Helt greit med mørbanket musikk?

30 sekunder fra Metallica «My Acopalypse» i CD-versjon øverst (venstre kanal over høyre) og i versjonen fra Guitar Hero nederst (Wikipedia)

Lydstyrkekrigen (loudness war) har gjort at lydnivået på musikken bare har økt og økt. Siden digital lyd har en absolutt øvre grense, så er samtidig dynamikken i musikken blitt mindre og mindre. Dette har pågått siden tidlig 90-tall og resultatet er minsket forskjell mellom det sterke og det svake i lydbildet.

Men gjør det også at musikken låter dårligere? Nå har danske forskere testet det.

Se bare på figuren hvordan de 30 sekundene fra Metallicas «My Apocalypse» (2008) er mye sterkere øverst enn nederst fra 10 sek og utover. Øverst er den mørbankede CD-versjonen og under er den langt luftigere versjonen fra Guitar Hero. Legg også merke til hvordan forskjellen mellom det sterkeste og det svakeste i låten er blitt nesten helt borte. Jan Omdahl i Dagbladet beskriver det slik: ”Med bare tre-fire desibel variasjon mellom høyeste og laveste signal, snakker vi om et album som lydmessig er dundret inn i en murvegg i 200 kilometer i timen.

Cd_loudness_trend-something

3 minutter med Beatles «Something» i forskjellige versjoner. Venstre kanal over høyre (Wikipedia)

Det samme kan sees på den langt roligere låten ”Something” fra Beatles. Den har også endret seg mye fra 1983 til 2000. Det kan se ut som om slag på cymbaler og trommer og anslag på bassgitar er helt flatet ut. Så beskrives også lyden som om den har mistet dybde og romlighet, at den er flat og sammentrykt og at instrumentene går i hverandre.

Andre sier det låter umusikalsk, og at det skaper lyttertretthet i lengden. Geir Gråbein Nordby i Lyd og Bilde er ikke snauere enn at han sier at ”Når en gammel plate blir lansert om igjen i ”remastret utgave”, og du mangler den i samlingen din, kjøp den originale versjonen.

Det er multibånds-kompressorene, proppfulle som de er med signalbehandling, som gjør dette mulig. Så har de da også megetsigende navn som Ultramaximizer og Finalizer. Som mye annet er de bare blitt bedre og bedre med årene. Musikkindustrien ser også ut til å ha få motforestillinger mot å presse sammen dynamikken.

Nå har danske forskere altså undersøkt dette. De sammenlignet 15 originalspor med 15 nyutgivelser. Mange av eksemplene var låter som var blitt kritisert for «ødelagt lyd» i nyutgivelsen. Blant eksemplene var Aha «Hunting High and Low», Dire Strait «Money for Nothing» og U2 “I Still Haven’t Found”. Lytterpanelet visste på forhånd ikke hensikten med forsøket og sammenlignet 15 sekunders utsnitt av låtene. De var nøye med at alle utsnittene skulle ha med stemmer, da vi har en veldig klar formening om hvordan en naturtro stemme skal låte.

Overraskende nok så fant de ingen tydelig preferanse for verken originalen eller den komprimerte versjonen – unntatt i ett eksempel og det var Metallicas «Broken, Beat, Scared». Det var det utsnittet som hadde størst grad av reduksjon i dynamikken (forhold mellom spiss-verdi og gjennomsnitt). Den var falt med 8.7 dB i CD-versjonen i forhold til Guitar Hero-versjonen. I de andre låtene var reduksjonen mellom 2.3 og 7.1 dB, men det var altså ikke særlig hørbart. De mener også at årsaken til at Metallica-låten hørtes dårligere ut like godt kunne være at lydsignalet var blitt klippet som at dynamikken var blitt redusert. Klipping er helt klart en uønsket effekt som skaper forvrengning.

Lydstyrkekrigen startet med FM-stasjoner på 80-tallet. FM-modulasjon ligner digital lyd på den måten at det er en hard øvre grense for hvor sterkt det kan moduleres. Ellers  forstyrrer stasjonene hverandre. Men i psykoakustikk har det lenge vært kjent at høyt nivå høres bedre ut, så for å tiltrekke seg lyttere som sveivet over skalaen gjaldt det å utmerke seg med høyt nivå. Siden smittet det over på CD-er.

