Min hobby — hjemmebrygging

Bilde av hjemmebrygg

Hjemmebrygg

Husker du 5-klasse, stiloppgaven «Min hobby»? Tidligere har Sverre Holm skrevet om sin nerdehobby. Her er min: hjemmelaging av øl og vin. Populariteten til ølbrygging har eksplodert de siste årene: øl er overalt, og mikrobrygg tar en voksende andel av det kommersielle markedet. IPA og belgisk tripel er allemannseie. I spesialforretningen Bryggselv er det så og si alltid kø.

Vinlegging er ikke like populært, og vil kanskje heller ikke bli det, ettersom man ser fruktene av arbeidet først omtrent et år etter innsatsen. Hjemmelaging av vin har også et dårlig rykte: det er vel mange som en gang har prøvd seg på 7-dagers vin eller liknende. Men dette ryktet mener jeg er høyst ufortjent! Det er mye mer enn høy APK som gjør vinlegging morsomt, ettersom hjemmelagde viner blir helt unike, ulikt alt du får kjøpt på Vinmonopolet eller Tax Free. Min første vin, en rabarbravin, overrasket stort som en frisk og lettdrikkelig vin, ypperlig til mat. Jeg var bitt av basillen!

Hjemmebrygging er en fin miks av matlaging, fysikk, kjemi, og sist, men ikke minst, mikrobiologi. Milliarder av små organismer skal lures til å lage ølet og vinen — det er ikke uten grunn at det er sagt at «bryggeren bare samler ingrediensene, gjæren lager ølet.»

Bilde av rabarbravin i et glass

Rabarbravin prøvesmakes før den settes til lagring i ett år

Så hva er øl? Øl er en fermentert drikk hovedsakelig basert på byggmalt. Det er en gjærsopp som er ansvarlig for dette (saccharomyces cerevisiae for overgjærede øl og vin, som hefeweizen og pale ale, og saccharomyches carlsbergensis for undergjærede øl, som pils og bayer). Under gjæring spaltes sukkeret til alkohol og karbondioksid (CO2). Vin er omtrent det samme, bare at råstoffet er druesaft eller sukkerholdig saft fra frukt eller grønnsaker. (Grønnsaker? Ja du leste riktig! For eksempel er rødbetvin og gulrotvin litt mindre kjente klassikere.)

Den tyske renhetsloven er berømt, og forteller at de eneste lovlige ingrediensene i øl er:

  • Byggmalt: Bygg som har fått spire litt og deretter blitt tørket. Tørker man det lenger og ved høyere temperaturer blir malten mørkere og mer «fyldig» i smaken. Spiringen aktiverer enzymer som er viktige i bryggeprosessen, og åpner stivelseslagrene i kornet. Tørkingen stopper spiringen, slik at malten er ideell for brygging.
  • Humle (humulus lupulus): Dette er en klatreplante i hampfamlilen. Konglene inneholder bitterstoffer som gjør ølet holdbart, velsmakende, og aromatisk.
  • Vann: Også kjent som H2O.
  • Gjær: Mikroorganismer, sopp, som finnes overalt rundt oss, og som lager øl og vin. Ja, og brød.
Bilde av Lousi Pasteur

Louis Pasteur (1822–1895)

Gjær står ikke på ingredienslisten i den opprinnelige Bayerske renhetsloven av 1487. Den ble opprinnelig formulert uten gjær, rett og slett fordi gjærsoppen ikke var oppdaget. Man trodde gjæringsprosessen var en spontan reaksjon som følge av at vørteren kom i kontakt med oksygen. Det morsomme er at det er det motsatte som skjer: gjærsoppen omdanner kun sukker til alkohol (etanol) når det ikke er oksygen tilstede. Det var selveste Louis Pasteur som skjønte at det var mikroorganismer som var ansvarlig for fermentering i øl og vin på midten av 1800-tallet. Arbeidet med gjæring la grunnlaget for vaksiner og kurer mot miltbrann, rabies og kolera. Sånn ble han berømt, og så viktig er øl. Ja, faktisk går det aller meste av bygg som dyrkes i verden til maltproduksjon. Og, hmm, en del historikere mener at overgangen fra jeger-samler-samfunnet til sivilisasjon oppstod som følge av at folk ville drikke øl …

Kvittering for kjøpt øl, fra ca. 2050 f.Kr., fra oldtidsbyen Umma i det nåværende Irak (fra Wikipedia)

