Oslo bør arrangere de Akademiske Leker i 2022

Logoen til Human Genome Project - et godt eksempel på den typen tverrfaglig topp-prosjekt som et AL kan gi startskudd til.

Logoen til Human Genome Project – et godt eksempel på den typen tverrfaglig topp-prosjekt som et AL kan gi startskudd til.

Motstanden mot en norsk OL-søknad i 2022 ser ut til å øke. Samtidig er det mange som ønsker de positive effektene et stort, internasjonalt arrangement ville hatt for vertsbyen. Her er et alternativ: Oslo bør søke om å få arrangere AL 2022 – de internasjonale Akademiske Leker. 

Et Oslo-AL vil, i tillegg til å bli en folkefest uten like, styrke næringslivet i regionen, sikre Norges fremtid etter oljen, og sette byen på det internasjonale kartet.

Kunnskap som konkurranse

Utvikling av kunnskap er like kompetitivt som idrett. Grunnforskere kniver om gode, nyskapende ideer, om midler til å utvikle dem, og å være først ute med å gjøre kunnskapen kjent. Gründere og oppfinnere kappes om å ta kunnskap i bruk, utvikle produkter og få dem til markedet.

Å bli best innen akademiske grener krever finpussede ferdigheter på nivå med å prestere på toppnivå innen internasjonal idrett – minst.

I det siste har også de akademiske ferdigheters publikumspotensial blitt oppdaget. Suksesser som Myhtbusters og TED Talks viser den enorme interessen for godt formidlet kunnskap. Godt eksponerte konkurranser som Hele Norge Baker og den årlige utviklingen av ny influensavaksine, viser at potensialet for kompetitive begivenheter også er stort.

Her er det de internasjonale Akademiske Leker, og den Internasjonale Akademiske Komité (IAC), kommer inn.

Hva er de Akademiske Leker?

Likheten med OL er sterke. Et AL foregår som en lang serie med konkurranser, innen både teoretiske og anvendte grener. På forhånd holdes nasjonale kvalifiseringer, ved universiteter og kunnskapsbaserte bedrifter i alle verdens land. Strenge AL-krav settes av IAC, og komiteen har et sterkt program for å hindre fusk og uetisk forskning.

AL-konkurransene ligner idrettsarrangement. Slik man i en alpint trekker opp en ny trasé ned den aktuelle bakken, settes det i et AL opp aktuelle problemstillinger for lagene. Innen medisin kan det være å utvikle en behandling for en spesielt gjenstridig sykdom, eller å få på plass en vaksine mot et nyoppdaget virus. Praktisk materialforskning kan få i oppdrag å forbedre en lovende type solceller eller superledere. Innen rent teoretiske grener, som kvantefysikk eller kosmologi, kan man kappes om å få nye universmodeller til å passe med observasjoner.

Økonomi, humaniora og samfunnsvitenskap er også representert. Økonomer kan få som utfordring å finne forbedrede systemer for internasjonal handel. Jurister kan bli bedt om å løse utfordringer rundt et kvotesystem for CO2-utslipp. Språkvitere kan få i oppdrag å på best mulig måte ivareta for ettertiden et døende, afrikansk stammespråk. Mulighetene er enorme, kun begrenset av fantasi og vilje til investeringer i infrastruktur.

Under veis i AL kan et internasjonalt publikum følge utviklingen av nye ideer. FOU-status presenteres jevnlig for TV-kameraer og kommentatorer. Som i en cup skrelles lagene av etter hvert – først på idé-stadiet i en innledende runde, deretter ved evaluering av stadig mer utviklene, konkrete resultater.

 AL er et løft for vertsbyen

Vertsbyen for et AL må, i likhet med en OL-by, stille med deltarkerlandsby og infrastruktur for et stort antall besøknde. I stedet for store idrettshaller, hoppanlegg og løyper, må det ved et AL i stedet utvikles laboratorier, bibliotek, auditorier, og scener med det aller nyeste innen audiovisuell showteknologi. Slik er noen trekk ved AL nærmere det folkekjære Melodi Grand Prix, enn det tidvis utskjelte OL.

Oslo er den perfekte AL-arrangør. I bunnen har vi et sett med sterke, internasjonale kunnskapsinstitusjoner. Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo- og Akershus, BI og Rikshospitalet er en god kjernegruppe, men mange fler kan melde seg på. Vi har også en grunnleggende infrastruktur innen scener og arenaer, selv om utvidelser her vil trengs.

Imidlertid har vi et etterslep innen både bygging og vedlikehold av laboratorier, Sentra for fremragende forskning, og undervisningslokaler etter moderne standard. Investeringene rundt et AL i 2022 vil kunne hente inn mye av dette, og samtidig etablere ny infrastruktur som kan utnyttes av norske forskere i flere tiår etter selve arrangementet.

AL gir nasjonalt utbytte 

Hovedeffektene av et AL er utvikling av ny kunnskap, løsning på presserende globale utfordringer, og ytterligere skjerping av de aller beste forskerhodene internasjonalt. Synergieffektene for vertsbyen ved et AL er turisme, et oppsving for lokal akademia både innen interesse og infrastruktur, og rekruttering til kunnskapsutdanninger.

