Rykter: Vil BICEP avsløre Big Bang-bølger?

gwStår vi foran den største nyheten om universet de siste femten årene? Ifølge ryktene gjør vi kanskje det. Mandag ettermiddag, klokken 16 17 norsk tid, får vi svaret. Da skal forskningsgruppen bak det sydpolbaserte BICEP-eksperimentet holde en pressekonferanse.

Oppdatering: Her blogger jeg om de faktiske resultatene, og ikke bare ryktene.

BICEP-gruppen har i lang tid lett etter spor av gravitasjonsbølger fra Big Bang. Hvis de virkelig har funnet dette snakker vi om det som kanskje er den viktigste oppdagelsen i kosmologien de siste 15 årene. BICEP vil da skrive en nytt kapittel inn i vår historiebok om universet, et kapittel som vil komme før alle de eksisterende kapitlene.

Men stemmer ryktene? Og vil BICEP virkelig skrive kosmologihistorie på mandag?

Her skal vi se litt nærmere på hva slags nyheter vi kanskje kan bli vitner til. Som vi skal se er det all grunn til å tro at BICEP har funnet noe spennende. Men det er også sannsynlig at BICEP-resultatene ikke vil være utvetydig overbevisende og konkluderende. 

Men hva er det BICEP egentlig kan ha sett? Ryktene at de vil offentliggjøre den første oppdagelsen av «inflasjonsrelaterte B-moder i polarisasjonssignalet fra den kosmiske bakgrunnsstrålingen.»

At det var..?

Vi skal her forsøke å nøste opp i floken med tekniske begreper.

Ryktet forteller

Det BICEP i følge ryktene kan ha sett er nemlig et solid fotavtrykk av det vi kaller inflasjonsfasen i universet. Inflasjon er en hypotese om at universet nesten umiddelbart etter Big Bang skal ha utvidet seg ufattelig mye, ufattelig raskt, før det roet seg ned og slentret i vei med den mer bedagelige utvidelshastigheten universet har hatt siden. Inflasjon er en hypotese som etterhvert har sneket seg inn som en naturlig del av standardmodellen for universet. Vi har, av ulike grunner, nesten blitt avhengig av inflasjonen for å forklare det universet vi ser i dag.

Kosmisk inflasjon

Men inflasjon virker unektelig  litt søkt og ad-hoc preget. Vi har postulert at noe ekstremt har skjedd, under ekstreme fysiske forhold, like etter Big Bang.

Og jeg mener virkelig ekstreme forhold. Husker dere LHC-akseleratoren på CERN, der de fant Higgs-bosonet? LHC har blitt kalt Big Bang-maskinen; den skulle gjenskape de fysiske omgivelsene som eksisterte rett etter Big Bang, med ekstreme temperaturer, hastigheter og energier. LHC, gå og legg deg. Når vi snakker inflasjon, snakker vi om energier som er sånn røffli tusen milliarder ganger høyere enn de LHC fisler med. Det er altså fysiske betingelser som er i helt andre divisjoner enn det vi har kunnet utforske under kontrollerte omgivelser på jorda. Og ryktene sier altså at BICEP kanskje har sett konkrete spor fra denne inflasjonen.

Og hvorfor har kosmologer blitt så avhengige av inflasjon?

Av flere grunner. Den raske og enorme utvidelsen av universet rett etter Big Bang har vist seg å løse en hel del problemer vi ellers måtte slitt med for å forstå universet; nemlig flathetsproblemet, horisontproblemet, problemet med magnetiske monopoler og problemet med såkorn. For de nysgjerrige forteller jeg litt om hva disse problemene går ut på i et appendix nederst i artikkelen. Eller du kan ta mitt ord på at inflasjon løser store problemer på en god måte.

Hva er inflasjon?

For at inflasjon skal løse disse problemene og samtidig gi fysiske mening, regner vi med at inflasjonen må ha gjort seg ferdig innen universet var omtrent 10-32 sekunder gammelt (altså, 0,000-trettito nuller til sammen-0001 sekunder). På denne tiden må universet ha utvidet seg og blitt 1026 ganger (et ett-tall med 26 nuller bak) større. Temmelig heftig. Nøyaktig hvordan dette har skjedd er det et utall av modeller for, men de fleste baserer seg på såkalte skalarfelt som avgir potensiell energi, uten av vi skal gå i mer detalj på hvordan dette skjer.