Kvittering for kjøpt øl, fra ca. 2050 f.Kr., fra oldtidsbyen Umma i det nåværende Irak

Hva slags øl kan man brygge hjemme? Det aller meste! Alt fra pils, bayer og bock, via hefeweizen, bitter og IPA, til stout, porter, belgisk dubbel, tripel og surøl (men da får gjæren hjelp av eddikbakterier og melkesyrebakterier). Man varierer malttyper, humletyper og gjæren i de ulike øltypene. Det er et fascinerende samspill mellom det store mangfoldet av ingredienser og ulike øltyper. Og alle ingrediensene har sin viktige plass. For eksempel vil jeg påstå at den største forskjellen mellom en britisk pale ale eller bitter og en belgisk blond er hvilken gjærvariant man bruker! For akkurat som epler kommer i mange varianter, gjør også saccharomyces cerevisiae det: Noen «raser» lager smaker som minner om banan, andre mer krydderaktige, og andre igjen litt mer treaktige. Bakergjær er også saccharomyces cerevisiae, men lager pyton øl. Det samme mangfoldet har man hos humlen: noen har aroma som gress, blomster og med innslag av røde bær, andre har aromaer som minner om sitrusfrukter.

Så hvordan gjør man når man brygger øl hjemme? Her er en kort oversikt. Vi kan selvsagt ikke gå alt for mye i detalj, men håper likevel at det er nok til å få et slags overblikk.

Mesking:

Malten trekkes i varmt vann ved ca. 64˚C—68˚C. Da våkner enzymer til live i malten, som begynner å “spise” stivelsen og omdanne den til sukker. (Den kjemiske prosessen kalles hydrolyse, og enzymene er katalysatorer for denne.) Stivelse er lange kjeder med sukkermolekyler, og enzymene fungerer omtrent som en saks, og klipper opp i mindre biter. Etter ca. én time er mesteparten av stivelsen omdannet til sukker. Den enkleste metoden er rett og slett å ha en tøypose i en stor kjele, og ha malten oppi denne. Dette kalles “brew in a bag” (BIAB) og er en fryktelig enkel måte å komme igang med hjemmebrygging på. Billig er det også.

Illustrasjon av hydrolyse av stivelse

Hydrolyse av stivelse, skjematisk.

Det er en hel skare av ulike enzymer som har jobben med å omdanne stivelse til sukker. Stivelsesmolekylene ser faktisk mer ut som trær laget av sukkermolekyler enn kjeder, og ulike enzymer er gode på ulike deler av treet: noen klipper små tupper, andre forgreininger, andre midt på greinene. Mesketemperaturen og surhetsgraden (pH) avgjør hvor mange av enzymene som er aktive samtidig. Ved lave temperaturer er de fleste veldig aktive, og det meste blir omdannet til maltose og andre monosakkarider som fruktose og glukose. Ved høyere temperaturer er det noen enzymer som sliter, og man sitter igjen med «stubber med smågreiner» i tillegg til alt sukkeret. Disse store sukkermolekylene smaker søtt, men kan ikke spises av gjæren.

Bottom line: høye temperaturer (68˚C–69˚C) gir et øl med med fylde og sødme (som i brown ale), mens lave temperaturer (64˚C–65˚C) gir nesten bare enkle sukkerarter, som i Kölsch, tørr stout (a la Guinnes) og en del bittere.

Siling og skylling:

Malten skilles fra sukkervannet, vørteren. Dette kan gjøres på mange måter. Med BIAB drar man bare posen opp fra kjelen og lar det renne av. Vi kunne skrevet flere kapitler her, men hopper videre til …

Koking av vørter og tilsetting av humle:

Vørteren kokes i én time (og noen ganger mer). Humle tilsettes på velvalgte tidspunkt for å tilføre bitterhet, smak og aroma. Humlen inneholder blant annet en bitter syre, såkalt alfasyre. Denne er ikke løselig i vann, men når den kokes så isomeriseres den, det vil si at molekylet vrir på seg og får ny form. Vips, så er alfasyren vannløselig. Dette vil si at jo lenger humlen koker i vørteren, jo mere alfasyre blir løst opp, og jo bitrere blir ølet. På den annen side vil koking lenge fjerne mye av selve smaken og aromaen. Derfor tilsetter man på ulike tidspunkter for å balansere ølet.