Som en ekstra gulrot gir IAC vertsbyen førsterett til å kommersialisere AL-kunnskapen. På lang sikt bidrar AL derfor også til å sikre en bærekraftig økonomi i regionen.

Alt ligger til rette for en norsk AL-søknad for 2022. Det eneste som trengs er visjoner, nasjonal støtte, og en stortigsgaranti om tilstrekkelige investeringer. Nå som det ser mørkt ut for et Oslo-OL, burde vi opplagt vurdere å søke AL i stedet.

Innrømmelse: Per i dag eksisterer hverken arrangementet AL, eller noen Internasjonal Akademisk Komité. Dersom det likevel skulle dukke opp en potensiell vertsby for et AL i 2022, vil det sette fart i opprettelsen av begge deler. Alle de nevnte positive effektene ved arrangementet er høyst reellle. Og som en bonus: Med en slik søknad vil Oslo i fremtiden kunne få samme rolle for kunnskap, som Olympia har for idretten. 

Hva venter vi på?

(Enig? Uenig? Kommentarfeltet er åpent. Del gjerne innlegget, så får vi fart på debatten.)

15 comments

  1. Odd Busmundrud · august 4, 2014

    Det ville være en god oppfølging av det pågående sjakk-OL. Utgiftene til et vinter-OL er anslått til omtrent det samme som Kunnskapsdepartementets samlede årsbudsjett. Landet ville utvilsomt få mer igjen over tid ved å bruke vinter-OL-pengene til å arrangere et AL 2022

    • Bjørn H. Samset · august 4, 2014

      Enig, erfaringen med sjakk-OL gjør oss enda mer skikket som nasjon. (Oslo kan vel ikke ta æren for akkurat det, men vi kan vel lære… 😉

  2. Kjell Arne · august 4, 2014

    Dette støtter jeg 100% – og forslaget bør løftes opp til ledende politikere – kanskje via kunnskapsminister (vi har fortsatt det?)

    I 2022 – har etterfølgeren til Curiosity fra NASA rullet rundt på Mars siden 2021 og utført geologisk kartegging i dyben av Mars-overflaten med hjelp av norskutviklet teknologi (RIMFAX) som en av de eneste ikke-amerikanske instrumenter:
    http://www.nrk.no/viten/norsk-utstyr-pa-mars-1.11858687

    • Bjørn H. Samset · august 4, 2014

      Takk for støtten 😉 Jeg tweetet forslaget til nevnte minister, men han har (i skrivende stund) ikke svart. Me får sjå…

  3. Bjørn Bernstein · august 4, 2014

    Bra forslag! Jeg har tidligere tatt til orde for å drøye med å arrangere vinter OL til 2052 i Oslo, 100 år etter forrige gang. Med 12-15 store vinter idrettsnasjoner blir det en grei fordeling. (Nå er jo ikke 2052 et OL år fordi komiteen rotet det til i 1994, men det kan vi sikkert få justert på.

  4. stigjas · august 4, 2014

    Dette virker lovende. Likte godt at dette inkluderer også de «myke vitenskapene». TIlrettelegging for tilskuere og media tror jeg det må tenkes litt mer på.

    • Bjørn H. Samset · august 4, 2014

      Sistnevnte har du nok rett i. Forbered deg på å bli hentet inn til et advisory board når planleggingen starter for fullt.

  5. stigjas · august 4, 2014

    Reblogged this on Arnesens skriblerier and commented:
    Dette hadde vært spennende å få realisert.

  6. rationor · august 4, 2014

    Jeg er 100% sikker på at disse lekene ikke har et IOC-lignende pampevelde å forholde seg til. Bruker GJERNE skattepenger på dette.

  7. Jostein Riiser Kristiansen · august 4, 2014

    Forskningsinfrastruktue er vel å bra, men er usikker på om det forskningen trenger er enda mer konkurranser med kortsiktige, kvantitative og forhåndsdefinerte mål og kriterier. Men vi kan jo kanskje tenke oss at konkurransen kan strekke seg over la oss si femti år?

    • Bjørn H. Samset · august 4, 2014

      Jeg er tilsvarende usikker på om normalt sunne aktiviteter som løping og svømming, samt artige barnesysler som å leke med ball og sparke dem mot et mål, trenger alle disse internasjonale, rådyre konkurransene med kortsiktige, kvantitative og forhåndsdefinerte mål og kriterier (les: bigger, better, faster, more). Men sånn er det nå en gang blitt. Så – if you can´t beat them, become them – only better. 😉

  8. kee · august 11, 2014

    Et hvert AL med respekt for seg selv må da ha en inflasjon i konkurranser. Tillat meg å foreslå et par:
    1 Utvikling av ammonium/nitratfangst i vannbaserte kloakkrensesystemer med tanke på utnyttelse i landbruket. Livesendinger med iSmell utvikles samtidig av kringkasteren.
    2 Utvikling av et fungerende i rad ugrasfjerningssystem. Grenen er kanskje litt omdiskutert da den vil slå noe negativt ut hos fysioterapeuter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s