Har vi klare bevis på at inflasjon har skjedd?
Nei, ikke utover at inflasjonen løser mange problemer. Vi har en del indikasjoner. For eksempel er en del statistiske egenskaper ved ujevnhetene i universet akkurat slik man skulle vente hvis vi hadde inflasjon, men du skal være svært velvillig for å kunne hevde at inflasjonen hviler på et trygt observasjonelt fundament.

Gravitasjonsbølger fra inflasjonen
Gravitasjonsbølger er en artig konsekvens av generell relativitetsteori (som jeg også har skrevet om tidligere). Det dreier seg om bølger i og av tid og rom, der tid og rom strekker seg ut og trekker seg sammen når bølgene passerer. Gravitasjonsbølger oppstår når masse blir akselerert. Inflasjonsfasen, der hele universet ble akselerert voldsomt, bør altså ha gitt opphav til temmelig kraftige gravitasjonsbølger. Disse gravitasjonsbølgene vil i dag være så lange at de er umulige å oppdage direkte i eksperimenter på jorda. Imidlertid vil de sette indirekte fotavtrykk i noe som kalles den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Og det er slike spor BICEP i følge ryktene har sett.

Hva er den kosmisk bakgrunnsstrålingen?
Den kosmiske bakgrunnsstrålingen er mikrobølgestråling som kommer fra det tidlige universet. Denne strålingen strålingen er i dag vår desidert viktigste kilde til kunnskap om universet.

Den første tiden etter Big Bang var universet en ugjennomsiktig, varm plasmatåke. Etterhvert som universet utvidet seg, kjølte det seg  ned, og etter 380 000 var det kaldt nok til at stabile atomer kunne dannes. Universet ble da gjennomsiktig. Når universet ble gjennomsiktig, kunne stråling reise uhindret avsted. Vi treffes hele tiden av stråling som har reist mer eller mindre fritt gjennom universet siden denne Big Bang-tåka lettet. Denne strålingen opptrer i dag som mikrobølger, den treffer oss fra alle kanter, og vi kaller den den kosmiske bakgrunnsstrålingen.

Et kart over temperaturujevnhetene i den kosmiske bakgrunnsstrålingen, observert av ESA-satellitten Planck.

Et himmelkart over temperaturujevnhetene i den kosmiske bakgrunnsstrålingen, observert av ESA-satellitten Planck. Dette er såkornene til strukturene vi ser i universet i dag. Polarisasjonen til strålingen vises ikke i dette kartet.

Hvis vi studerer den kosmiske bakgrunnsstrålingen i detalj, ser vi at strålingen noen steder er bittelitt varmere, og andre steder bittelitt kaldere.

Disse temperaturforskjellene viser hvor universet var litt mer eller litt mindre tettpakket enn andre steder. Tette områder begynte senere, på grunn av tyngdekraften, og trekke seg sammen. På den måten vokste de tette områdene seg enda tettere, til de til slutt ble til stjerner og galakser.

Ujevnhetene i den kosmiske bakgrunnsstrålingen er altså såkorn til den typen strukturer, med stjerner og galakser, som vi kan se i universet i dag.

Les mer om kosmisk bakgrunnsstråling hos Institutt for teoretisk astrofysikk.

Polarisasjon av kosmisk bakgrunnsstråling
I tillegg til å ha ulik temperatur i ulike retninger, har den kosmiske bakgrunnsstrålingen også en polarisasjon som er bittelitt ujevn (jeg har skrevet om polarisasjon i en annen sammenheng tidligere). Polarisasjon oppstår fordi lysbølger er bølger som svinger fram og tilbake på tvers av den retningen lyset reiser. Vanligvis svinger lysbølgene i tilfeldige retninger, slik at noe av lyset du kan se svinger opp og ned, noe svinger til høyre og venstre, og noe i en eller annen skrå-retning. Når lys er polarisert, er det et system i hvilken retning lysbølgene svinger. For eksempel, hvis du ser lys som har blitt reflektert av vann, vil lyset være polarisert slik at det meste av det reflekterte lyset svinger i fram og tilbake i horisontal retning.

I den kosmiske bakgrunnsstrålingen er det et veldig svakt polarisasjonssignal. Hvis man kartlegger dette polarisasjonssignalet, vil man se at det danner mønstere på himmelen – lys fra noen kanter av himmelen har en tendens til å være polarisert i én retning, mens lys fra en andre deler av himmelen har en tendens til å være polarisert i en annen retning.

B-moder
Den store nyheten som forventes fra BICEP, signalet fra inflasjonsfasen, er det som kalles B-moder i polarisasjonssignaalet i den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Hva er så dette?