Deretter avkjøles vørteren og helles på et gjæringskar.

Bilde av vørter som kokes.

Koking av vørter; porsjoner med hume sees nede til venstre.

Hvor sterkt blir ølet? Vel, jo mer sukker, jo mer potensiell alkohol. Bryggerens beste venn i så måte er oechslevekten, eller hydrometeret, et apparat som måler spesifikk tyngde, dvs relativ tetthet av væsken i forhold til vann. Oechslevekten ser ut som et slags termometer og nedsenkes i vørteren slik at den ligger og dupper. Da kan man lese av spesifikk tyngde (SG) på en skala. Rent vann har SG 1.000, mens en 10 % sukkeroppløsning har SG 1.040, (sukker er tyngre enn vann). Alkohol er omtrent like tungt som (men egentlig lettere enn) vann, så måler man SG før og etter gjæring kan man finne ut omtrent hvor mye sukker som er «blitt til» alkohol. En vanlig brukt formel er som følger:

% alkohol ≅ 131,25 · (SGfør – SGetter)

Er ikke dette ganske herlig?

Bilde av hydrometer/oechslevekt

Old school oechslevekt/hydrometer

Gjæring:

Så tilsettes gjær, og man lar det gjære i rundt 14 dager, alt ettersom. Lyden av CO2 som plopper i gjærlåsen er vidunderlig! Og det vakre skummet kraeusen

Først formerer gjæren seg slik at den kan spise alt sukkeret. Til dette er oksygen veldig viktig. Uten oksygen klarer ikke gjæren bygge opp essensielle fettsyrer den trenger til celleveggene. Derfor må vørteren tilføres oksygen ved hjelp av kraftig risting eller rett og slett en akvariepumpe med luftsten. Etter formeringen begynner gjæren med etegildet, og tar først for seg de enkleste sukkerartene, som maltose. Når den begynner å gå tom for dette, er det litt mer kompliserte sukkerarter som skal til pers. Dette tar lenger tid, og ploppene avtar drastisk på veldig kort tid. Man kan gjøre et lite eksperiment: observér hvor mange plopp som kommer per sekund, og plott dette i en graf som funksjon av tid. Da får man noe som dette, som jeg produserte da jeg laget en Guinness-aktig stout (klikk for større bilde, og merk logaritmisk akse):

En graf

Antall plopp i sekundet som funksjon av tid avslører hva gjæren driver med

Bilde av gjæringskar.

Gjæring av Kölsch, en tysk ølstil. Blupp, blupp!

Etter to uker på gjæringskar tapper man på flaske, og etter ytterligere 2—3 uker er ølet ferdig! Lager man pils og annen lager må man sette ølet kaldt i noen uker, derav betegnelsen lager.

Mye kan sies om temperaturen man gjærer ved. Ulike gjærvarianter krever ulike forhold. Som regel, men ikke alltid, gir kjøligere temperaturer en «renere» ølsmak, og høyere temperaturer mye fruktige aromaer og kanskje tilogmed kryddertoner. Saccharomyces cerevisiae foretrekker rundt 16˚C-21˚C, og da får vi toppgjæret øl, eller ale, mens saccharomyces carlsbergensis foretrekker lavere temperaturer, rundt 7˚C-11˚C. Da får vi en undergjæret øl, en lager. Lagergjæren produserer som regel en del svovelsubstanser under gjæring som ikke lukter spesielt godt. Det er derfor man lagrer ølet kaldt i noen uker, slik at disse substansene bli felt ut. Ale modnes også et par uker eller mer, men ved romtemperatur. Da får alegjæren anledning til å spise opp restprodukter som gjør at ølet smaker litt uferdig. Eksempelvis kan gjæren produsere diacetyl som smaker som smør eller smørkaramell, eller acetaldehyd som smaker som grønne epler. Acetaldehyd finner man også i en del industripils.

