerlig på en saklig redegjørelse for Eiffelvulkanismen.

  3. Henrik H. Svensen · desember 14, 2013

    Har du en favoritt på norsk fra de siste 20 årene? (sjanger popvit)

    Jeg har helt glemt løftet om Eiffel. Det blir en blogg om den saken på nyåret.

  4. Tilbaketråkk: Kort, men godt i San Francisco | Henrik H. Svensen
  5. Carbomontanus · desember 14, 2013

    Det var værre for det må være så det virkelig røsker. Man kan ikke finne seg i hvasomhelst og det er slett ikke alltid typpisk norsk å være god.

    Men det var ei dame på Astrofysisk som bevisførte at temperaturene i Solens Corova ikke kan forklares akustisk og da slappa jeg virkelig av. Og så kom Alfven- bølgene, en viss Alfven forskjellig fra Hugo Alfven som har tatt Birkelandstrømmene alvorlig og oppfunnet Alfvenbølgene. Dermed kan temperaturene i solens corona adskillig lettere drøftes og forklares.

    Det røska hos meg.

    Men jeg tror vi skal se opp for Bjerknessenteret Værvarslinga for Vestlandet, for de er liddeli gode på sjøormen, golfstrømmen.

    Jeg skal se på saken om det kan være noe virkelig nevneverdig nytt fra norsk side de siste 20 årene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s