Glupe geiter

Kollokvium bringer deg breeking news fra geiteforskningsfronten:

Geiter er glupere enn man skulle tro.

Geiter er glupere enn man skulle tro.

Støtt og stadig kommer det artikler om forskning som slår fast at ulike dyreraser er smartere enn vi tidligere trodde. Det er ikke så rart, i og med at vi mennesker ser ut til å tro at alle andre dyr er idioter. Så også med geiter. De viser seg bare å være enda smartere enn vi klarte å forestille oss.

Et fôringsforsøk der geita først må trekke i en spake og så skubbe den opp for å få tilgang til mat ble gjennomført. Så lot forskerne geit være geit i ti måneder, før de gjorde testen igjen. Og geitene, som første gang hadde lært oppgavene på under 12 forsøk, husket oppgaven og gjennomførte den igjen på under to minutter.

Forskerne fra Queen Mary University of London mener at denne evnen til å lære og huske komplekse oppgaver kan forklare hvorfor geiter er så gode til å tilpasse seg barske miljøer med lite mat. De lærer seg hvor maten er, hvordan de skal få tak i den, og husker det over lang tid. På den måten kan de utnytte ulike nisjer med mat til ulike årstider eller kanskje til også med flere års mellomrom. Dette kan også forklare hvorfor ville geiter kan overleve så mange steder på jordkloden – fra Europa og Midøsten til store deler av Asia.

Andre geitenyheter det kan være verdt å få med seg når du først er i gang med å oppdatere deg på geitefronten: geitemødre kan gjenkjenne og huske lyden til egne kje opp til et år etter kjeene er avvent og separert fra moren, og geitekje kan utvikle egne dialekter i flokken de vokser opp i.

Kilde: Frontiers in Zoology

 

 

2 comments

  1. Carbomontanus · mars 29, 2014

    JA!

    Dette her er et særlig forskningfelt.

    Det het seg en gang og det sto i bøkene at Kvinner har ikke sjel. Kun Menn og Hester har sjel.
    Men problemet er jo det motsatte. Kvinner har så mye sjel at det tyter av dem, så det kan bli rent for mye for en stakkars mann. Så de som har skrevet det i de bøkene må ha vært i kloster, så de har ikke visst hva de snakker om.

    Så er det hvorvidt dyrene har sjel. Descartes var en av dem som mente at det har de ikke. Dyrene er bare klassiske mekanismer. Og dette har rettferdiggjort at man har drevet med både slakteri og viviseksjon og dyra skriker og man legger bare det døve øret til, vitende om at de kjenner jo ingen ting for de har jo ikke sjel, det er bare maskin- skrik.

    Merkelig….

    For mitt sjels- begrep, om jeg har noe i det hele tatt, det er jo at også dyrene har sjel, foruten også kvinnene. Da først har jeg også sjel.

    Det heter å ha hukommelse som en elefant. men det er temmelig vanlig i dyreriket. Også mennesker har det men ikke på alle områder. Jeg vet ikke om det er allmennmenneskelig, men jeg har det sånn at snusa har en særlig god husk, antagelig hukommelse som ei bikkje. Plutselig og spontant ganske strax…. så gjenkjenner man en lukt som er særlig nostalgisk og man kan garantere at man ikke har kjent den i mellomtiden men det var for mange herrans år siden,…… plutselig lukter det gammal primus eller gammalt bensinsvin for eksempel.

    Det er ikke sikkert man kan huske hva det egentlig er for man merket seg det nemlig ikke så nøye den gangen, men lukta den husker man spontant med en gang ganske klart, og da sitter det i lillehjernen. Det er rent dyrisk. Og så må storehjernen som er det store folkebiblioteket og som er treig prøve å lete seg systematisk frem i alle filialene og arkivene i biblioteket for å finne ut hva det egentlig er. >Det er ettertanken og omtanken, den er treig, og kan ta flere minutter eller man må først sove på det,… og det kan ta både måneder og år,…. før man endelig fatter sammenhengen…! =Typisk storehjernen.

    Men det er vel den som er den høyere åndelige greia i den utstrekning den er istand.

    Mens likkehjernen er dyrisk kvikk. den kan handle strax og før man får tenkt seg om.

    En gang kom jeg til Gjøfjell kapell og husket stedet men kunne ikke si av hvilken situasjon. Men det var der vi var innskrevet som dåpsbarn knøttande små så det er utelukket at vi kunne huske fra dengang, men jeg formoder å ha blitt vist stedet en gang senere fremdeles noe i ørska.

    Under fugleinfluenzakarantenen måtte hønene være inne i 6 måneder, og man drøftet hvorvidt de ville huske terrenget og orienteringen sin når man slapp dem ut igjen, men det kunne jeg garantere, for jeg har sett hønene orientere seg igjen helt pånytt i nytt terreng.

