Verste snøvinter i manns minne og en innendørs TV-antenne

WP_20140219_003Denne vinteren har virkelig slått til med snø i Sør-Norge. Langs kysten har det meste kommet i form av regn, men slik har det ikke vært i fjellet. Vår hytte på 800 meters høyde er nå i ferd med å forsvinne i snøen og vi kan nesten ikke se ut av vinduene lenger. Det er jo særlig fordi vi har måttet måke snø av taket tre ganger så langt. Og enda er det mer snø i vente.

Det sies at man må gå tilbake til 1958 for å finne en mer snørik vinter. Og fortsatt er vi bare i februar. Snøen har også gitt oss et uventet problem da vårt digitale TV-signal nå er helt borte.

WP_20140220_004TV-senderen er på Gaustadtoppen på 1883 moh. Det er ca 10 km mot nord fra Toskjær i Tuddal og det er nesten fri sikt dit. Det er vanligvis mulig å motta signaler fra Riks-TV med bare en enkel innendørs dipol, dvs. to ledninger hver av lengde 13-14 cm koblet til en koaksialkabel. Men ikke nå lenger etter at signalet må gjennom all snøen som har samlet seg utenfor vinduene.

Derfor måtte jeg finne en god Yagi-antenne kalkulator og lage en bedre antenne. Jeg fant en papplate av lengde 45 cm og brukte antennekalkulatoren til Martin Meserve (radioamatør K7MEM). Det er litt vanskelig å finne ut den eksakte frekvensen for Riks-TV da det er flere frekvenser (multiplekser) i TV-systemet. Gaustadtoppen sender på fem frekvenser mellom 506 og 620 MHz. Det kan man se på siden til Post og Teletilsynet, finnsenderen. Jeg tok derfor bare og laget antennen for den midterste av de fem, dvs 563 MHz. Bølgelengden er da 53,3 cm og typiske antenneelement-dimensjoner er halvparten av det.

WP_20140219_015Antennekalkulatoren ga meg et design med én reflektor bak mottakerelementet, og fire direktorelementer foran den. I bildet er reflektorelementet til venstre. Antennen peker mot senderen som er til høyre.

Jeg laget elementene av litt tykk ledning og bare tapet dem til pappen. Kontakten til koaksialkabelen er under pappen og festet til midten av element to fra venstre – det som er delt i to.

Fungerte det – ja faktisk virket det over all forventning! Med digitale signaler er det en terskeleffekt og over et visst signalnivå går signalkvaliteten raskt til 100% med en bitfeilrate (BER = bit error rate) som går mot null, og med denne antennen kom jeg over denne terskelen. Forsterkningen til antennen er i størrelsesorden 8 dB eller omkring 6 dB mer enn den gamle enkle antennen. Heldigvis var det nok til å kompensere for dempingen gjennom snøhaugen. Og som man ser så trengs det ikke aluminium for å lage en fungerende TV-antenne.

[In English: Worst snow winter since 1958 and an indoor Yagi antenna]

6 comments

  1. Carbomontanus · februar 21, 2014

    Jasså, snøen stopper 53 cm bølger, duverden.

    Jeg prøvde med 10 meter og lage nye piratsendere og mottagere på 80 tallet men også for å orientere meg litt mer om hva jeg må vite om lydbølger. Det er nemlig temmelig likt. Og fant at gamle regler stemmer. Og har fått bedre fysikkbøker på det. Man får god sving og resonans med en antennespole og en trimmekondensator og en antennepisk.

    Hos Bjerknes «Uber die elektrische Resonans» står det at de brukte «elektrometer» og at Bjerknes prøvde ulike metaller i antennene. De kunne fornikles, forkromes, forkobres, fortinnes, forsølves, forgylles, forzinkes, og det gav utslag i ulik resonans i samme antennelengder hos Herz. Og de oppdaget at høyfrekvensen bare går i overflaten av ledningene.

