KVAK 16. desember: En dose kuriosa — Voynich-manuskriptet

Kollokviums Vitenskapelige AdventsKalender (KVAK):

16. desember: En dose kuriosa — Voynich-manuskriptet

En side fra Voynich-manuskriptet

En side fra Voynich-manuskriptet

Innimellom dukker det opp noen snodige greier, kuriosa som fenger allmenheten og vitenskapsfolk i lange tider, mysterier som kanskje aldri får noen løsning. Glem Da Vinci-koden, dette er virkelige saker.

I 1912 kjøpte den polske revolusjonære og bokelskeren Wilfrid Michael Voynich, da bosatt i England og arbeidende som antikvitetshandler, et manuskript, en såkalt kodeks, bestående av 240 vellum-sider. Manuskriptet har blitt karbondatert til 1400-tallet. (Vellum er pergament laget av kalveskinn. En del kalver måtte således bøte med livet før man oppfant papir, og bøker var i middelalderen følgelig kostbare.)

Manuskriptet er fylt med bilder av ikke-eksisterende og underlige planter i sirlig detalj, stjernekart over stjernebilder som ikke finnes, mystiske kosmologiske diagrammer, og masse tekst (over 170 000 tegn) skrevet i kode med et alfabet som ikke eksisterer noe annet sted. Forskere har nylig (2013) funnet ut at det er ikke bare er nonsens, det er grammatisk struktur over nedtegnelsene. Kryptografer fra mange land har studert kodeksen, uten hell. Det er og blir et mysterium.

Hva står det der? Hvem skulle være mottakeren? Hvorfor? Er det hele kansje en spøk?

Voynich selv mente det kunne være Roger Bacon som stod bak manuskriptet. Hadde den famøse matematikeren og hoffastrologen  til Elizabeth I, John Dee, en finger med i spillet? Hadde Voynich selv fabrikert kodeksen for å lure verden?

Les mer i artikkelen på Wikipedia — det er et plot selv Dan Brown er ganske misunnelig på! Eller ta en kikk på de høyoppløselige innscannede sidene fra Voynich-manuskriptet på denne siden.

KVAK gir deg små daglige vitendrypp gjennom hele advent. Har du tips til lenker vi bør dele? Send gjerne til b.h.samset@gmail.com, kom innom facebook-siden vår, eller tweet til @kollokvium_no.

8 comments

  1. Marius R Aurstad · desember 16, 2013

    Voynich-manuskriptet danner kjernen i Gert Nygårdshaug sin siste bok, Pergamentet. I boka møtes krimhelten Skarphedin Olsen og den norske kryptologen etter at sistnevnte har klart å oversette Voynich-manuskriptet. Selvfølgelig mye fantasi fra Nygårdshaug sin side, men absolutt verdt å lese om du liker krim med et visst feste i virkeligheten.

  2. Simen Kvaal · desember 16, 2013

    Det visste jeg ikke! Kanskje jeg skal sette den opp på ønskelisten til jul. 🙂 Jeg er for øvrig veldig glad i denne genren, Umberto Eco sine bøker, for eksempel, og Neal Stephenson også.

    • Marius R Aurstad · desember 16, 2013

      Om du bruker lesebrett, som Kindle, vil jeg anbefale å handle direkte fra Nygårdshaug på http://www.gertnyg.com/ebok/ . Billigere for deg og mer til forfatteren.

      Eco og Stephenson er lagt til Wishlist på Amazon 🙂

  3. Carbomontanus · desember 16, 2013

    Dette her var ikke uinteressant,

    Men jeg tror det kommer i failen for høyt trenet, suverent bløffmakeri, kvasividenskap og falskneri, som vi må ha til referanse for vår orientering.

    . Ved det obligatoriske minstemål av gravende journalistikk fant jeg nemlig ganske snart at manuskriptet også er sendt til selveste Athanasius Kirchrer for mulig tydning og forgjeves.

    Kircher hadde vel nok med sine egne falske føringer, og kunne ikke hjelpe en likesinnet kollega videre enn dit hvor han allerede var kommet, nemlig helt ut i det totalt fruktesløse og ubrukelige og usanne og uleselige, ved bruk av datidens fineste og dyreste media- midler på stipend, (sponset som det heter idag) i og med et obscurt politisk vedtak inni thinktank ved håndsopprekning på lukket møte om hva heller «vitenskapen!» med T og med P skal komme frem til.