Men dette lydbildet har også sine fordeler. Nå som de bærbare spillerne har gjort musikken tilgjengelig overalt – på trikken og på gata i tillegg til i bilen – er det en fordel med liten dynamikk for å stå fram fra bakgrunnsstøyen. Lydbildet minner også om Phil Spectors Wall of Sound-signatur som bl.a. Ahas “The Sun Always Shines on TV» fra 1985 er mikset ut fra.

Resultatet fra denne lyttetesten er overraskende og det gir opphav til mange spørsmål som bør undersøkes videre. Det kan være et problem at bare 15 sekunders lydklipp ble brukt. På den ene siden så er det vanskelig å huske referansen en sammenligner med hvis utsnittet er særlig lenger. Men på den annen side så er det mange som mener at lyttertretthet og andre effekter av lydstyrkekrigen krever mye lengre klipp for å høres.

Men så langt er det nesten så en kan lure på om beskrivelsene som går på at lyden er flat og sammentrykt og mangler dybde og rom virkelig beskriver lytterinntrykk. Eller er vi blitt lurt av øynene og har sett for mye på plottene i stedet for å lytte med ørene?

Se også: «Lydstyrkekrigen – en musikkbransje som ikke vet sitt eget beste?»

Kilder:

7 comments

  1. Carbomontanus · juni 25, 2014

    Holm
    Dette her er ikke bare- bare.

    «Smaken er som baken delat!» sa Lill Lindfors, og mista skjørte på melodi grand prix i Gøteborg.

    Sånn kan det også både sies og gjøres.

    Det var på Wredenburg Konsertlokale i Utrecht,….. alt var gått galt,…så jeg satte meg opp helt bakerst på øverste galleri. Man skulle fremføre Orpheo av Monteverdi.

    Orpheo breket som en sau og stilte i grå dress med slips og orkesteret var falsk. Så jeg hengav meg heller til chosmisk og transcendental meditasjon og bevissthet og slumret like godt fra det hele. Lira di Orpheo sto nemlig rett opp i zenit samtidig og det visste jeg. Her hos oss står den litt på skrå. Og da ble opplevelsen helt perfekt! Til og med stjernene må stå riktig you see.

    Jeg har også gjort det hjemme når vi har dårlig kasettspiller og stereoanlegg med høyttalere som skurrer og lyden er fæl. Da legger jeg det under vedstabelen og skrur det heller svakt på og trekker meg litt unna og slumrer kanskje, og forestiller meg heller hva det burde være. Og da blir det bra.

    Jeg tror dette er reelt og fysiologisk. Man hører hva man vil høre og undertrykker annet. Begrepene, det derre høiere aandelige… må da være istand. Noenlunde iallefall. Og så har vi evnen til å reparere velvillig og meningsfylt på innhold og signaler som kan være fysisk skadd.

    Ønske- tenkningen spiller der en viktig rolle foruten forstanden og erfaringen.

    Alt dette er sansefysiologi og erkjennelsesteori og viktig å ha med oss et minstemål av iallefall.

    Jeg hadde mura med natursten og brukt snor og water på det vesentlige i hjørnene men sikta resten på øyemål for stenen er heller ikke helt jevn og skimrer i flere farver. Etter den regel at det som skal sees heller skal gjøres på øyemål og utsettes for den estetiske og artistiske bedømmelse også. Det er slik man ser normannisk muring fra gammalt av. Hjørnene er regulerte og i rasjonale proporsjoner og resten slingrer suverent på øyemål.

    Da kom han og sa: «Har jeg skjeve hornhinner?» for det hadde han også, men det gjør ikke så mye for det utligner man for, man ser det man vil se allikevel.

    «Nei, du har nok ikke skeive hornhinner men skeive tanker!» bemerket jeg og da ble det stilt, arbeidet ble godtatt.

    Og sånn er det i kunsten.

    På venusfestivalen stilte arrangøren med Rånås-foss og 5 kilovolt kabler til kommunen og en svær bil med rack som brølte. Men der satt også en dame med Shaman- tromme på vegne av alternativene, og danket ut hele Rånåsfoss bare med håndmakt.

    Det er ETEREN you see, dette eteriske, ETEREN eller «lufta» som det heter på radio er feltet eller rommet for den menings- fulle kommunikasjon og meddelelse. Det er det menings- fylte inn- hold nemlig LOGOS som bærer og som høres. Amplityde og kilowatt har mindre å si.

    Det nytter ikke å brøle mot en orkan. Derfor til sjøs, i før- elektrisk tidsalder så måtte det synges på klare og harmonicale, velkjente strofer og stemmene trenet,…. i chanty.