    Men jeg er av den erfaring at det har mindre å si på mottagere men på sendere må man ha resonans for skikkelig «opptrekk»

    Og dessuten tror jeg at dette med reflektor og direktorstaver mer er for å beskytte antennen mot andre reflekser i nærheten. Vi hadde et antenneproblem i Tyskland og antennene satt oppe på loftet og var dårlig innstilt og trimmet, kanskje blitt forstyrret og flyttet på, men at man allerede nede i stua kunne motta bra bare med å flytte antennen rundt i rommet til det rette stedet og vinkelen, og hadde til og med et foto av stående bølger i mønster på vann som klart viser at det er knuter og buker bortover i rommet av tilfeldige grunner. Det kan være armeringsjern og ledninger og vannrør i veggene og stålbjelker til etasjeskiller og kanskje til og med hønsenetting for murpuss.

    Det rareste jeg har hørt var på Håøya, og plutselig kom det lyd rett ut av fjellet, men bare på et bestemt sted på stien. Og ved forekomst av de underjordiske må en jo undersøke omhyggelig.

    Det var en nærmere ellipsoid konkav isskuring, og på ett helt bestemt sted hørte man alt leven og bråk nede på fjorden samtidig.

    Den historien er gammel.

    Det var på Garnisonen i Bergen og der satt musikkmesteren med en øl på julekvelden. Da kom en helt oppskremt bonde inn og sa «Nå er det der igjen, kom med en gang…»

    Ganisonen måtte sette fra seg ølet og det gikk for skarpe hestesko på holka opp i åsen til en stor stein. «Hør hør….» Og garnisonen hørte ingen ting. «Nei du må helt under, der er det,….»

    «Tatsächlich…..»

    Og han hadde med seg noe å skrive med eller han husket det kanslkje og skrev ned, De Underjordiskes julekveld,..første nedskrevne folkevise fra Norge ca 1590. Den ble i mange år kjenningsmelodi på NRK Utenlandssendingene.

    Og det var altså musikklivet i Bergen om julekvelden, og den går meget fint på Zampogna dobbeltfløyte eller på sekkepipe med drone.

    • Sverre Holm · februar 21, 2014

      Når det gjelder om snøen stopper bølgene så er det jo ingen målinger her utover at enkel dipol ikke virker med snøen, men virker ellers og at 6-elements yagi virker også med snø. Med digital transmisjon blir det veldig virker/virker ikke også. Det er vel ikke så urimelig at snø og fuktighet demper radiobølger, det er vel ganske velkjent?

      Når det gjelder reflektorer og direktorer så er det jo et slags end-fire array man skaper med det. Dvs at det blir destruktiv interferens mot sidene mellom hovedsignal og signal som reflekteres og forsinkes i de forskjellige elementene. Dette ble først beskrevet av H Yagi, «Beam Transmission of Ultra Short Waves«, Proceedings of the Institute of Radio Engineers, 1928. Men da hans kollega Uda hadde et minst like stort bidrag burde de egentlig hete Yagi-Uda antenner. Jeg mener å huske at Uda ikke kunne skrive engelsk (de var begge japanske), så artikkelen ble skrevet bare i Yagis navn.

  2. Carbomontanus · februar 21, 2014

    Jeg fant den på Youtube

    Den underjordiske klippekonsert (Norwegian mideival)

    Sekkepipe med drone kanskje litt overspilt med trommer men meget god og autentisk fremført.

    Historien er berømt. Selveste Matthesomn har vært interessert,

    Fenomenet synes kjent og man finner gjengitt at de har vært oppe i fjellet og hørt svært orkester rett ut av fjellet.

  3. Pål Humborstad · februar 26, 2014

    Det som er «pussig» er at vi i Molde har 0cm snø. Her er det helt omvendt i forhold til hos dere. Vi har aldri hatt så lite snø/nedbør.

    • Carbomontanus · februar 26, 2014

      Det er Migardsormen.
      De driver og drøfter «The polar vortex», men i gamle dager kalte man det polarfronten og noe senere het det jetstrømmen.

      Og den driver og slanger og bukter seg rundt hele verden og biter seg selv i halen med svake krefter og taket kan glippe, og så skjer det av og til at den velter på seg, og da får vi generelt væromslag.

    • Sverre Holm · februar 26, 2014

      Hvis du med ‘oss’ mener Oslo og Østlandet så er det omtrent ikke snø her heller, særlig ikke i selve Oslo. Artikkelen var jo om fjellet på 800 moh og Telemark…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s