    Det var to gamle burhøns som var blitt tatt over av noen økofreaker og så hadde vi tatt over fra dem igjen og de var på nytt sted nå for fjerde gang i høy alder. Men de viste seg imponerende dyktige, våkne og lærenemme.

    De spaserte sirlig og forsiktig ut. Og så la jeg merke til at de spaserte sirlig og forsiktig tilbake nøyaktig samme veien som de var gått ut. Og hvis man grep inn ( krenker dyrevelferdsregel nr 4 gi dem rett i alt så langt råd er..) så ble de vettaskremte og tok til vingene.

    Men så begynner de å kjenne terrenget og da kan de plutselig ta en snarvei over en snøflekk og lande på andre siden. Og slik utforsker de helt systematisk alle snar og smuttveier og fluktveier og utveier og kjenner og behersker tilslutt hele terrenget.

    Kommer det en ørn eller et småfly på himmelen så er det rett ned, død som en sten. Og ser de en pels 50 skritt unna så er det rett inn i tornekrattet der fjøra er overlegen og har fordelen eller opp på en gren. Da er de trygge. Og fuglehundene er de beste. De tar stand,.. og høna rett inn i krattet eller opp på en gren. Da skal passopp ha et kyllingben til takk.

    Katten er også fenomenalt god til å orientere seg.

    Vi tok den med en gang i en bag opp på ei seter i påskeferien for vi hadde ingen pensjon til den. Og slapp den ut inni setra. Den gikk systematisk til verks rundt alle gulvlistene i aller rommene og endte i den fineste godstolen fornøyd med seg selv. Den kan abstrahere og skjønner prinsippet bestestolen blant mennesker.

    Kattekassa sandkassa var intet problem selvom den ikke hadde sett ei sånn kasse siden den var liten.

    Og komfyren med katteskåla under heller intet problem selvom det var en vedkomfyr forskjellig fra elektrisk komfyr. I helt nytt hus.

    Så har jeg sett det to ganger til, en kastrert hankatt som er vokst opp som inne- pus og skulle bli ute- pus.

    Første reflex var rett inn under sofaen og gjemme seg i to- tre dager og kun frem og spise om natta.

    Så tissa den rundt alle gulvlistene men kun en gang, så opp i kassa.

    vel, dette ble en bra ute- pus som var ute under alle uthusene på nabogården, og som vi kunne komme og stelle ute når folket var på ferie. Men man skal kjenne dens natur og vesen. Katten er punktlig presis på klokkeslaget, og man må demonstrere at man selv også er til å lite på, ellers kan den bli skuffet.

    Men så flyttet de igjen og tok katten med og vi lurte hvordanskaaaaaa detta gå? for de skulle nå bo i annen etage med låst dør.

    Men hadde med den gamle dukkestuen som ble satt opp om igjen i ny have og med katte- dør hvor kun den ene katten kommer inn med datachip og hvor man også kan stille så den ikke kommer ut igjen.

    Det funker og den puser på tredje sted i livet både ute og inne.

    Behandle dem saklig og pent etter dyrevelferdsreglene og man plikter å vite,…og man skal studere Etologi, så er dyra helt greie og de er klart både gløgge og lærenemme.

    Men man skal sikre seg god gammal solid og robust landrase av typen bastardkjører om man ikke vet bedre og det vet man neppe, og behandle dem pent, da får man særlig fine og verdifulle dyr.

    Men det er nok en ting.

    Før sauenettingen og før stålvalseverket og før piggtråden var oppfunnet, og det er ikke mer enn ca 100 år siden, så måtte dyra være adskillig mer tamme så man kunne holde dem i flokk og gjete dem for eksempel på veien forbi naboens åker. Og man måtte også ha en god collie, en god buhund.

    Og idag er det kommet pålegg om at småfeet må være så tamme at man ikke har problemer med å fange dem inn igjen.

    Det var en vettug mjølkebonde som sa at det er to grøftekanter man ikke må falle ned i. Den ene er å behandle dyra som maskiner og apparater. Og den andre er å menneskeliggjøre dem.

    Nei de skal være seg selv og hva de egentlig er, da har de det best, og de liker oss aller best om også vi er vår egenart, Homo Sapiens, det forstandige menneske. De tar det for gitt at vi er det og er vi det ikke så kan de bli skuffet.

  2. KEE · april 1, 2014

    For at geiter skal trives godt i innerforingsperioden holder det ikke med godt renhold, vann, for og stell. De må ha noe å leke med i tillegg. De fleste som driver med geit anser dyret som rimelig glupt, men også til tider egenrådig til det bisarre. Det ser også ut til at geiter har en tendens til å rote seg selv opp i trøbbel- dobbel dose Murphy er et uttrykk jeg har hørt.
    Får holde meg til kua, jeg. Dum som en stut er forresten et tullete uttrykk. Det er ikke alltid de skjønner hva jeg vil, men de er da lure nok på sitt vis. De skjønner godt når strømmen er vekk på gjerdet, for eksempel.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s