Snikende klamhet, hoppende hygrometer

Klam varme i fuktig jungel. (kilde: Wikipedia, NepGrower)

Klam varme i fuktig jungel. (kilde: Wikipedia, NepGrower)

Vi har noen varme uker bak oss på Østlandet. Ikke bare har det vært hett. Enkelte dager har luftfuktigheten ligget tett opp i mot 100%. Selv om disse lumre dagene med fuktig luft kanskje ikke har sprengt rekorder på termometeret, er det likevel noe ved denne luftfuktigheten som gjør dagene ekstra klamme. T-skjorta blir gjennomvåt etter selv den minste utflukt fra fluktstolen, og selv en vifte har ikke den samme svalende effekten som på tørre dager. Det tar ikke lang tid før du ender opp naken på kjellergulvet med en pose frosne selskapserter på panna, bevende etter kaldere tider.

Og det er da, mens de kalde ertene langsomt bringer deg til bevissthet, at du stiller deg selv spørsmålet:

Hva er greia? Hvorfor føler vi oss mye varmere når luftfuktigheten er høy? Fordi svetting – vår venn i varmen – fungerer mye bedre i tørr luft enn i våt luft.

Konseptet bak svetting er enkelt. Når kroppen trenger avkjøling, skiller den ut svette. Svetten vil etterhvert fordampe, og for å gå over til dampform, trenger svetten energi. Denne energien tar svetten blant annet fra kroppsvarmen din. Du avgir dermed varme til svetten, og temperaturen på kroppsoverflata di går ned.

For at svetten skal kjøle deg ned på en effektiv måte, ønsker du at fordampningen skal skje så raskt som mulig. Og fordampningen vil forgå mye kjappere når luftfuktigheten er lav. Når luftfuktigheten nærmer seg 100% betyr det at lufta ikke har plass til å holde på stort mer vanndamp. Å få svette til å fordampe i fuktig luft blir omtrent som å forsøke å tørke kjøkkenglass med et dryppende vått kjøkkenhåndkle – det er svært lite effektivt. Og istedenfor å fordampe og avkjøle, vil svetten bli liggende igjen på kroppen din og gjøre deg klam.

Men hva med vifter? Eller vind? Hvorfor virker vind avkjølende? Hvis lufttemperaturen er lavere enn temperaturen i huden din er konseptet svært enkelt. Når du står stille, vil luftlaget rundt deg bli varmet opp, og du vil være omgitt med en tynn trikot av luft som du selv har varmet opp. Når det blåser, vil den varme lufttricoten erstattes av den kaldere lufta som blåser mot deg, og du vil kjøles ned.

Men vind kan virke nedkjølende selv om lufta er varmere enn kroppen din, for eksempel 40 grader. Igjen er det svettingen som slår til. Hvis du befinner deg et sted med lufttemperatur på 40 grader, vil fordamping av svette føre til at luftfuktigheten øker i den tynne trikoten med luft rundt kroppen din. Og når luftfuktigheten øker, vil fordampningen av svette gå tregere. Men hvis det blåser, vil den svettedampmettede lufttrikoten erstattes av ny, tørrere luft som vil gjøre det lettere for ny svette å fordampe og kjøle deg ned. Dette fungerer fint hvis luftfuktigheten er lav, slik at vinden bærer med seg tørr luft. Hvis luftfuktigheten er opp i mot 100%, vil ikke vinden gjøre det lettere for svetten å fordampe. Da vil den heller bytte ut lufttricoten din med varm luft, og vinden vil kunne ha en oppvarmende effekt. Denne effekten kan man merke i badstuer. Der er det gjerne svært varmt og svært høy luftfuktighet. Hvis du vifter rundt deg med et håndkle der, vil vinden som dannes kjennes alt annet enn avkjølende. Dermed vil bruk av vifter ha en begrenset effekt når det er svært varmt og luftfuktigheten er høy.

Derfor ønsker jeg alle medvarmefølsomme venner er sommer fri for flere av disse lumske, lumre dagene.

3 comments

  1. Carbomontanus · juli 16, 2014

    Jasså, varme og temperatur og fuktighet,…det har noe med klima å gjøre.