Saccharomyces cerevisiae, sterkt forstørret

Saccharomyces cereviseae, sterkt forstørret og fargelagt. De gule flekkene er arr etter celledeling! Kilde: http://www.microbiologyonline.org.uk

Gjærsoppen er vidunderlig. Visste du at mennesket har utført et lite evolusjonsmessig mirakel? Før gjæren var kjent, var ølbrygging mye flaks. Ofte smakte det pyton. Gjæren formerte seg seksuelt i tillegg til enkel celledeling, og kunne dermed tilpasse seg miljøet mye fortere. Dermed fikk ølet sterkt varierende smak. Så skjønte bryggerne noe: «Oi, i dag ble det godt. Da tilsetter jeg litt av dette ølet i den nye batchen, da pleier det å bli bedre enn oppkast». Sånn ble gjærkulturer som laget godt øl foretrukket, mens de som lagde dårlig øl ble forkastet. Gjærens seksuelle forplantning ble undertrykket — det var ingen fordel å forplante seg seksuelt, det var bedre for gjæren å være identisk fra generasjon til generasjon! Etter hvert ble gjærsoppen steril og formerte seg kun ved celledeling. Mutasjoner og forandringer i soppens stoffskifte var veldig uheldig for overlevelsesevnen. Dermed utviklet saccaromyces cerevisiae ektra beskyttelse mot mutasjoner — i form av fler enn to kopier av hvert gen! Alt dette gjorde bryggerne uten at de engang visste at gjærsoppen fantes. (Kilde: “Yeast” av Chris White og Jamil Zainasheff.)

Er du interessert i å begynne å brygge øl? Da anbefaler jeg boken “How To Brew” av John Palmer. For vinlegging, prøv boken “Vinlegging som hobby” av Ole Strøm eller “The Joy of Home Winemaking” av Terry Garey. Ta en tur på Bryggselv på Hasle for å se på det enorme utvalget av fancy utstyr og nerdeting man kan bruke for å lage neste fest.

Det norske hjemmebryggermiljøet er stort og aktivt. Den norske hjemmebryggerforeningen Norbrygg driver med masse aktiviteter og har et meget aktivt diskusjonsforum der man kan få svar på hva det skal være.

11 comments

  1. Carbomontanus · juli 2, 2014

    Dette er bra Dr.Kvaal, alt med måte.

    Jeg skal komme tilbake til det og har tatt meg mye av eplene, foruten veiledet så godt jeg kan i E24 om mulig relevant norsk ølkrydder.

  2. Carbomontanus · juli 3, 2014

    Skavvissesann

    Gomårrån, gomårrån alle sammen.

    Einerlåg er tradisjonelt i Norge, granbar er faktisk like bra og vel så det. Så har man brukt pors, men se også opp for Artemisia vulgaris. Det er en nær slektning av malurt jfr malurt i begeret, som med måte regnes for å være sunt, Artemisia absinthum.

    Thujon er det berømte stoffet og regnes folkloristisk for å ha psykedeliske virkninger, hvorfor alle folkloristisk plutselig planter thuja.

    Humle er hampfamilien hvor man i smug håper på og innbiller seg Cannabisvirkning. Humle er mest for å stabilisere ølet, det er en gjærstopp, et fungistaticum og bacteriostaticum. Noe man også får til av mange andre «bitre» planter.

    Har man et svakt brygg må det enten pasteuriseres eller tilsettes slik gjærstopp, se og les etikettene, svakere vin er tilsatt sulfitt gjærstopp. Og svakere øl konsekvent pasteurisert. Tradisjonelt og ekte øl vil måtte behandles som en ferskvare.

    Jeg må sterkt oppfordre folk til å prøve seg litt fremk også med einerlåg og granbar og pors og artemisia som er det tradisjonelle før ølbryggingen ble industrialisert.

    Vi har prøvet med maltekstrakt og sukker + Einerlåg og ølgjær fra Schous, det siste gjør en radikal forskjell fremfor norsk brødgjær som har gitt mye norsk kuppelhue gjennom tidene og mye ille tomtebrygg. Tomtebrygg er industrisukker humle- ekstrakt og brødgjær. Fy F…!

    Pors og Artemisia er ikke prøvet. Begge er berømte.

    Neida, en passe fruktsaft og justert pH, en spiseskje NPK fullgjødsel og litt blåleire og …. tilstrekkelig «bitterstoffer» , plantenes naturlige sopp og bakterieværn….. er hva som gjør utslaget.

    Jeg har fått det til på villgjær både med skvisa stikkelsbær og med honning. Den alminnelige ole stomp fagligheten, drikkfeldigheten, og viktigheten klarer ikke i noe fall å arbeide sterilt nok til at det ikke er villgjæret som overtar i alle fall.