Hvis vi lager et kart over himmelen, og tegner inn den dominerende polarisasjonsretningen på ulike deler av kartet, vil disse polarisasjonsretningene danne ulike mønstre. Disse mønstrene er det vanlig å dele inn i det vi kaller E-moder og B-moder.  E-moder er mønstere som enten danner pene sirkler, eller stjerneformede strukturer der polarisasjonsretningen går rett ut fra et sentrum. E-moder i den kosmiske bakgrunnsstrålingen er observert i rikt monn de siste årene, noe som også har vært forventet at vi skulle gjøre.

Forskjellen i E-moder og B-moder i inflasjon. Det er de virvlende B-modene som BICEP kanskje har sett.

Forskjellen i E-moder og B-moder i inflasjon. Det er de virvlende B-modene som BICEP kanskje har sett.

B-moder, derimot, danner virvelmønstere, der polarisasjonen snurrer på skrå rundt et sentrum. Dette er illustrert i figuren til høyre. (For de matematisk skolerte: E-moder er curlfrie og B-moder er divergensfrie).

Vi kjenner bare til to typer fysiske prosesser som kan lage B-moder i den kosmiske bakgrunnsstrålingen: gravitasjonslinsing av E-moder og gravitasjonsbølger. Gravitasjonslinsing handler og E-modemønstere som har blitt bøyd på sin vei gjennom universet, slik at de har blitt til B-moder i dag.

Gravitasjonsbølgene i det tidlige universet, som er de vi er interesserte i her, må, så vidt vi vet, komme fra inflasjon.

Den gode nyheten her er at B modene fra gravitasjonslinsing stort sett vil opptre på små skalaer, mens B-moder fra inflasjon typisk vil opptre på større skalaer: Altså: Gravitasjonslinsing gir små virvler på himmelen mens inflasjon gir større virvler. Og inflasjonshypotesen forutsier omtrent hvor store de sterkeste virvlene fra gravitasjonsbølgene skal være: De skal ha en utstrekning på omlag 2 grader på himmelen.

BICEP
BICEP er et eksperiment plassert på sydpolen, som de siste årene målrettet har jobbet for å lete etter B-moder fra inflasjon i den kosmiske bakgrunnsstrålingen.

Hvorfor på sydpolen? Flere grunner: Polpunktet har et ekstremt stabilt klima, og ligger høyt over havet, noe som gir stabile observasjonsforhold. Dessuten gir en plassering ved polpunktet deg muligheten til å observere det samme området på himmelen døgnet rundt, noe som er hensiktsmessig når du leter etter et svært svakt signal. Det er verdt å merke seg at BICEP på langt nær er ferdig med å observere, så dersom de har gode observasjoner nå, vil disse observasjonene bare bli bedre i årene som kommer.

Hva sier ryktene?
Ryktene skal ha det til at at BICEP vil fremlegge data som viser at en parameter vi kaller r er omtrent lik 0.2. r er et tall som forteller oss noe om hvor sterke gravitasjonsbølgene fra inflasjonen er, og som dermed også gir oss informasjon om hvilken energiskala inflasjonen har skjedd ved. Vet vi hva r er, vet vi også en del om hvordan inflasjonen har foregått. Hvis r=0 finnes det ingen gravitasjonsbølger etter inflasjonen.

Men aller viktigst: Hvis BICEP har sikre data som viser at r er større enn 0, vil det være den første virkelig solide indikasjonen på at inflasjon faktisk har skjedd. Det vil gi oss et vindu inn til den ekstremt tidlige historien av universet, samtidig som det vil sette vår kosmologiske standardmodell på en solid grunnur.

Hvorfor skal vi være skeptiske og tilbakeholdne?
Ryktene så langt sier, etter hva jeg har fått med meg, lite om hvor gode resultater de skal fremlegge. Noen vil kanskje huske prosessen rundt oppdagelsen av Higgs-bosonet ved CERN. En magisk grense var da at man skulle ha en såkalt 5-sigma signal for Higgs for å kunne kalle det en oppdagelse. 5 sigma er en statistisk størrelse som forteller at det er ekstremt lite sannsynlig at det vi har sett bare har sett tilfeldig støy. Jo flere sigma, desto mer solid oppdagelse.

