Husker du langbølgen?

ImageNei, jeg tenker ikke på den veien på Lambertseter som ligger i nærheten av Mellombølgen. I mitt bakhode har jeg minnet om den store radiosenderen på Kløfta. Som ungdom på Skedsmokorset på 60-tallet hørte jeg ofte på den. Det eneste utstyret var et hjemmelaget krystallapparat bestående av en germaniumdiode og en hodetelefon fra krigens dager, kanskje også en spole og en kondensator. Det var en kort ledning som var antennen, i dette tilfellet trengtes ikke mer enn å koble seg til en jernseng. Og for å få nok volum, også en jordledning som gikk til vasken. Ikke noe batteri trengtes.

Det var noe magisk i dette at det bare var energien i radiobølgene selv som skapte lyden. Denne magien har ikke helt sluppet taket i meg, og det er nok en av faktorene som etter hvert ledet meg til en karriere innenfor teknologi og vitenskap. Samtidig var det å lykkes med å lage noe selv, som et krystallapparat, en viktig motivasjonsfaktor.

ImageDette har Maker-bevegelsen skjønt, og derfor er det så fint å se at Institutt for Informatikk er en av sponsorene bak Oslo Maker Faire (takk til Roger Antonsen!). Neste Maker Faire i Oslo er ganske snart, 18-19. januar. Hva man lager er noe helt annet enn i min tid, men begeistringen og mestringsfølelsen er akkurat den samme.

Tilbake til magien – tenk litt etter selv også, du må jo innrømme at det er litt magisk når nettbrettet, mobilen eller PC-en henter og sender data – uten ledning – enten teknologien heter WiFi, Bluetooth, GSM, 3G eller 4G? Det er nesten like vanskelig å forklare som hvorfor vi har tyngdekraft …

Krystallapparatet mitt tok altså inn langbølgen som er frekvensene fra 153 til 279 kHz. Det er virkelig lange bølger vi snakker om. Tar man lyshastigheten og deler på frekvensen får man mellom 1 og 2 km. Da var det altså ikke mer enn 10-12 bølgelengder mellom senderen på Kløfta og mitt enkle krystallapparat.

ImageLangbølgen var hovedsaklig et Europa-bånd og ble ikke tatt i bruk for kringkasting i USA. Min far som var telegrafist på et norsk skip i ett år rett etter krigen kjøpte en radio i USA for lytting på lugaren, en Hallicrafters S40A. Den har naturlig nok ingen langbølge, bare mellombølge og kortbølge. Det er nok tatt inn mange sjømanssendinger på den i sin tid. Dessuten var jeg flitting bruker av den ved overgangen mellom 60- og 70-tallet.

Det var i grunnen dette som fikk meg til å tenke så nostalgisk på langbølgen. Jeg leste nettopp Jon Michelets bok En sjøens helt – Skytteren. Der går Halvor Skramstad i land i Port Arthur i Texas og skal ha seg en radio. Han får en tysk Telefunken på billigsalg. Naturlig nok så ville ingen andre i USA kjøpe den i desember 1940. Radioen har lang-, mellom- og kortbølge. Det skulle jo bare mangle for en tysk radio. Men så står det at han tester den og får inn mange stasjoner både på langbølgen, mellombølgen og ikke minst på kortbølgen. Hmm, her skurrer det nok litt for det var nok ingen langbølgestasjoner i USA da heller. Men Michelet ber om overbærenhet fra våpensakkyndige som leser hans bok, da han er klar over at han umulig kan ha fått alt helt korrekt i en bok med så mange detaljer. Vi får regne langbølgen inn der også.

Langbølge brukes for det meste i nord da det visstnok skal være mindre støy på disse frekvensene der enn lenger sydover mot ekvator. Er du god i tysk så les Langwellenrundfunk på Wikipedia, det er den beste siden for å forklare slike ting, enda litt bedre enn den engelske Longwave. Men langbølgen er nok langt mindre populær enn sin litt mer høyfrekvente fetter på mellombølgen (AM-båndet) der det også er en god del mer plass til stasjoner.

ImageMen begge disse båndene er det for det meste slutt med i Norge nå. Østlandssenderen sto jo engang på Lambertseter, men fra 1954 var den på Kløfta og sendte først på 218 og senere på 216 kHz. Den ble skrudd av i 1995.

Men siden ingenting slår langbølge når det gjelder å nå utover havet i nord, så har vi fortsatt en langbølgesender på Ingøy i Finnmark. Den går på 153 kHz, de aller lengste bølgelengdene. Og lange bølgelengder betyr som kjent lange antenner så derfor har denne senderen et tårn som er Skandinavias høyeste byggverk på 362 meter. Men det går ikke av seg selv å få dekning over det meste av Barentshavet så ikke mindre enn 100 000 W effekt går med. Sammenlign det med mobilen din som kan gå opp i 0,8 W om den må, men helst regulerer seg ned mot 0,02 Watt.

Selv om ikke langbølge ble brukt i USA så ble mellombølgen det. Der er den fortsatt populær, for de som kan leve med mangelen på diskant og stereo. Med sin gode dekning så er den velegnet for lokalstasjoner. Selv om det er litt vanskelig å tro for oss i Norge som knapt nok har mellombølgestasjoner igjen, bortsett fra på Svalbard. Og så er vi også i ferd med å legge ned etterkommeren FM til fordel for DAB.

Bilde av mast på Ingøy lanbølgesender fra Wikipedia Commons, Allan Klo

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s