    Hva som heller avgjør er om substratet komponeres kyndig……

    …. Da får man den fineste konjakk og calvados og whiskey ut av drueskrell og epleskrell og byggåker ganskle enkelt. Og med destillasjonsapparatur som er direkte arabisk middeklaldersk. Bare en svær kobberkjele med svanehals og forlag. Det er substratet, ikke apparatet som avgjør.

    Men feil-ernærer man soppen Jfr 5 Kg kjemisk rent hvitt sukker og 2 kg brødgjær, så får man som resultat råttent brødgjær som om man hadde lagt en elendig kompost.

    Vi var over there i statene og fant et klassisk ciderpresseri på folkemuseet i Comnnecticut.

    Eplene kommer med vogn og skal være sortert og choisest idet «You can`t press anything!» som han sa. Såsant såsant, det er noe vi vet. Det skal være morgenfrisk og fullmoden gravensten ristet ned, den defekte frukten sortert vekk, og kjørt hurtigst til pressa i sekker og kasser. Der går den i en kvern type Leonardo som dras av okser eller den tilsvarende matchvekt mannskaper.

    Dette ligger i kasser og inspiseres av hvepsen og godgjør seg i ett døgn. Så pakkes det i vanlig halm og skvises i en klassisk druepresse av tømmer og enorme treskruer. Der bruker vi idag biljekk og tømmer og stag av elektrosveiset armeringsstål, se Sickel.net Epler. Den pressa har jeg laga.

    Det går ned på tønner som ikke må spunses for da exploderer de. når det har bobla fra seg stappes det om og spunses og dette holder til jul.

    Skal man ha sterkere så må det dampes inn i bryggepanne før det bobles, og resultatet vil være destillerbart. Det kan også fryses til «apple- jack». Nye ølsorter type «ice» er fusk med dette. Man fryser og kan få en meget sterk vare men tynner dette så ut med vann igjen, huff.

    Jeg prøvde Glassepler i saftcentrifuge og lot det stå en uke og heller godgjøre seg til boblinga er på hell. Den blir bare bedre og bedre men må så pjalles hurtigst noveaux, for den er ikke lagringsdyktig og får styrke som lettøl og forfrisker deg best. Glassepler kommer fra Novgorod erkebispedømme, derfor så tidlige og er allikevel en meget syrlig og fin og frisk og aromatisk sort til skvising og bobling. Alt dette går på villgjær og forfrisker deg best om du bare sorterer unna råtten og mindreverdig fruk, spyler av med friskt vann og arbeider saklig og renslig.

    Gravensten er berømt. det er det danske nasjonal- eple og knapt lagringsdyktig annet enn som skvis. Men er da overlegen.

    Inger Marie er fra Fyn, et ypperlig vintereple på nivå med Boskoop. James Greeve er hva som matcher Gravensten fra engelsk side.

    Det var fruktsaftene. Egentlig er det juks å tilsette industrisukker. Frukten skal ha kvalitet og vil man ha det sterkere skal det inndampes i bryggepanne.

    Så var det åker- saft. Kongen på Mære drukna i bryggekaret. Ikke så merkelig, for jeg har aldri sett så fine byggåkere som på de gamle stedene medalhus stiklestad og Mære. De produserer den dag idag verdens fineste malt.

    Man bestrider at man vil kunne dyrke humle i Norge som er sterk nok. Det er tull. Det er bare Ole import og konsum arbeidsskyheten som mener slikt.

    Nå til nyttårs feiret vi med heller to flasker Hardanger- cider fra polet idet tenk globalt og handle lokalt. Den kan anbefales varmt, en virkelig forseggjort vare som satte oss i den helt korrekte nyttårsstemning, og er helt på nivå med hva som selges som «champagne».

    Husk at idag må vi gå intenst inn for de grønne verdier som er vårt eneste seriøse carbon sink og inn for skogbruket ikke minst, som f. eks humledyrkingen.

  3. Simen Kvaal · juli 4, 2014

    Hei, og takk for artig kommentar med masse fakta og poesi!

    Einerlågbasert øl har jeg drukket en del av, og det kan være direkte nydelig! En gang i fremtiden må dette eksperimenteres i på balkongen. Jeg har brygget med einebær, og det ble … interessant.

    Eplecider som lages i Hardanger kan være framifrå — laget selv en med gravensten som *ikke* ble direkte framifrå, men har smakt sprudlende og sterk cider produsert lokalt i Eidfjord og uten etikett. Det kunne måle seg med den beste champagne!