Partikkelfysikere har en lang tradisjon for å drive presisjonsvitenskap, der ekstremt høye krav settes til hva som kan kalles en oppdagelse. Kosmologien har en litt annen historie, der omtrentlighet og spekulasjoner i mange år preget kunnskapen man har hatt. Det er først de siste par tiårene vi har begynt å få en presis forståelse av kosmos. Denne tradisjonen har også gjort at man i kosmologien ofte har vært veldig raskt ute med å rope ulv. Kosmologer kan for eksempel gjerne kalle et 2-sigmasignal for en deteksjon, mens 2 sigma ikke ville hevet mange øyenbryn blant partikkelfysikere.

Sannsynligheten er altså stor for at BICEP har funnet for eksempel et 2-sigma-signal for B-moder fra inflasjon. Dette vil selvfølgelig være svært interessant! Men ikke en oppdagelse å hugge i stein.

Et annet problem er denne verdien på r=0.2 som ryktene forteller om. Gravitasjonsbølger som er såpass sterke vil nemlig også gi et bidrag til temperaturujevnhetene i den kosmiske bakgrunnsstrålingen, og ikke bare til polarisasjonen. Disse temperaturujevnhetene er målt svært nøyaktig, ikke minst av Planck-satellitten, og disse målingene har vist at r ikke bør være særlig mye større enn 0,1. Så hvis BICEP sier at r=0,2 og Planck sier nei, hvem skal vi da tro på? Det bør være overkommelig å justere tilstrekkelig på modellene våre til at r=0.2 fra BICEP kan være kompatibelt med Planck-resultater, men det er sjelden en styrke å publierese data som er i strid med det man har konkludert med tidligere.

Dessuten, målinger av denne typen som BICEP skal gjøre, er svært vanskelige. Et stort problem er for eksempel å sortere ut støy fra polariserte mikrobølger som stammer fra vår egen galakse. Hvis BICEP-gruppa tror de har litt bedre kontroll over den galaktiske strålingen enn det de i virkeligheten har, kan resultatene fort vise spektakulære effekter som ikke er virkelige.

En annen grunn til å være skeptisk, er at det foregår en stor konkurranse i B-modeland om dagen. Det er flere ulike eksperimenter og forskningsgrupper som jobber med å finne B-moder fra inflasjon. Hvis BICEP da har et halvgodt resultat, er det fort gjort å hause opp og overselge resultatene sine litt, i håp om å bli anerkjent som oppdagere av inflasjons-B-moder, og senere få Nobelpriser, æresdoktorater og det største hjørnekontoret på instituttet sitt.

Hvorfor skal vi være entusiastiske?
Først og fremst fordi det eksisterer et lite håp at noen faktisk har sett spennende spor av inflasjon, som i såfall er en spektakulær del av vår kosmiske historie, og noe som la grunnlaget for at vi kan være her i dag.

Alan Guth, inflasjonens far.

Alan Guth, inflasjonens far. Er han entusiastisk, mon tro? (Betsy Divine, Wikipedia)

Dernest, på grunn av rykter om at Alan Guth og Andrei Linde er forventet å delta på pressekonferansen. Disse har ingen ting direkte med BICEP å gjøre, men de er to av de viktigste teoretiske pionerene bak inflasjon. Hvis de ønsker å delta, kan vi kanskje regne med at det er fordi det skal legges frem resultater som stiller deres kjære inflasjon i et godt lys.

Hva vil et spennende resultat bety, utover å forklare hvor vi kommer fra?

For kosmologien vil et overbevisende resultat fra BICEP være et etterlengtet fremskritt etter ti år der fagfeltet har beveget seg lite. Nye og bedre observasjoner av universet har riktig nok kommet i rikt monn, men de har stort sett bare bekreftet det vi allerede trodde. Dersom vi nå i det minste får en god indikasjon på at B-modene er der, vil det føre til at det vil bli satset store ressurser på å utforske disse B-modene grundigere for å forstå mer av detaljene bak inflasjonen. BICEP kan potensielt utgjøre et startskuddd for en intensivering av forskningen på hva som skjedde rett etter Big Bang, og slik sett være starten på en rekke spennende oppdagleser i årene som kommer.

Men først er det pressekonferanse. Mandag 17. mars kl. 16:00 17:00. Før dette vil det også være en mer teknisk presentasjon av resultatene, fra kl. 15:45 norsk tid.

Eller les mer på disse bloggene:

Excursionset.com: The smoking gnu

Bruce’s writing: Should you hold your breath for B-modes?

Oppdatering: Eller denne, av Sean Carroll, som er en god del mer teknisk.

