Bokanmeldelse: Knut Braas «Den fjerde tjeneste»

Braa-fjerde-tjenesteDette er en annerledes anmeldelse av Knut A. Braas «Den fjerde tjeneste.» Fokus er ikke så mye på handlingen som på teknologien som er en sentral del i boka. Boka er en fantastisk spennende thriller fra 2012 som bare blir mer og mer aktuell i en verden der NSA viser seg å avlytte mye mer enn de fleste har trodd og der News of the World er tatt i å ha lurt seg inn på kjendisers telefonsvarere.

Boka har fått god kritikk og kan klart anbefales. Jeg syntes nok kanskje den hadde et litt forvirrende persongalleri, men kanskje det bare var meg som ble distrahert av alle den spennende teknologien for sporing og avlytting som finnes i boka.

Det er tøft gjort av forfatteren å bevege seg inn på et område med så mye tekniske detaljer. Jeg skal ærlig innrømme at det heller ikke er så lett å vite hva som er mulig og hva som er fantasi her. La meg likevel ta sjansen og forsøke meg på en vurdering av seks teknologier som er nevnt i boka. Så får heller kyndige lesere korrigere meg om jeg trår litt feil her og der.

1024px-GPS_Receivers_2007

Litt gamle GPS-mottakere (Kilde: Wikipedia)

1. Sporing av GPS-navigator. «GPS-en din er et nyttig verktøy for deg og for overvåkerne dine. Den registrerer ikke bare veien du plotter inn, men er også en slags sporing av hvor du befinner deg til enhver tid. Og det spiller ingen rolle om den er påslått eller ikke.» (side 94, lignende på side 95 og 193).

Det finnes to typer posisjonerings-systemer: Bruker-sentrerte og infrastruktur-sentrerte – ut fra om det er brukeren eller nettverket som får vite posisjonen til brukeren/objektet. GPS er i utgangspunktet bruker-sentrert. GPS-satellittene sender ut sine kodede pulser og kan ikke motta noe fra deg. Derfor kan ikke satellittene – nettverket – overvåke deg. Det er bare GPS-navigasjonsenheter, altså brukeren selv, som får vite posisjonen.

For at andre skal få vite den må din enhet sende den ut. Det kan skje i en smarttelefon som kan sende din GPS-posisjon over 3G-nettet. Men en ren GPS-navigator har ingen sender og kan derfor ikke uten at den er manipulert med, være noe hjelpemiddel for en overvåker.

2. Overvåkning av passiv RFID. «Radio Frequency Identification var siste nytt innen overvåkning. … Det geniale var at de ikke brukte strøm. … Senderne hadde kort rekkevidde, men overvåkerne løste det ved å bygge en infrastruktur av RFID-lesere som overlappet hverandre. Slik man bygget mobilmaster.»  (side 162). Passive RFID-brikker er slike som vi har i adgangskontrollsystemet i informatikkbygget på UIO. De virker ikke hvis kortet mitt ligger i lommeboka, jeg må ta kortet helt ut og ta det helt inntil leseren for å få respons.

Det er nok likevel fint mulig å lese RFID på en meter eller to og jeg har hørt om systemer som kan lese av slike brikker på opptil 15 meter. Likevel ville det ha blitt litt av en jungel av RFID-lesere i landet om det var bygget ut en slik massiv infrastruktur. Den ville i hvertfall ikke bli usynlig!

1024px-Bluetooth_headset

Bluetooth trådløs mikrofon (Kilde: Wikipedia)

3. Laser-avlytting av bluetooth. «En laser har avlyttet bluetoothen og tapet alt vi har snakket om den siste halvtimen» (side 234). Den det gjelder har gått med bluetooth-mikrofon på seg (side 224), men ikke vært i noen samtale via mobiltelefon. Her antas det at bluetoothen videresender alt uansett. Men hadde den gjort det, ville det lille batteriet fort ha gått tomt for strøm. Det er jo endel av bluetooth-standarden at den bare aktiveres når det er behov, ellers er den passiv og bare lytter etter anrop fra andre enheter. Nå kan jo dette sikkert manipuleres, men jeg har vanskelig for å se hvordan det kan skje uten å bryte krypteringen i bluetooth.

Enda større vanskeligheter har jeg med å se for meg at en laser kan avlytte en bluetooth som jo, hvis den er aktiv, sender på det ulisensierte 2.4 GHz-båndet. Det er jo en helt annen teknologi enn laser, da dette er mikrobølgefrekvenser. Det er det samme som bl.a. trådløse nettverk og mikrobølgeovner bruker og så langt fra laserlys, enten det er synlig eller infrarødt, som en kan komme.