  4. Nils Anders Labba · juli 6, 2014

    Jeg har et kjemi-relatert spørsmål angående hjemmebrygg: hadde det vært mulig å anslå alkoholprosenten av et brygg kun på basis av totalmasse gjærbare sakkarider man inkluderte i vørteren? Med molekylærmassen til sukrose, samt molekylærmassen og tettheten til etanol, kunne man ifølge mine rasjonaliseringsevner ha kalkulert seg til volum etanol per totalvolum væske, der den eneste usikre variabelen ville vært gjærets konversjonseffektivitet av sakkarid til etanol.

    Jeg tenker at dette hadde fungert ideellt ved brygging av sukrose- og frukt/jus-basert vin eller cider der man ikke brukte pectinase eller liknende, og således har full kontroll over initiellkonsentrasjonen av gjærbart sukker gjæret har tillgang til. Kanskje litt verre i øl, men fortsatt brukbart som estimasjon. Uansett, jeg hadde likt å vite om det jeg sier holder mål, da jeg tenker kjemikunnskapene mine ikke er de mest solide.

    Slo sammen en liten kalkulasjon, bare for å se om jeg hadde tenkt riktig:

    m (sukrose) → n (sukrose) → n (glukose/fruktose) → n (EtOH) → n (EtOH med konversjonseffektivitetsfaktor tatt i betraktning) → m (EtOH) → V (EtOH) → V/V (EtOH/total volum væske)

    Ser dette holdbart ut? Med en konversjonseffektivitetsfaktor på 0.75 fra sakkarid til etanol, og et bryggevolum på 30L kan hele greia kokes ned til x Kg sukker * 1.706 = alkoholprosent.

    • Carbomontanus · juli 6, 2014

      Her gjelder en god gammal regel. 60% av sukkeret blir etanol, resten går opp som kullsyre. nøyere har aldri jeg trengt å vite det.
      Neste regel er at alkoholen dreper soppen ved ca 12-13%. For å komme høyere må man ha «hetvinsgjær»

      Men jeg liker best å drøfte villgjær, og nå leser jeg at de fineste konjakker går på villgjær og at man er omhyggelig nøye med druene og distriktet.

      Friskt ølgjær undergjær fra bryggeri kan tilrådes varmt, og brødgjær frarådes like omhyggelig.

      Jeg har 3 ganger fått i oppdrag å slaglodde «apperat..» til folk av messing og gjort det helt standard enkelt med kolonne og kork med termometer på toppen og kjøler ut til siden, men instruert og innskjerpet at de må være nøye med satsen og vite å legge en bedre vin, ikke feilernære soppen og da går det på villgjær. Bygge på rosiner eller fikner for eksempel og huske gjærsalt og blåleire og sjekke pH. Rips og stikkelsbær er surt nok og er det ikke surt nok så skviser man en sitron oppi og smaker på «vørteren».

      Og folk har kommet tilbake og rost meg. «Åååååå så fint det ble… jeg visste ikke at det gikk med så enket og lite apperat,…»

      Og nå har jeg sett videre på Cognac, det må fremstilles av pliktig enkelt alkymistisk arabisk utstyr av kobber for å få lov å bære navnet.

      Så er det regler om lovlig metanolinnhold i EU. Hvor epler synes å kunne være særlig farlig, noe som later til å skyldes pektingjæring. Det forsvinner ved klassisk destillering hvor en skal forkaste de første dråpene og arbeide langsomt og likevektig og lese termometeret på toppen og bruke snusa,……

      ……..men opp- konsentreres om man fryser varen og lager «applejack», som av den grunn er forbudt i salg i USA.

      Men jeg tror nå mest på finere viner og på bedre ølsorter.

      Men vi driver intenst om høsten med eplepresseri hvor jeg må si som bryggerimestern i Connecticut «You can`t press anything..» og ble meget overrasket da et skvis av norske glassepler hadde fått stå i mugga på kjøkkenet og godgjøre seg en drøy ukes tid eller så,… men da må den også pjalles hurtigst for den er ikke lagringsdyktig men går videre til eddik og vemmelige estere.

      • kee · juli 11, 2014

        Du må da kunne stoppe eddikgjæringen, den er da aerob. Samtidig som du pjaller av sideren blir dette vanskelig dog.

