KVAK 19. desember: Er virkeligheten et hologram?

Kollokviums Vitenskapelige AdventsKalender (KVAK):

19. desember: Er virkeligheten et hologram?

Rainbow_hologramEt hologram er et todimensjonalt bilde som gir inntrykk av å være tredimensjonalt. Det ser ut som om det har dybde, og når du snur på det synes du at du kan se «rundt» det som det er bilde av, men i virkeligheten er alt bare smart bruk av lyset som strømmer til deg fra overflaten av bildet.

I virkeligheten, ja…

Virkeligheten er jo tredimensjonal – ikke sant? Vi har høyde, bredde og dybde. Ingen juksete todimensjonale flater her….

Forskere er faktisk ikke så sikre. Alt i 1997 viste teoretikeren Juan Maldacena at vår oppfatning av virkeligheten faktisk kan være akkurat den samme dersom universet egentlig er et todimensjonalt hologram langs ytterkanten av universet. Eller sagt på fagspråket: Alle naturlover ville i så fall være de samme, og dermed også alt vi opplever til daglig.

Siden 1990-tallet har «hologram-univers»-ideen dukket opp som et kuriosum i ny og ne, men aldri blitt annet enn svært teoretiske betraktninger. Nå har imidlertid to japanske forskere klart å lage flere datasimuleringer der de har startet med Maldacenas hologram-ideer, og vist at de faktisk gir samme svar også der. Det høres kanskje ikke ut som så mye av et fremskritt, men for forskere er det ganske grunnleggende. En idé er vel og bra, men den får først livets rett når vi kan bruke den til å regne ut hvordan virkeligheten bør oppføre seg.

Japanerne har kasnskje ikke bevist at vi er hologrammer (enda). Derimot har de slått enda sterkere fast at vi faktisk godt kan være det uten at vi er klar over det selv.

Noe å tenke på i en mørk vinternatt?

Les hele saken hos Science her.

KVAK gir deg små daglige vitendrypp gjennom hele advent. Har du tips til lenker vi bør dele? Send gjerne til b.h.samset@gmail.com, kom innom facebook-siden vår, eller tweet til @kollokvium_no.

4 comments

  1. Ulf Ekström · desember 19, 2013

    Är det inte så att en konform fältteori (som vi lever i) finns på randen till en strängteori i högre dimension? Hur kommer den tvådimensionella teorin in i bilden?

    • Bjørn H. Samset · desember 19, 2013

      Det blir en forenkling, så klart, og kanskje en litt for grov en skal jeg innrømme – men (fra Science-artikkelen):

      In 1997, theoretical physicist Juan Maldacena proposed1 that an audacious model of the Universe in which gravity arises from infinitesimally thin, vibrating strings could be reinterpreted in terms of well-established physics. The mathematically intricate world of strings, which exist in nine dimensions of space plus one of time, would be merely a hologram: the real action would play out in a simpler, flatter cosmos where there is no gravity.

      Altså: Vi sier at vår virkelighet er en ti-dimensjonal strengteori med tyngdekraft. Så viser vi at vi kan redusere dette igjen til et rom med lavere dimensjonstall og uten tyngdekraft, og fortsatt få samme fysikk. Ergo har vi vist at «virkeligheten» (hvis du nå tror på strengteori) kan representeres i et lavere dimensjonalt rom – analogt til å gå fra 3D til 2D.

      Bjørn

  2. Carbomontanus · desember 19, 2013

    Dette her er ekstrem reduksjonisme av type jorden er flat- teori, utstyrt videre med den ene saliggjørende forklaring i glose- form, doggg- meform. Som ingen skjønner og har sett i virkeligheten men som alle skal tro på.

    Jeg har en alvorlig og stygg mistanke om at det er EL- gitaren og ekte halleluja frelses- opplevelser i forhold til Elvis Presley før man ble tørr bak ørene som ligger bak som en fix ide som sitter for livet, og da sitter det dypt.

    Jeg har et gammelt arbeid på det i Faximile trykk:

    «Musikalische Temperatur oder deutlicher und wahrer Mathematischer Unterricht / die man durch Anwendung des MONOCHORDI ein Klavier / sonderlich die Orgel Werke / Positive, Regale, Spinetten / und dergleichen wol temperiert stimmen könne / damit man nach heutiger Manier alle Modificti in einer angenehm und erträglichen Harmonia mögen genommen werden.

    bla-bla-bla-bla-bla-bla-bla…

    Durch Andreas Werkmeistern / Stifts-Hof-Organisten zu Qedlinburg.

    Frankfurt und Leipzig ANNO 1691.»

    SANN!

    Det er en tilsvarende Superstring- teori av Anno Dazumal.

    Og gir de berømte Werkmeistertemperaturene tilsammen 6 stykker hvorav de 4 første anvendes mest. Det er Das Wohltemperierte Klawier og just ikke likesvevende. Men ypperlig empirisk matematisk naturvidenskabelig fakultært utledet og fremstilt. I tungt Gutenberg blytrykk på bøttepapir med kobberstikk. Det er så langt jeg også kan se Calvisius og Keppler- skolen i chosmologi. Og ikke av skaftet og ganske skeiet ut i heavy metal slik Elvis- skolen av nyere tid har en lei tendens til.