    Nøkkelen til å komme videre med dette Dr.Kvaal, tror jeg nemlig er Athanasius Kircher, som øvelses og prøveoppgave først.

    Et populært samleverk om Kirchers arbeider ble vist meg i Gøteborg av en Sven Berger i the Sweedish early music moovement.

    Man formodet jeg der kunne finne ideer å arbeide videre på der så jeg kunne bli historisk korrekt jeg også, og jeg så over de suverene kobberstikk side opp og side ned og fant knapt et vettugt apparat som det er verd å etterligne, slik man heller finner i samleverker for Leonardo blant annet.

    Men fant dette med hvordan jorden er sammenvevet av vulkaniske ildstrømmer og hvordan havet renner i underjordiske huler opp i fjellet og springer frem der igjen som kilder og renner ut igjen som elver slig at helheten er forstått og syklusen sykklingene er forklart. Jfr Klimadisputten fra klima-surrealistenes og falskner-bevegelsens side.

    Pnevmatiske oscillatorer fløyter horn og trompeter fra barokkens side står likeså tegnet side opp og side ned hos Kircher, og har bare ikke dette karakteristisk leonardiske, sanne og realistiske grep på det reelle inn-hold i tingene ved seg. Det er bare deres optiske og faststofflige, inustrialt proff tegnede over-flater og ut- seender, suverent og hånlig befridd fra dette dypere leonadisk gravende journalistiske

    «La Musica est figurazione delle cose invisibili»

    som gjør at vi kan ta til forstanden og øremålet og oscilloscopet og lete oss effektivt videre frem selv. Eller til røntgenapparatet, seismikken og geo- radaren der vi ikke kan se lenger.,

    Athanasius Kircher fikk ikke has på hieroglyffene

    men skal visstnok ha forstått noen kineserier og lanserte som alternativ den berømte dorull, ispinne, appelsin kreppapir og plastilina- teori om Saturns ringer, mens Gallilei tegnet sirlig hva som var mulig å se selv i kikkerten og skrev «Som om Saturnus har ører». Og Christiaan Huyghens tydet det videre Newtonsk i Gallileis ånd og postulerte et flak av frie partikler som skurer rundtogrundt i ring. Hvilket ikke ble tålt. Det fikk nemlig nå være måte på Revolutionibus i Universet etterat Gallileo ved selv- syn i kikkerten hadde oppdaget og postulert de 4 Medici-nske stjerner gående rundtogrundt og gjørende Revolutionibus i Universet også oppe ved Jupiter.

    En Kircher i sammenligning tålte ikke det engang på Kirkens vegne, men tegnet og utgav mer oppbyggelige begreper og tegninger til studium fra kirkens side for de brede masser. .

    Ellers finner jeg ved graving på Wikipedia i emnet, jeg finner ført Descartes og Roger Bacon. Men vil dertil nevne en til Vincenzo Gallilei, Vettug.

    Vincenzo, en sann pytagoreer. Vincenzo gjorde forsøkene og kunne arbeide og tyde matematisk og synes empirisk å ha funnet frem til Newtons svingelov for harpestrenger, og Helmholz regel for resonansen i krukker og ølflasker og amphoraer,, øltønner og vinballonger, ånden eller PNEVMAen i krukken.

    I Auerbachs Keller in Leipzig, Goethe Faust 1 blir djevelen kjellermester til tross for at han trakk på en noe fremmedartet dialekt.

    Djevelen får seg utdelt kjellermesterens verktøy, som er en naver til å bore høler i tønna og så skal han sette inn Haner i hølene. Og klarer å tappe av allehånde forskjellige slags viner hver til sin smak, alt sammen fra den ene samme svære tønna, og hele selskapet blir tilfreds med hver sin personlige smak og regionale provinsielle politiske mening og priser kjellermesteren, inntil det kommer flammer ut av hølene, da skjønner man at det er noe galt og fusk i forskningen.

    I botanikken har vi videre Albrecht Dürer til sammenligning, med svært ypperlige tegninger, og så har vi Dagny Tande Lid og Elsa Bescow.

    Videre har vi Professor Carl von Linnaeus Upstairs ved Universitetet i Uppsala med god LATIN.

    Linnaean society har videre scoret svært høyt og har videre på sikt kunnet tillate en Charles Darwin å komme til orde og på trykk og fremme sine metemarker, og sine finker fra Galapagos.