—————-

Appendix: Problemene som inflasjonen løser

Flathetsproblemet: Ifølge Einstein generelle relativitetsteori, som er en godt testet grunnpillar får vår forståelse av universet, kan universet ha en krumning. Her snakker vi om et tredimensjonalt rom som krummer seg i et firedimensjonalt rom. Våre hjerner er ikke tilpasset å kunne visualisere slikt, men matematisk er slik krumning helt uproblematisk å definere. Heldigvis kan de visualiseringsglade av oss ty til todimensjonale analogier. Et positivt krummet rom svarer til en kuleoverflate, mens et negativt krummet rom svarer til noe som kan ligne på en hestesadel.

Det er mulig å måle hvor krumt universet er. For eksempel vil vinkelsummen i en trekant være 180 grader bare hvis rommet er flatt, og ved å måle på trekanter over enorme astronomiske avstander har vi konkludert med at rommet enten er helt flatt eller veldig nær flatt. I utgangspunktet er det ingen grunn til at universet skal være flatt. Inflasjon kan forklare dette. Tenk deg en ballong. Hvis den er liten, har den en svært krum overflate. Hvis du blåser den opp, vil den bli stadig mindre krum. På samme måte, hvis inflasjonen blåste opp det tidlige universet vannvittig mye, ville et krumt univers bli seende ut som om det var nesten flatt.

Horisontproblemet: Hvis vi observerer universet i to motsatte retninger på himmelen, ser universet oppsiktsvekkende likt ut i begge retninger. Dette gjelder selv om vi ser  på den kosmiske bakgrunnsstrålingen, stråling som ble sendt ut bare 380 000 år etter Big Bang. Denne strålingen kommer fra deler av av universet som er så langt vekk fra hverandre at de aldri skulle ha rukket å være i kontakt med hverandre og utvekslet varme. Det er rart at ulike deler av universet skal se så like ut hvis de aldri har vært i kontakt. Rart, med mindre vi hadde inflasjon. Med inflasjon kan vi tenke oss at begge sider av himmelen kan ha vært i kontakt før inflasjonen startet, for deretter å ha blitt blåst vekk fra hverandre under inflasjonen.

Magetiske monopoler: Vi vant til at magneter har en nordpol og en sørpol. Ingen har noen gang sett en magnet som bare har en nordpol eller bare en sørpol. For elektriske ladninger er det ikke slik. Vi har for eksempel elektroner, som bare har negativ ladning, og protoner, som bare har positiv ladning. Elektroner og protoner er derfor elektriske monopoler. Elektrisitet og magnetisme er tett vevd sammen, og fra et teoretisk ståsted er det vrient å forklare hvorfor vi har elektriske, men ikke magnetiske monopoler. Inflasjon kan løse dette. Vi kan da anta at vi hadde rikelig med magnetiske monopoler, men at inflasjonen blåste de så langt vekk fra hverandre, at det i dag er mangfoldige lysår mellom hver av dem, og at vi derfor aldri ser noen. (Jeg har skrevet en bloggpost om magnetiske monopoler tidligere ).

Såkorn til strukturer: Alt vi ser av baluba rundt oss i universet i dag – planeter, stjerner og galakser – er ting som har gjennom universets historie har klumpet seg sammen på grunn av tyngdekraften. Men for å få en slik klumping må man først ha noen såkorn, altså noen steder der det er litt tettere med materie, der denne materien vil kunne trekke til seg mer materie, og etter hvert danne stjerner, galakser og vestlandslefser. Og disse såkornene må være tilstrekkelig store. Inflasjon gir oss slike såkorn. Her er det tilfeldige fluktuasjoner i den vanligvis mikroskopiske kvanteverdenen som har blitt blåst opp til makroskopiske ujevnheter i det tidlige universet, og disse ujevnhetene har utgjort såkornene for strukturene i universet.

13 comments

  1. Jørgen · mars 16, 2014

    Så vidt jeg har skjønt har gravitasjonsbølger aldri blitt observert. Vil ikke dermed et signal være spektakulært også fordi det bekrefter relativitetsteorien, ikke bare inflasjon? Eller er man så sikker på Einstein at gravitasjonsbølger ikke vil være oppsiktsvekkende i seg selv?

    • Jostein Riiser Kristiansen · mars 16, 2014

      Å observere gravitasjonsbølger som fenomen vil selvfølgelig være spennende i seg selv. Men BICEP vil ikke kunne observere gravitasjonsbølger direkte, bare indirekte gjennom hvordan de påvirker den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Og indirekte har vi forsåvidt observert gravitasjonsbølger tidligere, for eksempel ved å studere Hulse-Taylor-binærstjernen. En mer direkte observasjon av gravitasjonsbølger fra et LIGO-type eksperiment ville for gravitasjonsbølgene sin del vært enda mer overbevisende. Men godt poeng, BICEP- resultater vil være spennende på grunn av gravitasjonsbølgene i seg selv også.