    Men nyss fant jeg og en annen forfatter som synes å ha foregrepet begivenhetene ganske vesentlig. Selveste Vincenzo Gallilei, hyppig referert til av Keppler i Harmonices Mundi, hvor der står demonstrativt intet om Gallileo, kun om hans far, oppsiktsvekkende nok. Men Johannes Keppler hadde sine vansker og red på kanten av å komme i unåde hos en gal og umulig og katolsk Keiser Rudolf 2, og kan av den grunn ha unnlatt å nevne Gallileo, som sto på INDEX. Og sendte sin forskning heller over til King James 2 og Royal Society hvor det lykkeligvis kom unge Newton i hende.
    Vincenzo har åpenbart oppdratt og påvirket sin sønn ganske avgjørende til å drive med Science. Og vi merker oss at Gallileis kikkert først ble montert i en orgelpipe.

    Selveste Vincenzo Gallilei forsket fakultært og undersøkte strenger og fant en empirisk matematisk lov og regel tilsvarende Newtons svingningslov for samme. Monochordon og Superstrings. Men forsket også videre i rommet og fant hva tilsvarer Helmholz` lov for hvordan det låter i kjemiske rundkolber og videre i ølflaskene. Fh = C / 2pi roten av Halsens tverrsnittsflate på halslengden ganger volumet av flaska.

    Den regelen gjelder semi- kvantitativt og er svært praktisk for ølflasker, Amphoraer, Uthulte gresskar, Øltønner, Vintønner og vinballonger etc etc etc etc og for blokkfløyter og orgelpiper uaktet rørform, og for lergjøker..

    Den trickige størrelsen er C for lydhastigheten, som er pill råtten i rommet inni og nær kraftige lydkilder og dertil materialavhengig, og ble gitt en obscur «elastisitetsmodul» «Kappa» av selveste Lagrange forat ikke Newtons fysikk skulle gå rett i dass. Og er senere oppklart som

    C = 1/2pi roten av Cp/Cv * P/M * nRT.

    Hvor Cp/Cv er en kvantemekanisk størrelse kalt Den Molare Varme. Som ganske riktig ant og forstått av Lagrange. At ikke bare trykk og strøm, men også temperaturen oscillerer i en lydbølge, hvilket rører ved luftens varmecapasiteter.

    Newtons svingelov stemte prima for strenger og vann og faste stoffer, men kom håpløst til kort i luften. Som svinger altså mer som et luftmolekyl i rommet og ikke som en superstring på et hakkebrett, og er direkte klønete representert ved en slik modell.

    Til det fler- dimensjonale og til beste for Rom- opplevelsen der jorden altså ikke er flat og materien heller ikke dia- lektisk men snarere massiv og molekylær, vil jeg gjerne minne om professor J.van der Waals fra Amsterdam, Nobelprisen i fysikk fra 1910.

    (P + alfa / r^6)(V-nBeta) = nRT, som man ser et på- bygg av Boyle Mariottes lov PV =nRT.

    Alfa og Beta er materialkarakteristiske men merk særlig r^6 under brøkstreken i første parentes. Det er rommets kvadratur, rommet ganger rommet, kvadrat- literen.

    Slå den!

    Så du skjønner Samset, det er bare puslete hva dere fysikere driver med. Jeg som klassisk kjemiker må operere i rommets kvadratur, med kvadratlitern helt ute i sjette potens.

    Men det er mulig å skjønne det. Det er det molare volum, liter pr mol oppi ei bøtte med vann. Og det er om stoffenes eller materialenes virkninger avhengig av konsentrasjon. Sterk og svak selters eller vodka eller saltsyre osv. Og det er i kvadratrommet eller i kvadratlitern.
    Det er forøvrig om lim- kreftene og klisse- kreftene. Uten klabbeføre i universet, ikke engang stjernedannelse.

    (Det nytter ikke bare å fikkle det tørrstofflig sammen med ståltråd Samset!)

    Videre om reduksjonisme:,
    Vi hadde om SIR! Bertrand Russels Principa Matematica til filosofi grunnfag og det var Dagfinn Føllesdal som underviste. Der het det seg at iflg Russel kan alt reduseres til identitet og negasjon & de naturlige tall med de 4 regnearter. Hvilket er et grunnleggende premiss for at man senere i det hele tatt har kunnet formode og tro på og gå inn for digitalcomputeren.

    Jeg rakte opp hånden og tvilte. «Er det virkelig så?» og Professor Dagfinn Føllesdal sa «JA!» Men der satt Bernt Vestre, frankofil og existensialist og skarret og drev med «Sachhhrtrøøøøø…» på fransk, og flirte.

    Så jeg skjønte nok at det er noe muffens allikevel, i Universet.

  3. Talbot · januar 23, 2014

    Dersom en fysiker skulle klart å dokumentere hinsides enhver tvil at universet faktisk er et hologram, hvilke konsekvenser ville dette så ha å si for oss? Ville verdensbildet endret seg for andre enn fysikere og astronomer? Hadde folk flest vært i stand til å skjønne hva det egentlig innebar? Kunne det gitt oss nye instrumenter og ny teknologi?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s