    Kungliga Akademin er stiftet av den samme Linnaeus og fikk senere å dele ut Nobelprisene.

    Linnaeus fikk også rettet på Celsiustermometeret slik at i kram snø måler man null, og i kokende vann 100 grader. Før var det omvendt, noe Linnaeus fant upraktisk og snudde på scalaen. Linnaeus hadde et langt drivhus med ovn i ene enden og så frøys det i andre enden og inni der studerte han Klima og hadde en lang rad med potteplanter, og hadde personlig fått et termometer av Celsius på Observatoriet. Men fant det bedre at det var null der borte hvor det frøys og hundre inntil ommen der det kokte. Ikke omvendt.

    RE-BUS er god LATIN og betyr ved- tingene er meg blitt forklart. Hva er meningen og meldingen og logikken og sammenhengen og meldingen som er inni tingene, den bakenforliggende mening.

    Hermenevtik er gresk og har med Hermes å gjøre, er meg forklart, og hermes er noe lukket. Jevnfør hermetikk. Der man må gå på med boksåpner og slegge og kniv og skjærebrenner og vinkelsliper og brekkjern for å finne ut hva som er inni….. og om det er god fisk, inni, og bak de hermetiske av- lukkene , under og bak overflatene. Dette med dybde- synet you see, ikke bare det overfladiske syn.

    Opprinnelig så er det kunsten å lese bibelen. Hva er det som egentlig står inni Bibelen?

    Begrepet er lånt videre derfra. Men så har vi RE-BUS-ene, dette å finne den indre mening og sammenheng i tingene. Om det er noe LOGOS bak det hele. Er det vettugt?

    Man var tildels vettug i renessansen, sikkert også i middelalderen også, for derfra er det også levert mye fint og velforstått og meningsfullt med sammenheng og helhet i utrykket.

    Vincenzo Gallilei er nevnt. De tok for seg de konkrete ting og klarte å finne matematisk naturlig helhet og LOGOS og mening.

    Men så til kontrast og sammenligning har vi de som ikke evnet det, og som kun slo om seg med imponerende og flotte overflater og skrifter og tegninger og fasader og som rekvirerte til og med kalveskinn,….ja, puntlær og gyldenlær og ekte rispapir og bøttepapir og kobberstikk og blytrykk til dess meres, ikke bare tresnitt.

    . Aussen hui og innen pfui. Det er som kalkede graver,… » I hyklere, I skriftlærde og fariseere,.. Ormeyngel- Øgleunfer Jæveløunger,..»

    Kun værst tenkbare bannskap er kyndig saklig opplyst og nøytralt bemerket om sånt.

    Men dette danker Da Vinci- koden rett ut, det er så. Der scorer Simen Kvaal svært høyt.

  4. mortensickel · desember 20, 2013

    http://xkcd.com/593/ xkcd har også en teori om manuskriptet…

  5. Talbot · januar 23, 2014

    Kanskje et tidlig eksempel på hva man i dag kaller «world building». Dette gjør seg gjeldende innen science fiction og fantasy, som ikke fantes i dagens form den gang. Også i dag har vi både bøker og TV-program som behandler biologien til dyr og planter slik den kan utvikle seg i fremtiden, eller hvordan biologien på andre planeter kan være. Dougal Dixon f.eks. I dag er det evolusjon det handler om, men selv før Artenes Opprinnelse må noen ha tenkt på hvordan visse typer design kunne forbedres og/eller endres, eller hvordan visse dyr og planter ville se ut etter mange generasjoner med foredling. For de som driver med rollespill er det populært å dikte opp egne virkeligheter, og Tolkien påstod selv at han skapte historiene sine som et sted å plassere sine konstruerte språk. Brontesøstrene skapte sin egen verden de kalte Glass Town. Kanskje var forfatteren av disse manuskriptene veldig interessert i emnene, og brukte et eget språk som en form for intellektuell øvelse, eller for å skjule at emnene som ble tatt opp i boken bare var et produkt av fantasien og intellektet?

    • Talbot · januar 23, 2014

      Så har vi selvsagt også Sim City, for å bruke enda et moderne eksempel. Kanskje en bør spørre seg hvordan samtiden hadde reagert dersom verket hadde vært skrevet på datidens språk og blitt funnet av kirkens folk i forvissning om hvem som hadde skrevet det. Giordano Bruno og Galileo Galilei sine grublerier var jo ikke særlig populære blant de som satt med makten.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s