    Jeg fikk tilbake en blokkfløyte fra Peru, de er av Buxbom buxus sempervirens og skal være mettet med linolje. Det består vanligvis i vårt klima i minst 300 år. Men dette var Amazonas i Peru og hun sa at luftfuktigheten der er konsekvent 100 % Alt er dekket av en millimeter vann bestandig.
    Det var vokst en praktfull sopp ut av vindkanalen og ut på labiet, men slik sopp kjenner vi vel fra edelløvskogen i Norge når barken faller av veden på døde trær, da sitter den der mellom barken og veden i skogen i Norge også.

    Hva gjør vi med sånt? Jeg vet ikke annet enn propolis å falle tilbake på. Det er bienes metode, Choisest knopp- harpix mot sopp og bakterier. Propolis er noe giftig, i praxis så er det salicylsyre.

    Skal vi ha det adskillig giftigere så brukes carbolineum stenkulltjære. Tyri er også effektivt og temmelig giftig det også. Men vi tåler det sånn innimellom og av og til og på skinnet og med måte.

    Men søramerikanerne har sin egen måte. Fløytebambus. Av den lager de Quena, og røyker den så det ikke gror sopp og edderkopper inni, for sånne hule trær er jo eldorado for småkryp worldwide.

    Biene, Apis mellifera mellificia bruker propolis til å sikre bolet sitt og sikre hule trær der de bor mot å råtne for fort, worldwide.

    Gjær- stopp av diverse slag er av samme giftighets og stoffklasse. Man tager hva man haver, det bør man sannelig gjøre i klimaet.

    Den finere kvae er forresten choisest grankvae. Det er Stradivarii violinlakk. 0g kalles «varnish». Og så er det «Lerchenharz» venetiansk terpentin. Det er også stoffklassen «balsam».

    Apropos balsam og terpentin, i Holland brukte dama citronterpentin fra apoteket som myggolje på barna sine ute i myra der det kan være mye mygg og de skulle overnatte på datschaen. Og det var minst like effektivt som norsk myggolje. Og mot fluer, Citron- geranium i vindusposten.

    Citrus serrusann,…. har sitt eget fungistatiske og insekt-avskrekkende middel fra varme strøk. Sånt skal en vite når for eksempel malariaen er på fremmarsj.

    Nyeste malariamiddel når chinin svikter er kinesisk artemisia. Malurt og burot-familiren. Berømte og folkekjære, avskrekkende fungistatiske og bacteriostatiske midler. Burot, Artemisia vulgaris, er en av de 5 europeiske druide- planter og holder hexer og trollmenn / tillitskvinner og spinndoktorer og meglere og sånt unna bebodde strøk.

  2. Odd Busmundrud · juli 16, 2014

    I juli 1971 var jeg på sommerskole i kondenserte fasers fysikk ved McGil University i Montreal.Da fikk vi noen dager med temperaturer på 31-32 grader og litt over 100% RH: (Jada, jeg vet at luftfuktigheten ikke kan bli over 100%, men der var det lett yr hele tida, så det var faktisk mer vann i lufta enn det som kunne eksistere i dampfase). Da vennet man seg til å bevege sg langsomt utendørs. Jeg husker spesielt en av de italienske kursdeltagerne som nekte å forlate forelesningssalen for å spise lunsj. Han ville heller sulte enn å forlate et rom med AC. Det gjorde ikke saken bedre at vi var innkvartert på et studentinternat uten AC. Senere har jeg opplevd høyere temperatur enn dette, men i tørrere luft, og da var det mer levelig.

    • Carbomontanus · juli 25, 2014

      Busmundrud
      Nå har vi det veldig varmt og oppdager plutselig endel selvfølgeligheter som man glemmer, men jeg har jo lært det i Italia de gangene vi har vært der. Man skal bare ikke streve og mase under middagssola men da heller ta seg en siesta, og strev og mas og fest kan man heller ta om mårran og til kvelds. Da trenger man ikke air condition.

      Litt sånn bevissthet om hvordan det er og adekvate vaner og rutiner, ….. det er akkurat som med kulda. Ikke stå der og lide og fryse, men løp i kulda og ha deg hen i ovnskroken for å slappe av. Veden varmer minst 2 ganger osv. Det kommer folk hit fra varmere land og jeg må si det til dem: Neida vi er ikke så barske, vi tåler ikke den kulda. Man vil få gikt om man finner seg i sånt og driver og skal holde ut sånt. Få opp farta og gjør noe med det.

      I varmen må man vite å ha et kjølig sted å trekke seg tilbake i når det er som værst, og strev og kjas må man henlegge til tider på døgnet da det er kjøligere.

      Dyra gjør det sånn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s