        • Carbomontanus · juli 12, 2014

          Kee
          vi har alltid hatt eplesaft fra Askim frukt og bærpresseri, men ved en anledning fikk jeg en dagsjobb på Alnabru, en særlig bedrift som gikk under kallenavnet «Saft Suse..» i krædse, og de skulle tappe opp og selge en overlagret og forestret og oxydert vare som smakte forferdelig. Det var kjent at eplesafta fra Askim var ikke god etter påske så man må ha drukket den opp før det. Alnabru bare dreit i sånt for de måtte antagelig tjene penger.

          Så ble jeg frelst borte i Connecticut og gikk igjennom REMA og fant en vare som heter Halmstad og holder ifølge boksen ca 4.5%. Og kan fra- rådes på hånlig vis i kategori med Alnabrus Saft Suse. Mens en annen vare Somersby som viser seg å være Carlsberg bryggerier og produseres i Estland og heter Doubble Press er hva jeg kan tilby kona mens jeg selv mer bruker Borgs viking- øl og Aass Bayer.

          Her må vi være nøye, for hvis varen er lite sukkerholdig i utgangspunktet så må den enten pasteuriseres eller fryses og drikkes i tide, alternativt kan den bruses men må da pjalles hurtigst ellers melder Halmstad og Alnabru-syndromet seg temmelig snart.

          Skvip er meget godt og det er sunt, men det må pjalles desto fortere.

          Husk det skal være friske epler som skal forfriske deg best ingen over ingen ved siden, og man sylter det ikke ned med overstadige mengder humle, og det inndampes og oppkonsentreres ikke.

          jeg fin- leste etikettene på Halmstad. Det er eplevin som er tynnet ut igjen med vann og tilsatt «stabilisator» og er så stygt overlagret. Helt grusomt.

          I ei kneipe under Akersbjerget var det ei svensk dame som serverte og de hadde en ypperlig svensk eplesaft på nivå med Askim. Og norsk gårdspresset hvor man er fintfølende og nøye og smaker seg frem er det aller beste man kan få tak i og muligvis også få til selv.

          Det er noe av vitsen med hvitvin og eplesaft og dessuten vannmeloner at det dekker et kalium- behov foruten viktige fruksyrer. Det er særlig kalium- krevende planter og brukes som medisin ved furtenhet og blærekatarr for eksempel.

          Og dessuten til jubel og fest. Lillelien og Holmenkollen og Fårikål og alt det der, da skal man ha rikelig med Askim også for hånden.

          lettøl og zero og sånt syns jeg er tull hvis man for eksempel skal kjøre bil. Det gode alternativet er at man heller skyller ting ned med eplesaft.

          • kee · juli 18, 2014

            Holder meg til eplebomsten når det gjelder eplejus- riktig handtering i forkant fra fruktlageret, pasteurisering og baginbox tapping har hittil fridd meg fra oksidasjonssmak og ekle estere. Alkoholholdig til salgs, se der må man innom polet. Egge cider produsert på chapagnemetode er et ofte godt valg. All oppsprita/karbonert/sukret/nedblanda eplevin på blikkboks er djevelens oppfinnelse og laget for de som ikke liker sider. På samme vis som en del pilsnere er for folk som ikke liker øl.

  5. viktste · august 18, 2014

    Hei. Har du en velprøvd oppskrift på rabarbara vin?

    • Simen Kvaal · august 18, 2014

      Hei! Rabarbravin er noe av det enkleste man kan lage. Jeg har brukt oppskriften i «Vinlegging som hobby» av Ole Strøm, se lenke til Nasjonalbiblioteket sin onlineutgave i artikkelteksten. Den ble god! Boken av Terry Garey inneholder også rabarbravinoppskrift, og den er meget lik. Problemet i Norge er at god vingjær er lite tilgjengelig. Jeg anbefaler nettbutikken humle.se. Kjøp feks. Lalvin 71 B eller champagnegjær, «Red star Pasteur Champagne». Det er ikke dyrt! Lykke til!

  6. viktste · august 19, 2014

    Hei igjen og takk for svar. Da tror jeg jammen jeg skal prøve meg på en rabarbravin. Jeg har brygget mye øl, men aldri vin… Jeg ser det står flere steder at rabarbraen bør høstes tidlig på sommeren pga. oksalsyre. Vil det bli problematisk å bruke rabarbra som er høstet nå? Og hvor mye tørrgjer bruker man til f.eks 10 liter lettvin?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s