    Deja- vue opplevelsen er viktig. «Ååååååå den kjenner jeg,…. er ikke det en gammel ballade?

    Det var også i Utrecht. Huset var fullt av bråk og jeg kjedet meg, og satte igang med «My bonnie is over the ocean…» i all denna historiske musikken. Folk stimlet sammen og sto som sild i tønne og konkuransen satt der i grå og svett fortvilelse. Jeg skulle bare hatt apekatt for å kunne kassere.

    Lirekassa you see,….

    De kunne også ritsch Ratsch fillibombombom. Den har jeg også danka ut hele husflidsfestivalen i Norge og scoret kommunens Logo på lokal- TV med.

    Det er musica dolce, det virker, men må være omhyggelig trenet.

    Dolce og kammermusikk skal gå bare på muskelkraft.

  2. Carbomontanus · juni 25, 2014

    Holm
    For prinsippets og helhetens skyld må vi også her ha med et historisk musikalsk og akustisk eksempel for å belyse alt dette.

    Leif Juster Bipp Blopp ……

    Finnes på Youtube.

    Det er om støy uønsket lyd, og det går fra blippen og bloppen og helt opp i dynnamitten «den største smellen i detta århundre..» og på rim.

  3. Kjell Ingvaldsen · juni 25, 2014

    Før jeg hørte om lydstyrkekrigen hadde jeg personlig reagert på at musikken hadde blitt flatet ut, og kjedelig. Jeg er ikke noen pasient på HiFi-asylene, bare en vanlig fyr som lytter litt til radio, og som har noen låter på mobilen som jeg til tider spiller av. Så hørte jeg om denne lydstyrkekrigen, og fikk en aha-opplevelse (ikke bandet), DER var forklaringen.

    OK at med vanlig, billige, propper, og en standard lydfil spilt på en vanlig mobil, så er det vanskelig å høre de dempede stykkene av en sang med full bredde i lydbildet over trafikkstøy og annen lyd fra omgivelsene. Men i stille omgivelser, uten forstyrrelser, gud for et rikere lydbilde i de lite utflatede lydfilene.

    Kjell Ingvaldsen

  4. KEE · juni 27, 2014

    Tja, er det teknologien eller er det filosofien som spiller inn her? Du nevner den smått eksentriske Spector’s wall of sound her, en lydbildefilosofi som har blitt så og si enerådende innen pop og lettere tilgjengelig rock (som senere metallica f.eks.). Og greia er, sammenliknet med mye av det mølet som ellers kom tidlig på sekstitallet, så låter Spectors spor unektelig veldig mye bedre. Spesielt på en blikkbokstransistorradio som man kunne drasse med ut i parken. Dette var ikke lyd for å spille av Brahms eller the Mars Volta, men heller the Righteous Brothers.
    Ekstra spesielt ble det utover på åtti og nittitallet når både innspilingene av poppen og avspillingsutstyret ble smittet av veggen og vi fikk loudness-knappen på kassettspeller’n.

    • Sverre Holm · juli 1, 2014

      Det interessante med Spectors Wall of Sound er at den stammer fra tidlig 60-tall. Det var vel kompressorer da, men ikke gode multibåndskompressorer. Wikipedia sier

      «et fortettet lydbilde i mange lag som ga en svært virkningfull og dramatisk effekt på den tids lydutstyr, som var dominert av mellombølge-radio og jukebokser som de viktigste kanaler for spredning av popmusikk. Disse teknologiene la i lydgjengivelsen vekt på tonene i mellomtoneregisteret, noe som gir et betydelig mer «avrundet» lydbilde enn dagens teknologi, som i mye større grad er preget av klar og gjennomtrengende diskant.» http://no.wikipedia.org/wiki/Wall_of_Sound

      Dette lydbildet ser ut til å bli hjulpet av de moderne kompressorene som egentlig kom lenge etter.

  5. Sverre Holm · juli 2, 2014

    Dette innlegget er nå også på Science 2.0-bloggen som «Few Musical Victims of The Loudness War After All?»

  6. lordimpakt · juli 6, 2014

    Overdådig bruk av compressor høres fort dårlig ut på feil type musikk, men det finnes også artister som er flink å bruke loudness som et instrument i seg selv. Et annet problem med den konstante amplitudeøkningen er lydmaskering. Du kan jo effektivt gjemme store deler av frekvensspektrumet i låten man lager om man blaster enkelte lyder for høyt i relasjon til de andre lydene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s