Geostasjonær satellittbane for kommunikasjon og lavhøyde-bane for overvåking (Kilde: NOAA)

Geostasjonær satellittbane for kommunikasjon, avstand 36000 km, og lavhøyde-bane for overvåking (Kilde: NOAA)

4. Telefonavlytting via satellitt. «Før måtte vi kople oss inn på telefonlinjen din. Nå går samtalene via satellittene og vi plukker dem opp» (sitat fra side 93). Det tar omtrent 1/4 sekund for et radiosignal å gå fram og tilbake til en geostasjonær kommunikasjonssatellitt og det dobbelte før du hører svaret fra din motpart. Dette er kjempelett å høre fordi det er så plagsomt under en samtale. Det er årevis siden jeg har hørt det på samtaler til USA. Det er mulig internett-trafikk fra et kontinent til et annet kan gå over satellitter, men telefonsamtaler gjør det definitivt ikke lenger. De går på undersjøiske fiberoptiske kabler. Det forhinder nok ikke at samtaler kan avlyttes, men forklaringen er i hvert fall en helt annen.

5. Laseravlytting 10 km unna. «De lå om natten og laseravlyttet mennesker opptil ti kilometer unna» (side 41). Er dette virkelig mulig? Den første kjente slike avlyttingen var av den amerikanske ambassaden i Moskva på 40- og 50-tallet. Da ble det plassert en passiv resonator inne i rommet som vibrerte i takt med lydbølger fra de som snakket. Den ble avlyttet med en fokusert radiostråle. Les gjerne den spennende historien om The Thing og dens skaper Léon Theremin, han som er mest kjent for musikkinstrumentet.

Theremin var også den første som gjorde avlytting med lys. Da må laseren reflekteres fra noe som vibrerer i takt med lyden, f.eks. et vindu. Men på ti kilometers hold, da treffer jo laserlyset så mye annet også, så den lille delen som moduleres av talen vil vel helt forsvinne? Det må i hvertfall være et ett-glass vindu og laseren må nok sendes helt vinkelrett på vinduet. Jeg synes likevel det høres tvilsomt ut at signalet skal bli så godt at man kan høre hva som sies på en slik avstand, men skal ikke helt avvise det.

CIA luftfoto av Osama bin Ladens skjulested i Abbottabad (Kilde: Wikipedia)

CIA luftfoto av Osama bin Ladens skjulested i Abbottabad (Kilde: Wikipedia)

6. Satellittbilde hvert minutt. «Han visste at NSA-satellitter tok bilder over de store byene hvert sekstiende sekund» (side 249). De fleste sivile jord-observasjonssatellitter ligger på 6-800 km høyde og bruker omtrent 100 minutter på et omløp rundt jorda. Militære satellitter kan nok gå en del nærmere for å se bedre, men de vil måtte bruke energi på å skyte seg ut regelmessig fordi luftmotstanden drar dem innover. Det militære kan sikkert betale for slike systemer om det er viktig nok.

Men et nytt bilde hvert minutt? Hver satellitt har en by i synsfeltet i ca 10 minutter, så det betyr omtrent 10 satellitter spredt rundt i samme bane. Men i tillegg må hele jorda dekkes, så tallet må vel ganges med 10 eller mer. Dette blir minst 100 spionsatellitter. Det er jo mulig, men det er ikke noe billig prosjekt. Jeg tror vel det er mer realistisk med en god del færre satelitter med energikilder ombord som styres inn mot interessante områder etter behov. På den måten kan en kanskje få et bilde hvert minutt av spesielle områder, de store byene som det står. Så jo, hvis det prioriteres høyt nok er det mulig. Men i dag er det vel overvåkningsdroner som er det realistiske og mer kostnadseffektive alternativet.

Jeg ender opp med å mene at de fire første fantastiske teknologiene ikke kan stemme, nr 5 virker usannsynlig og nr 6 er nok mulig hvis en har nok satellitter og de får tid til å komme i rett posisjon først, men at droner nok er bedre.

Kanskje er det ikke noe poeng å lese en skjønnlitterær bok på den måten jeg har gjort her. Det blir rett og slett gale kriterier å vurdere ut fra. Men på den annen side så inviterer jo så detaljerte beskrivelser til det. Jeg falt i hvert fall for den fristelsen.

Og da blir det nærliggende å mene at også forfatteren har falt for en fristelse. Nemlig det å legge mer i disse teknologiene enn det er grunnlag for. Men les gjerne den spennende boka – jeg anbefaler den som spenningslitteratur. Men det skader jo ikke å ha i bakhodet at det nok er lagt endel til for at plottet, eller skal man heller si konspirasjonsteorien, skal fenge enda mer.

2 comments

  1. Kjell Ingvaldsen · august 7, 2014

    Med andre ord en bok trygt innenfor de gamle gode litterære genrene «overdrive hva teknologien kan» og «oppdiktede konspirasjoner».

    Kjell Ingvaldsen

  2. Sverre Holm · august 7, 2014

    Litt udiplomatisk sagt kanskje, men ja du har helt rett!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s