  2. Hilde Lynnebakken · mars 16, 2014

    Pressekonferansen er klokka 17, ikke sant? (16 UTC)

    • Jostein Riiser Kristiansen · mars 16, 2014

      Au! Takk skal du ha! Det er rettet nå. Men alt det andre som står i innlegget er riktig altså…

  3. Carbomontanus · mars 16, 2014

    Dr. J.R Kristiansen

    Det er mye dette her, og jeg er expert på bølger, men jeg må lese tingene dine nøyere først så jeg ikke tuller.

    Imidlertid er det etpar ting jeg kan si med en gang. Det ene er at lyshastigheten temmelig sikkert er det kort som faller først nå i det chosmologiske korthus etter å ha stått i mange år, men Ole Rømer hadde rett. «Lysets tøven» sa han. Lyset tøver allerede i tynn molekylær materie, se selv i kikkerten, Saturnus vingler som ei skeiv grammafonplate.

    Lysets tøven er som å gå fra Middelfart tversover Skjelland og til København. Tilsynelatende er det bare strake veien men langs veien ligger det endel kneiper som øver en viss tiltrekning og der bøyer man av og dumper inn og kan gå helt i surr, slik at man kommer frem først neste dag og da heter det at man har «tøvet» langs veien.

    Sånn er det og med lyset også you see, iflg Rømer..

    Lyshastigheten i vacuum, ja, men finnes vacuum da? og jeg tror det videre er som med lydhastigheten i bestemt form entall. Lydhastigheten i bestemt form entall og at den skulle ha noen konstant verdi i rommet er gammel overtro. Den er både frekvens og amplityde og feltmaterial-avhengig. Hva er lyshastigheten inni et natriumatom, inni en radio, inni en atombombe, inni et gammaglimt, inni Big Bang?

    Tenk over det. Jeg tør nesten vedde på at det kortet ikke kommer til å stå lenge nå. Og da raser hele korthuset og man må bygge nytt. Det er så morsomt hver gang.

    Det neste er at uten klabbeføre i universet så er universet neppe mulig. Det må være lim og klebekrefter slik at varmgang er mulig. Ellers vil atomene og molekylene bare prelle av elastisk.

    Uten van der waalskrefter kan det ikke snø. Ikke engang stjernedannelse er mulig. Molekylær bevegelse må omdannes til elektromagnetisk stråling så agregasjonene kan stråle ut bevegelsesenergien elektromagnetisk.

    Dette kan vi garantere.

    Og så kan vi garantere en ting til og det er at de vil finne noe som ikke står i facit og som ingen har drømt om enda, ikke en gang i søvne. Og det følger av at de har forsket i det hele tatt.

    Lyshastigheten er glatt nok til at man kan måle med radar og laser, men jeg tror ikke det er tilfelle under virkelig ekstreme forhold.

  4. Ola Bog · mars 17, 2014

    FLUKTEN FRA INGENTING

    1
    lucifer
    var den første

    så godt å skilles
    fra det store ingenting
    guddoms nirvana

    å bli til i et sprang, en

    Eksplosjon!

    universet den falne engel
    universet lysbringeren

    2
    posisjon – ingentings velde
    negasjon – lysunivers

    3
    naturen er flukten fra gud
    naturen
    som skyter i alle retninger og
    derfor er nødt til
    å treffe

  5. Tilbaketråkk: Big Bang-bølger oppdaget, og universet har fått en ny era | Kollokvium
  6. hans greta · mars 18, 2014

    if you listened intently and suddenly heard yourself cry as you were being born that would be the equivalent of what these scientists claim

  7. Tilbaketråkk: #72 – Simon Singh, inflasjonsnytt og anbefalings-ekstravagansa | Saltklypa
  8. Tilbaketråkk: #72 – Simon Singh, inflasjonsnytt og anbefalings-ekstravagansa | Saltklypa
  9. Tilbaketråkk: BICEP2 og Big-Bang-bølgene – 80 dager etter | Kollokvium
  10. Tilbaketråkk: Big-Bang bølgene fra BICEP2 gruses av støv | Kollokvium
  11. Tilbaketråkk: Hva tenker kosmologer verden over om universet? | Kollokvium

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s